Eksen har kjøpt seg hus med kjæresten

[Babette]

Ungdommer på 17 bør få lov å komme og gå som de vil, og føle at de alltid er velkommen i begge hjem til enhver tid.

Og de færreste i den alderen har sansen for å planlegge. De er gjerne impulsive, og tar ting på sparket.

Det er også forståelig at hun vil slippe å velge mellom foreldrene når det gjelder bosted.

Så i dette tilfellet forstår jeg datteren bedre enn foreldrene.

Jeg begynner visst å gå i barndommen.

[flisa]

Ungdommer på 17 bør få lov å komme og gå som de vil, og føle at de alltid er velkommen i begge hjem til enhver tid.

Og de færreste i den alderen har sansen for å planlegge. De er gjerne impulsive, og tar ting på sparket.

Det er også forståelig at hun vil slippe å velge mellom foreldrene når det gjelder bosted.

Så i dette tilfellet forstår jeg datteren bedre enn foreldrene.

Jeg begynner visst å gå i barndommen.

Pøsh - tilogmed jeg på 42 år tror jeg er velkommen hos mamma og pappa nårsomhelst...hehe

[favn]

Neida, de ringer og sier at nå kommer jeg for å hente det og det, de spør ikke, de sier at de kommer.

Så kommer de da, henter det de skal hente, prater litt, koser litt, og går tilbake til den foreldren som har ansvaret den uka.

Jeg skjønner ikke at det skal være så plagsomt. Det fungerer fint for oss.

De ringer forresten ikke bare når de vil komme innom, de ringer ellers også, så vi prater omtrent daglig uansett.

Jeg sier aldri nei når de ringer, men jeg liker å vite at de er på tur. Inngangsdøra vår går rett inn i stua, de kan plutselig stå der og avsløre at jeg holder på å pakke inn en pakke til dem....

Men hvordan ville du gjort det hvis de bodde permanent hos deg? Da hadde de jo gått inn i huset nårsomhelst...

[Babette]

Pøsh - tilogmed jeg på 42 år tror jeg er velkommen hos mamma og pappa nårsomhelst...hehe

Ja, det har jeg også alltid tatt for gitt. Men mine var heldigivis ikke skilt.

[Gjest lanterne]

Neida, de ringer og sier at nå kommer jeg for å hente det og det, de spør ikke, de sier at de kommer.

Så kommer de da, henter det de skal hente, prater litt, koser litt, og går tilbake til den foreldren som har ansvaret den uka.

Jeg skjønner ikke at det skal være så plagsomt. Det fungerer fint for oss.

De ringer forresten ikke bare når de vil komme innom, de ringer ellers også, så vi prater omtrent daglig uansett.

Jeg sier aldri nei når de ringer, men jeg liker å vite at de er på tur. Inngangsdøra vår går rett inn i stua, de kan plutselig stå der og avsløre at jeg holder på å pakke inn en pakke til dem....

Så barn som bor kun i ett hus kan ikke overraske mor med pakke??

Herregud du er jo helt vanvittig. Ringe og si fra, det er da på kanten til å være sykt. Militær displin der i gården skjønner jeg.

Det du ser på som en overveldende hinder for ditt liv, er det som er helt vanlig når man får barn. Har du tenkt på det??

Barn kommer og går i huset de bor i, og der bor jo mor og far også vanligvis. Skal de nektes det da? Ringe på før de går inn? Herregud!

[Gjest lanterne]

Pøsh - tilogmed jeg på 42 år tror jeg er velkommen hos mamma og pappa nårsomhelst...hehe

Ja, jeg ringer ikke først, eller ringer på når jeg drar "hjem" til mor og far. Banker kort på og jumper inn. Hadde ikke akkurat følt meg velkommen der om jeg MÅTTE ringe først. Og jeg har ikke bodd der på 10 år...

[Gemini]

Ja, jeg ringer ikke først, eller ringer på når jeg drar "hjem" til mor og far. Banker kort på og jumper inn. Hadde ikke akkurat følt meg velkommen der om jeg MÅTTE ringe først. Og jeg har ikke bodd der på 10 år...

Jeg har såpass respekt for mine foreldres privatliv at jeg aldri ville ramlet rett inn uten å enten ringe først. Det kan jo være at det ikke ALLTID passer at jeg kommer innom...

[Gjest lanterne]

Jeg har såpass respekt for mine foreldres privatliv at jeg aldri ville ramlet rett inn uten å enten ringe først. Det kan jo være at det ikke ALLTID passer at jeg kommer innom...

Det er dine foreldre... De merker jo at jeg kommer, hører bilen, hører meg i trappa, de har 5 minutter på å komme i orden om det trengs.

men uansett, unger som BOR hjemme bør da ikke sifra før de kommer, det er da helt tragisk.

[Knotten]

Hmmm, akkurat den uforutsigbarheten tok vi tak i med en gang. Vi bor i samme borettslag så det lå naturlig for at barna (8 og 16 år)gikk inn og ut begge plassene om hverandre. Vi har derfor vært "strenge" på at når barna er hos meg så er de bare her, og når de er hos pappa så er de bare der. Det er tillatt å komme innom for å hente ting, men da skal det ringes på forhånd.

Med to forelskede foreldre med partnere på hver sin side er det ikke gitt at situasjonen hjemme er sånn at et barn med nøkkel plutselig kan stå i rommet hvor det "koses" når man egentlig er "alene hjemme".

Jeg har alltid sett på det som positivt at skilte foreldre velger å bosette seg nær hverandre, jeg, nettopp på grunn av ungenes mulighet for å nå dem begge i løpet av dagen - når det måtte passe ungene!

Tror derfor jeg ville velge uforutsigbarheten fremfor den metoden dere har valgt. Eller kanskje jeg ville ha dratt den enda lenger; Meldeplikt for mor; Beskjed på ei tavle i gangen om at jeg var på kino og tilbake da eller sånn - selv om ungene i utgangspunktet var hos faren.

Jeg føler at man som foreldre har tatt på seg å være på stand-by for ungene til enhver tid. Før eller senere trenger de det ikke lenger, og da vil det naturlig blir mer rom for egenaktiviteter og selvstendig tid.

Imidlertid ser det ut til at veldig mange skilte foreldre fort ser ut til å glemme hvordan det er å aldri ha ungefri!

[Åsemor]

Jeg har alltid sett på det som positivt at skilte foreldre velger å bosette seg nær hverandre, jeg, nettopp på grunn av ungenes mulighet for å nå dem begge i løpet av dagen - når det måtte passe ungene!

Tror derfor jeg ville velge uforutsigbarheten fremfor den metoden dere har valgt. Eller kanskje jeg ville ha dratt den enda lenger; Meldeplikt for mor; Beskjed på ei tavle i gangen om at jeg var på kino og tilbake da eller sånn - selv om ungene i utgangspunktet var hos faren.

Jeg føler at man som foreldre har tatt på seg å være på stand-by for ungene til enhver tid. Før eller senere trenger de det ikke lenger, og da vil det naturlig blir mer rom for egenaktiviteter og selvstendig tid.

Imidlertid ser det ut til at veldig mange skilte foreldre fort ser ut til å glemme hvordan det er å aldri ha ungefri!

Når man bor sammen er det vel aldri noe problem å ta seg en tur ut og stole på at den andre forelderen tar ansvar hjemme.

[Knotten]

Når man bor sammen er det vel aldri noe problem å ta seg en tur ut og stole på at den andre forelderen tar ansvar hjemme.

Når man bor sammen med en som er ukependler, så er det nok det.

Men det var jo ikke poenget, egentlig, men snarere at ungene nårsomhelst dumper inn av døra og at man aldri kan regne med å være "alene" hjemme.

[Gjest papirtiger]

Det er dine foreldre... De merker jo at jeg kommer, hører bilen, hører meg i trappa, de har 5 minutter på å komme i orden om det trengs.

men uansett, unger som BOR hjemme bør da ikke sifra før de kommer, det er da helt tragisk.

Å se en sak fra to sider er ikke hva du er best på kanskje..?

Jeg ville ikke synes det var greit om mine foreldre bare plutselig stakk innom, selv om jeg fikk 5 minutter advarsel. Rimelig sikker på at det gjelder andre vei også...

[Knotten]

Å se en sak fra to sider er ikke hva du er best på kanskje..?

Jeg ville ikke synes det var greit om mine foreldre bare plutselig stakk innom, selv om jeg fikk 5 minutter advarsel. Rimelig sikker på at det gjelder andre vei også...

Ville du ikke? Det synes jeg er naturlig, gitt, her stikker alle innom alle.

Vi kjenner hverandre så godt at om jeg står i pysj med morras-sveis så spiller det da ingen verdens rolle..

[Gjest lanterne]

Å se en sak fra to sider er ikke hva du er best på kanskje..?

Jeg ville ikke synes det var greit om mine foreldre bare plutselig stakk innom, selv om jeg fikk 5 minutter advarsel. Rimelig sikker på at det gjelder andre vei også...

Det er en stor forskjell da. De har ikke bodd i huset ditt, du har bodd i deres, har rommet ditt der osv.

Men uansett så var da temaet her unger som FORTSATT bor i huset.

Det er vel ikke slik at om en skiller seg så skal en slippe å bry seg med ungene mer??

[Velouria]

Jeg deler hus med eksen jeg, vi kommer sikkert ikke til å gjøre det bestandig, men vi kommer alltid til å bo i nærheten av hverandre. Nettopp for at ungene skal kunne komme og gå når de vil, selvom vi vil ha hovedansvaret hver vår uke.

Du kan jo bare gå ut og være borte noen netter du uten at datteren din vil lide noen nød, hun er 17 år. Hun klarer seg selv.

[flisa]

Ville du ikke? Det synes jeg er naturlig, gitt, her stikker alle innom alle.

Vi kjenner hverandre så godt at om jeg står i pysj med morras-sveis så spiller det da ingen verdens rolle..

samme her - de får ta det som det er

[flisa]

Jeg har alltid sett på det som positivt at skilte foreldre velger å bosette seg nær hverandre, jeg, nettopp på grunn av ungenes mulighet for å nå dem begge i løpet av dagen - når det måtte passe ungene!

Tror derfor jeg ville velge uforutsigbarheten fremfor den metoden dere har valgt. Eller kanskje jeg ville ha dratt den enda lenger; Meldeplikt for mor; Beskjed på ei tavle i gangen om at jeg var på kino og tilbake da eller sånn - selv om ungene i utgangspunktet var hos faren.

Jeg føler at man som foreldre har tatt på seg å være på stand-by for ungene til enhver tid. Før eller senere trenger de det ikke lenger, og da vil det naturlig blir mer rom for egenaktiviteter og selvstendig tid.

Imidlertid ser det ut til at veldig mange skilte foreldre fort ser ut til å glemme hvordan det er å aldri ha ungefri!

Helt enig - det bør ikke være vanskeligere å stikke innom ens eget hjem enn det er hos kamerater!

[flisa]

Når man bor sammen er det vel aldri noe problem å ta seg en tur ut og stole på at den andre forelderen tar ansvar hjemme.

En 17-åring trenger jo ikke akkurat barnevakt om mor stikker på kino?!?!?!?!

[flisa]

Men hvordan ville du gjort det hvis de bodde permanent hos deg? Da hadde de jo gått inn i huset nårsomhelst...

Da fikk de gå pakkelause

[Åsemor]

En 17-åring trenger jo ikke akkurat barnevakt om mor stikker på kino?!?!?!?!

Hehe, nei absolutt ikke.

Det jeg mener er at hvis man er alenemor, er man visstnok jævlig kravstor hvis man vil ha litt tid alene og for seg selv innimellom. Er man to om barna, er det helt greit å få litt tid for seg selv.