Eksen har kjøpt seg hus med kjæresten

[Gjest måneogsol]

Ja, og flisa er typisk en av de unge og naive dolerene he, he!

Hvis en 70-åring ser på det så

[Gjest måneogsol]

Men om man forelsker seg i en annen, noe sikkert de fleste gjør i løpet av livet. Skal man da gjøre det slutt på dagen, og løpe etter den andre? Med den holdningen din er det jo ikke rart du ikke får et forhold til å vare...

Det står ikke et ord om mine forhold i mine innlegg så den kan du spare deg. Jeg har lest en del litteratur, ikke bare sukkersøte romaner som du har. Litteratur handler om livet. I tillegg jobber jeg med mennesker og slike fordomsfulle individer som deg er de som ligger nærmest en eller annen form for livskrise.

De som setter likhetstegn mellom privatliv og knulling pleier å tenke med kjønnsorganene alene. Og ja det er riktig de har ikke noe med kjærlighet å gjøre.

[Gjest måneogsol]

Huff og huff, den som vil misforstå alt greier det ser jeg...

"1 skyldi i det selv fordi man burde skjønt ting og tang for lenge siden..."

Man er nok indirekte litt skyld i det, for tydeligvis savner manen noe der han er, og søker det utenfor. Ikke alltid noe å gjøre noe med, men kan nok være det. Her kommer igjen det med å ta hverandre for gitt inn. Mange gjør det etter noen år sammen. Skummelt.

"når man da ikke skjønner dritten så er man dårlig menneskekjenner."

Ja, det vil jeg si. For han bryter neppe dagen etter han har truffet en ny liksom. Litt kommuniksajon har man vel, eller burde ha? Og signaler? Igjen, ta noen for gitt, ikke bry seg om hva den andre tenker og gjør, eller dens behov.

"Hvor ung er du egentlig?"

29

"Din teori skjærer helt mot rimelig mye jeg har sett og opplevd oppetter årene."

Og den teorien er?

29 er ungt og naivt. Da forstår jeg innleggene dine. Skriver ikke et ord mer til deg før du begynner å forstå litt av livet. Hva i alle dager har du å tilføye til en bekymret tenåringsmor? Ingenting, nøyaktig ingenting mer enn en treåring ville hatt. Skal gjerne snakke med deg om ca. tyve år og se om ikke det er en annen låt i pipa. Du har nok ikke vært over tyve år i et forhold, sannsynligvis ikke over ti engang. Du er representativ for den unge generasjonen i Norge som er oppdratt til å vite alt, og tror de forstår alt. Og bomm så kommer smellen........ Ganske mange ufordragelige unge mennesker som er vant til å diskutere alt ihjel, og glemmer respekt for erfaring.

[Gjest måneogsol]

Jeg kjenner mange som har blitt bedratt, og jeg har blitt det selv.

Menneskekjenner...hmmm...ingen av oss blir nok 100% det noen gang.

Om en forhold er surt, ja, selvsakt ser/skjønner/vet man det...men en kan ikke dra lasset alene.

Den som savner noe i forholdet må selsakt også ha interesse for å finne det igjen, hjelper ikke om bare en av dem ber, spør, vil prate osv.

Og skal man tro at så fort det er uggenhet i et forhold så går mannen ut og er utro?

Tror vi er rimelig enige - bør iallefall være det - om at et forhold funker ikke pga. en, men to personer.

Om en er aldri så mye menneskekjenner, eller aldri så villig til å få det til å funke så er det nyttesløst om ens partner ikke vil det i like stor grad.

Det at du er så bombastisk i dine utalelser får meg til å tro at du ikke har sååå mye livserfaring.

Jeg er 36 og har levd lenge nok og opplevd mye nok til å ikke tørre å være for sikker i min sak, for en sak har somregel flere nyanser av farger, det er svært sjelden svart/hvit.

Om du mener det samme og jeg misforstår din måte å skrive på så beklager jeg det.

Men jeg mener fremdeles du er for krass i dine utalelser. Det går å få frem sin egen mening uten å tråkke andre ned.

Det er vel ganske mange som ikke kjenner seg selv engang.

[Gjest måneogsol]

Både du og din eks har nye samboere?

Pass på og bruk prevensjon da, siden det tydeligvis kom som lyn fra klar himmel forrige gang mannen din fant en annen.

Du trodde jo du var lykkelig da også eller?

Mange mennesker ønsker seg barn, og får det uten å være i fast forhold. Ingenting tyder på at de barna ikke har det minst like bra som andre barn. Det å mene at det ikke går an å få barn uten at forholdet varer livet ut har en gammeldags og konservativ holdning. Det er for såvidt i tråd med regjeringens politikk, men det blir forhåpentligvis snart en annen regjering.

[Gjest måneogsol]

Min lykkesky? Jeg bare sier at jeg kommuniserer med min mann, at jeg vet om det blir brudd før dagen det skjer evt. Men tror neppe det skjer med det første.

Hvilket problem har du? Misunnelig?

Misunnelig er jeg neppe uten å vite mer om fakta. Det ville blitt temmelig sprøtt å være misunnelig på noen ord på internett. Bare fortsett å kommunisere med din mann, men la være å tro at du er noe helt spesielt flinkere enn alle andre rundt deg. Du har vel forstått at jeg er mye eldre enn deg og å bli ung igjen har jeg ikke lyst til.

[Gjest måneogsol]

Hvis foreldrene gjør en ny date til noe veldig spesielt og hemmelig, ja da synes sikkert barna det er nettopp det og.

Er de helt coole og naturlige rundt det så er barna det og.

Virker som noen mener barn er en gjeng helt hjernedøde skapninger, som må "skjermes" for alt mulig...

Javel så den gangen du skilles så kommer du til å date i hytt og pine med barna rundt deg. Det å blande sammen foreldre-barn forhold og vennskapsforhold er farlig, veldig farlig. Barna er ikke de som man skal først betro seg til når det gjelder nye kjærester, spesielt ikke i de følsømme tenårene.

[Gjest Ramina]

Det er vel ganske mange som ikke kjenner seg selv engang.

*ler*

Nei, det har du jammen rett i.

Livet kan forandre seg, vi kan forandre oss, våre kjære likeså...

Håper kverulanten virkelig har det så topp hun skriver.

For med så bombastiske tanker så vil den smellen hun kan ryke på overgå våre andres en stor gang om så skulle skje en dag.

Det er ikke naturlig tror jeg å skulle kjenne noen hundre prosent, ei heller seg selv.

Vi kommer i situasjoner vi ikke har vært i før, og kan selvsakt ikke vite hvordan vi vil reagere på forhånd.

[Gjest måneogsol]

*ler*

Nei, det har du jammen rett i.

Livet kan forandre seg, vi kan forandre oss, våre kjære likeså...

Håper kverulanten virkelig har det så topp hun skriver.

For med så bombastiske tanker så vil den smellen hun kan ryke på overgå våre andres en stor gang om så skulle skje en dag.

Det er ikke naturlig tror jeg å skulle kjenne noen hundre prosent, ei heller seg selv.

Vi kommer i situasjoner vi ikke har vært i før, og kan selvsakt ikke vite hvordan vi vil reagere på forhånd.

Heldigvis så vet vi ikke alt som venter oss i livet, og vi vet ikke hvordan vi reagerer før vi står i det. Det er mye som kommer etterhvert med sykdom og skuffelser. Hvem vet f.eks. hvordan en ville takle det å se sitt barn bli narkotiker eller sine foreldre få Alzheimer.

[Gjest Ramina]

Heldigvis så vet vi ikke alt som venter oss i livet, og vi vet ikke hvordan vi reagerer før vi står i det. Det er mye som kommer etterhvert med sykdom og skuffelser. Hvem vet f.eks. hvordan en ville takle det å se sitt barn bli narkotiker eller sine foreldre få Alzheimer.

Ikke sant?

Det er bedre å være ydmyk og ha en grei posjon sympati og empati.

Men det er vel gjerne noe som kommer med alder

[flisa]

Hvis du leser hele innlegget så står det ingenting om puling, men privatliv. Det kan være ganske mye annet.

Hovedpoenget er mors bekymring for en ungdom, som hun føler kanskje er vanskelig å kontrollere. De fleste tenåringsforeldre kjenner den følelsen, og den blir forsterket når det skal deles på flere på denne måten.

MItt privatliv involverer ungene mine....

[Gjest Svar til Solstråle]

Skjønner ikke helt hva du bekymrer deg for...

Jenta er voksen nok til å bestemme selv hvor hun vil bo hen... Kanskje hun synes det er bedre å bo litt på begge steder slik at hun evt. får se begge foreldrene sine like mye og vil ha like mye kontakt med begge foreldrene sine...

Det er nok flere barn som bor annen hver uke hos foreldrene sine...

Men har du ikke litt privatliv i den uka hun bor hos sin far da?

[skorpionfisken]

Så barn som bor kun i ett hus kan ikke overraske mor med pakke??

Herregud du er jo helt vanvittig. Ringe og si fra, det er da på kanten til å være sykt. Militær displin der i gården skjønner jeg.

Det du ser på som en overveldende hinder for ditt liv, er det som er helt vanlig når man får barn. Har du tenkt på det??

Barn kommer og går i huset de bor i, og der bor jo mor og far også vanligvis. Skal de nektes det da? Ringe på før de går inn? Herregud!

Glem det, jeg klarer likevel ikke forklare deg hvordan vi har det.

[skorpionfisken]

Men hvordan ville du gjort det hvis de bodde permanent hos deg? Da hadde de jo gått inn i huset nårsomhelst...

De har bodd permanent hos meg, jeg vet hvordan det er, kjempekoselig og kjempeforutsigbart, da vet jeg at de er her hele tida.

Hvis de bodde annenhver uke en busstur unna, eller på andre sida av byen måtte jeg hentet dem, eller de ble levert her. Da hadde jeg visst at de kom.

Vi synes det er greit med et lite "mamma jeg kommer opp en tur" over telefonen vi, flott sier jeg da, og er kanskje klar med litt ekstra godt når de kommer. Om jeg ikke er hjemme, og de bare kommer så går jo ungene bomtur, og blir skuffet for at jeg ikke er der.

Men jeg skjønner at det er et stort problem for dere. Jeg klarer ikke å forklare at det ikke er noe problem for oss, så la oss bare være uenige da?

Jeg har en venn som har det sånn helt fritt. Ungene får komme og gå som de vil. De er nesten alltid hos mamma og skjelden hos pappa. Når pappa tar opp med mamma at han gjerne skulle hatt dem mer, og litt mer faste avtaler på det, får han bare beskjed om at det der styrer ungene selv. Han får ikke være mye pappa han.

Når vi sørger for at barna får like mye pappatid som mammatid, og barna føler trygghet i at de vet hvor de skal være så er jeg egoistisk og styrende og diktatorisk?

Mulig jeg formulerer meg feil, men det er ingen av oss som føler det slik.

[skorpionfisken]

Jeg har alltid sett på det som positivt at skilte foreldre velger å bosette seg nær hverandre, jeg, nettopp på grunn av ungenes mulighet for å nå dem begge i løpet av dagen - når det måtte passe ungene!

Tror derfor jeg ville velge uforutsigbarheten fremfor den metoden dere har valgt. Eller kanskje jeg ville ha dratt den enda lenger; Meldeplikt for mor; Beskjed på ei tavle i gangen om at jeg var på kino og tilbake da eller sånn - selv om ungene i utgangspunktet var hos faren.

Jeg føler at man som foreldre har tatt på seg å være på stand-by for ungene til enhver tid. Før eller senere trenger de det ikke lenger, og da vil det naturlig blir mer rom for egenaktiviteter og selvstendig tid.

Imidlertid ser det ut til at veldig mange skilte foreldre fort ser ut til å glemme hvordan det er å aldri ha ungefri!

De kommer når det måtte passe dem.

Jeg betaler mobilene deres. Jeg skjønner ikke hva som er galt med at de plinger på telefonen og sier at nå kommer jeg.

Er jeg ikke hjemme kan det være de går hit likevel for å hente noe, men ofte velger de å vente til jeg er hjemme fordi de også vil gi meg en klem og prate litt med meg.

Det er det samme andre veien, de ringer pappa når de vil hente noe der, eller bare om de vil fortelle om noe spennende som har skjedd.

Jeg skjønner at det provoserer dere, men jeg skjønner ikke at dere skal bli så sinte fordi vi har funnet en løsning som passer bra for oss?

[skorpionfisken]

Både du og din eks har nye samboere?

Pass på og bruk prevensjon da, siden det tydeligvis kom som lyn fra klar himmel forrige gang mannen din fant en annen.

Du trodde jo du var lykkelig da også eller?

Jeg var lykkelig jeg, helt sant, det vet jeg at min eksmann også var. Helt til det ble slutt, da kom en kjempenedtur før jeg fant ham som nå er min kjære og som gjør meg lykkelig.

Selvfølgelig vet jeg at kjærligheten er full av usikkerhet, men den som intet våger intet vinner. Det er noe i det at det er bedre å ha elsket og tapt enn å aldri ha elsket.

Jeg har satt inn spiralen og legen min forsikret meg at den var helt sikker. Vi er for gamle til å få flere barn, jeg har dessuten problemer med å bære fram barn, derfor er mitt ene barn adoptert. Jeg og min kjære har til sammen seks barn og de har foreløpig gitt fem barnebarn. Det er i grunnen nok.

[Gjest Et lite råd]

Unnskyld meg!!! Trur du at det blir bedre hvis hu flytter og bor bare ett sted???? Neppe! Hu flyr like mye ut om inn. Hu er 17 år og det er ikke mamma og pappa som er mest interessant her i verden! Sett det på søstera mi, vi vet aldri når hu er hjemme! Du må nok bare godta at hu flyr ut og inn der det passer henne!

Ta heller en prat med henne og si at du gjerne vil vite når hu kommer og går, det er fortsatt ditt hus.

[Gjest solstrålen er støvete]

Skjønner ikke helt hva du bekymrer deg for...

Jenta er voksen nok til å bestemme selv hvor hun vil bo hen... Kanskje hun synes det er bedre å bo litt på begge steder slik at hun evt. får se begge foreldrene sine like mye og vil ha like mye kontakt med begge foreldrene sine...

Det er nok flere barn som bor annen hver uke hos foreldrene sine...

Men har du ikke litt privatliv i den uka hun bor hos sin far da?

Det er helt merkelig hva slags vending dette innlegget mitt har tatt.

Jeg bekymrer meg for hennes ve og vel siden hun er det lille barnet mitt fremdeles akkurat som storesøsteren hennes som er flyttet hjemmefra og har en samboer.

Hun har i praksis vært hos meg hver eneste dag i mange år. På overflaten deler hun på å bo hos oss og det har hun valgt selv. Hun innrømmer aldri at hun er mere hos meg, men finner utroligste forklaringer på at hun kommer som at dusjen er bedre hos meg. Selvom hun overnatter hos sin far så kommer hun til meg før hun går på skolen til å dusje og stelle seg. Hun kommer til meg rett fra skolen og sitter og ser på tv og har ofte tatt seg noe å spise, som er naturlig å gjøre. Jeg lager ikke middag til henne de ukene hun er hos far, men hun kommer ofte innom og varmer seg en pizza eller lager seg noe annet selv. Av og til når jeg sitter og spiser middag selv spør jeg henne om hun vil også ha, det er vel naturlig i alle situasjoner.

Det har aldri falt meg inn et øyeblikk at hun skulle ringe meg før hun kommer, hvis ikke det er midt på natta. Der har jeg vært streng med begge søstrene etter å ha bråvåknet den første tida etter skilsmissen og trodd at noen holdt på å bryte seg inn (det var vel mest storesøster dengangen).

Når jeg nevnte privatliv så tenkte jeg f.eks. på å kunne komme hjem den uken hun bor hos sin far uten å finne leiligheten endevendt av rot. Jeg har en liten leilighet og er ikke særlig følsom for rot, men å komme hjem en fredagettermidag når det har vært venner på besøk og kjøkkenet og stua ser ikke ut, ja da kunne jeg tenkt meg litt mer system.

I tillegg var det en overgang å flytte fra enebolig inn i et borettslag hvor naboene (i hvert fall den gamle dama i etasjen under) er redde for ungdommer. Da kunne det ha vært enklere med mer system noen ganger.

Jeg har godtatt dette, og egentlig har det gått greit, men jeg har mine tanker om de positive eller negative sidene ved slik deling. Jeg synes det fokuseres mye på egoistiske foreldre i denne diskusjonen. Det skjedde med engang jeg skrev innlegget mitt. Noen forhåndsbestemte ideer om hvordan slike foreldre er, og hvor mye bedre og flinkere noen andre er til å ta vare på livet sitt. Et ganske interessant fenomen egentlig.

Sexuallivet mitt var ikke i tankene mine eller kjærlighetsliv for øvrig, da jeg skrev innlegget. Privatliv er mye mer enn det.

Jeg er vel som ganske mange mødre litt engstelig for hvordan barna mine klarer seg når ikke jeg kan være sammen med dem og ta støytene for dem. Tankene kretser om hvordan det kommer til å gå mellom henne og fars nye samboer. Faktisk kjenner jeg hennes far ganske godt etter et riktig langt ekteskap. Ja kanskje bedre enn den nye samboeren.

Jeg har et godt forhold til hennes far og hans nye samboer. Det tok tid, men gikk greit etterhvert. De har vært invitert hjem til meg til jentenes bursdager og andre slike sammenhenger. Hun har et godt forhold til jentene og virker hyggelig og søt på meg. Jeg ser også at hun er veldig forskjellig fra meg, og det er jeg glad for på hans vegne. Det betyr likevel at rutiner og annet i det nye hjemmet hans er nødt til å bli annerledes og han er vant til at kvinnene bestemmer. Først mor, så jeg og nå den nye. Han likte seg best i garasjen eller foran tv'n når problemene kom. I tilfelle de ble for store så kunne han ta seg en joggetur eller andre sportsting som er nødvendige og sunne og han fikk selvfølgelig stor beundring for.

Jeg regner med at hun følger mer med han i slike sammenhenger, men hvordan kommer datteren min inn der? Hvordan passer hun sammen med hennes sønn som bor hos dem heltid. Ville det vært bedre for henne å være heltid der også som sønnen? Ville det kanskje vært best for henne å bo heltid hos meg og bare besøke dem?

Hun bestemmer, men tankene mine har jeg lov å ha for meg selv. Takk til de få som orket å prøve å forstå det jeg skrev, de andre har forhåpentligvis fått noe positivt utav alt dette også.

[Gjest måneogsol]

MItt privatliv involverer ungene mine....

Forhåpentligvis ikke i ALLE sammenhenger;)

[Gjest måneogsol]

Ikke sant?

Det er bedre å være ydmyk og ha en grei posjon sympati og empati.

Men det er vel gjerne noe som kommer med alder

Med alderen øker erfaringen og da forstår en livet på en annen måte.