Eksen har kjøpt seg hus med kjæresten

[frosken]

Hovedinnlegget handler om uforutsigbarhet for alle parter, og mors bekymring for datterens ve og vel. Vi som mødre forstår det, barna blir liksom alltid små i våre øyne;)

Jeg synes ikke det primært bærer preg av bekymring over datterens ve og vel.

[frosken]

Det er helt merkelig hva slags vending dette innlegget mitt har tatt.

Jeg bekymrer meg for hennes ve og vel siden hun er det lille barnet mitt fremdeles akkurat som storesøsteren hennes som er flyttet hjemmefra og har en samboer.

Hun har i praksis vært hos meg hver eneste dag i mange år. På overflaten deler hun på å bo hos oss og det har hun valgt selv. Hun innrømmer aldri at hun er mere hos meg, men finner utroligste forklaringer på at hun kommer som at dusjen er bedre hos meg. Selvom hun overnatter hos sin far så kommer hun til meg før hun går på skolen til å dusje og stelle seg. Hun kommer til meg rett fra skolen og sitter og ser på tv og har ofte tatt seg noe å spise, som er naturlig å gjøre. Jeg lager ikke middag til henne de ukene hun er hos far, men hun kommer ofte innom og varmer seg en pizza eller lager seg noe annet selv. Av og til når jeg sitter og spiser middag selv spør jeg henne om hun vil også ha, det er vel naturlig i alle situasjoner.

Det har aldri falt meg inn et øyeblikk at hun skulle ringe meg før hun kommer, hvis ikke det er midt på natta. Der har jeg vært streng med begge søstrene etter å ha bråvåknet den første tida etter skilsmissen og trodd at noen holdt på å bryte seg inn (det var vel mest storesøster dengangen).

Når jeg nevnte privatliv så tenkte jeg f.eks. på å kunne komme hjem den uken hun bor hos sin far uten å finne leiligheten endevendt av rot. Jeg har en liten leilighet og er ikke særlig følsom for rot, men å komme hjem en fredagettermidag når det har vært venner på besøk og kjøkkenet og stua ser ikke ut, ja da kunne jeg tenkt meg litt mer system.

I tillegg var det en overgang å flytte fra enebolig inn i et borettslag hvor naboene (i hvert fall den gamle dama i etasjen under) er redde for ungdommer. Da kunne det ha vært enklere med mer system noen ganger.

Jeg har godtatt dette, og egentlig har det gått greit, men jeg har mine tanker om de positive eller negative sidene ved slik deling. Jeg synes det fokuseres mye på egoistiske foreldre i denne diskusjonen. Det skjedde med engang jeg skrev innlegget mitt. Noen forhåndsbestemte ideer om hvordan slike foreldre er, og hvor mye bedre og flinkere noen andre er til å ta vare på livet sitt. Et ganske interessant fenomen egentlig.

Sexuallivet mitt var ikke i tankene mine eller kjærlighetsliv for øvrig, da jeg skrev innlegget. Privatliv er mye mer enn det.

Jeg er vel som ganske mange mødre litt engstelig for hvordan barna mine klarer seg når ikke jeg kan være sammen med dem og ta støytene for dem. Tankene kretser om hvordan det kommer til å gå mellom henne og fars nye samboer. Faktisk kjenner jeg hennes far ganske godt etter et riktig langt ekteskap. Ja kanskje bedre enn den nye samboeren.

Jeg har et godt forhold til hennes far og hans nye samboer. Det tok tid, men gikk greit etterhvert. De har vært invitert hjem til meg til jentenes bursdager og andre slike sammenhenger. Hun har et godt forhold til jentene og virker hyggelig og søt på meg. Jeg ser også at hun er veldig forskjellig fra meg, og det er jeg glad for på hans vegne. Det betyr likevel at rutiner og annet i det nye hjemmet hans er nødt til å bli annerledes og han er vant til at kvinnene bestemmer. Først mor, så jeg og nå den nye. Han likte seg best i garasjen eller foran tv'n når problemene kom. I tilfelle de ble for store så kunne han ta seg en joggetur eller andre sportsting som er nødvendige og sunne og han fikk selvfølgelig stor beundring for.

Jeg regner med at hun følger mer med han i slike sammenhenger, men hvordan kommer datteren min inn der? Hvordan passer hun sammen med hennes sønn som bor hos dem heltid. Ville det vært bedre for henne å være heltid der også som sønnen? Ville det kanskje vært best for henne å bo heltid hos meg og bare besøke dem?

Hun bestemmer, men tankene mine har jeg lov å ha for meg selv. Takk til de få som orket å prøve å forstå det jeg skrev, de andre har forhåpentligvis fått noe positivt utav alt dette også.

Du sier at "Hun innrømmer aldri at hun er mere hos meg". Hvorfor er dette noe hun skal innrømme eller begrunne?

Kanskje du uttrykker deg på måter som gir meg feilaktige assosiasjoner mht hva som er de reelle forhold, men jeg synes det er rart å se hvordan du skriver om en 17-åring. Såfremt hun ikke sliter med helt spesielle ting, så kan jeg ikke se at hun ikke bør kunne tiltros å være i stand til å vite hva som er en god løsning for henne.

Mange av de negative kommentarene du fikk kommer vel av disse setningene:

"Jeg vet aldri når hun kommer og når hun går, og kan aldri planlegge for meg selv. Privatliv eksisterer ikke i virkeligheten, bare i fantasien."

I en senere kommentar hevder du at "Når jeg nevnte privatliv så tenkte jeg f.eks. på å kunne komme hjem den uken hun bor hos sin far uten å finne leiligheten endevendt av rot. Jeg har en liten leilighet og er ikke særlig følsom for rot, men å komme hjem en fredagettermidag når det har vært venner på besøk og kjøkkenet og stua ser ikke ut, ja da kunne jeg tenkt meg litt mer system."

Mulig at du synes dette er en rimelig tolkning av "privatliv"; jeg tror mange finner andre tolkninger adskillig mer nærliggende.

[Gjest Moderator]

Vennligst benytt kun ett nick i hver tråd. Å skrive støtteinnlegg til sitt eget innlegg under et annet nick anser vi for svært lite ønskelig, så du oppfordres herved til å unngå det i fremtiden.

[Gjest Moderator]

Er ikke du litt urimelig her? Det er vel snakk om det er bra for jenta å løpe slik imellom og når mor prøver å tilby en annen boordning så vil hun ikke diskutere det. Rart at ingen har sett den siden som jeg ser som det viktigste i innlegget.

Er vel ikke så rart at du forstår dine egne innlegg bedre enn andre gjør?

[Gjest levelenge]

Vennligst benytt kun ett nick i hver tråd. Å skrive støtteinnlegg til sitt eget innlegg under et annet nick anser vi for svært lite ønskelig, så du oppfordres herved til å unngå det i fremtiden.

Oj, her var det mye negativ/uheldig dialog å lese...fint at Webmaster går inn. Synes det burde vært strengere reaksjon jeg..

[Gjest måneogsol]

Er vel ikke så rart at du forstår dine egne innlegg bedre enn andre gjør?

Nei ikke i det hele tatt, men synes du virkelig at mennesker i livskrise fortjener slike kommentarer. Du vet ingenting om mine grunner og oppfordres til å vise litt mer toleranse overfor andre slik du gjerne oppfordrer andre til. Merkelig hva du velger å reagere på.

[Gjest måneogsol]

Vennligst benytt kun ett nick i hver tråd. Å skrive støtteinnlegg til sitt eget innlegg under et annet nick anser vi for svært lite ønskelig, så du oppfordres herved til å unngå det i fremtiden.

skulle gjerne også sett at du svarer på emailer i fremtiden. Det er svært lite ønskelig å oppfordre folk til å henvende seg til deg, for så å ikke vise den folkeskikken å svare henvendelser engang.

[Gjest Barbara Streisand]

Vennligst benytt kun ett nick i hver tråd. Å skrive støtteinnlegg til sitt eget innlegg under et annet nick anser vi for svært lite ønskelig, så du oppfordres herved til å unngå det i fremtiden.

Det er litt merkelig at det anses som moralsk heldigere å registrere seg med flere nick.

[Gjest Barbara St.]

Oj, her var det mye negativ/uheldig dialog å lese...fint at Webmaster går inn. Synes det burde vært strengere reaksjon jeg..

Hvilken reaksjoner ville du hatt?

[Gjest Barbara St.]

Er vel ikke så rart at du forstår dine egne innlegg bedre enn andre gjør?

Er ikke du urimelig her? Dette handler om anonymt forum, og jeg synes ofte det er en merkelig kultur her å henge seg opp i nickene som er bak de andre nickene. I tillegg støtter jeg det med folkeskikk at dere svarer email. Det er blitt en eller annen aggressiv tone hos Webmaster det siste året som ikke var der før, og jeg kan ikke si at jeg liker det.

[Knotten]

De kommer når det måtte passe dem.

Jeg betaler mobilene deres. Jeg skjønner ikke hva som er galt med at de plinger på telefonen og sier at nå kommer jeg.

Er jeg ikke hjemme kan det være de går hit likevel for å hente noe, men ofte velger de å vente til jeg er hjemme fordi de også vil gi meg en klem og prate litt med meg.

Det er det samme andre veien, de ringer pappa når de vil hente noe der, eller bare om de vil fortelle om noe spennende som har skjedd.

Jeg skjønner at det provoserer dere, men jeg skjønner ikke at dere skal bli så sinte fordi vi har funnet en løsning som passer bra for oss?

Hei skorpionfisken

Jeg finnes ikke provosert og i hvertfall ikke sinna!

Mente ikke engang å oppfattes som krass, bare spant litt rundt de tankene jeg har om hvordan jeg _tror_ jeg ville ha ordnet meg om vi ble skilt. Men i et slikt scenario finnes det utrolig mange ukjente variabler, så jeg skal ikke være bastant på noe vis.

Imidlertid så kjenner jeg skilte mennesker som har delt omsorg, har barna annenhver uke, som virker til å ha blitt så vante med fritiden sin, at de har barnevakt kast i kule den uka de selv har barna hjemme. Som klager over "tidsklemma" etc. Det virker som om de har glemt hvordan det var å ha ansvar for barn hver dag, og at de lager seg mye opplegg i fritiden sin som de da drar med seg inn i "sin uke".

Oppklarende??

Med vennlig hilsen

[Gjest Barbara St.]

Hei skorpionfisken

Jeg finnes ikke provosert og i hvertfall ikke sinna!

Mente ikke engang å oppfattes som krass, bare spant litt rundt de tankene jeg har om hvordan jeg _tror_ jeg ville ha ordnet meg om vi ble skilt. Men i et slikt scenario finnes det utrolig mange ukjente variabler, så jeg skal ikke være bastant på noe vis.

Imidlertid så kjenner jeg skilte mennesker som har delt omsorg, har barna annenhver uke, som virker til å ha blitt så vante med fritiden sin, at de har barnevakt kast i kule den uka de selv har barna hjemme. Som klager over "tidsklemma" etc. Det virker som om de har glemt hvordan det var å ha ansvar for barn hver dag, og at de lager seg mye opplegg i fritiden sin som de da drar med seg inn i "sin uke".

Oppklarende??

Med vennlig hilsen

Du har vel ikke mer ansvar som gift enn en skilt som har ansvaret hverannen uke. Det må være slik at du fordeler ansvaret mellom to foreldre som bor sammen, men bor du alene så har du intenst samvær den ene uken.

Hvis du føler at du har ansvaret hele tiden og en skilt mor som har hverannen uke har bare halvdelen av det du har, ja så bør du begynne å se på dine hjemmeforhold. Jeg vet at det er slik at mange kvinner synes det er enklere løsning å være skilt fordi da MÅ far ta ansvar, noe han tydeligvis lett kan slippe unna i et ekteskap.

[Gjest Barbara St.]

Jeg synes ikke det primært bærer preg av bekymring over datterens ve og vel.

Hva bærer det preg av da? Sexuelle lyster?

[Gjest Barbara St.]

Jeg synes ikke det primært bærer preg av bekymring over datterens ve og vel.

Hva bærer det preg av da? Sexuelle lyster?

[frosken]

Hva bærer det preg av da? Sexuelle lyster?

Opptatthet av egne behov kombinert med en oppgitthet/slitenhet i forhold til situasjonen er de assosiasjoner jeg fikk når jeg leste innlegget.

[Gjest Moderator]

skulle gjerne også sett at du svarer på emailer i fremtiden. Det er svært lite ønskelig å oppfordre folk til å henvende seg til deg, for så å ikke vise den folkeskikken å svare henvendelser engang.

Beklager dersom du ikke har fått svar på mail.

[Gjest Moderator]

Det er litt merkelig at det anses som moralsk heldigere å registrere seg med flere nick.

Det anses ikke som mer moralsk å registrere seg med flere nick og på den måten kunne svare seg selv. Det er imidlertid vanskeligere for oss å avsløre.

Det vi anser som lite ønsket er bruk av flere nick i en tråd; at man ikke ønsker å bruke fast nick hele tiden aksepterer vi.

[skorpionfisken]

Hei skorpionfisken

Jeg finnes ikke provosert og i hvertfall ikke sinna!

Mente ikke engang å oppfattes som krass, bare spant litt rundt de tankene jeg har om hvordan jeg _tror_ jeg ville ha ordnet meg om vi ble skilt. Men i et slikt scenario finnes det utrolig mange ukjente variabler, så jeg skal ikke være bastant på noe vis.

Imidlertid så kjenner jeg skilte mennesker som har delt omsorg, har barna annenhver uke, som virker til å ha blitt så vante med fritiden sin, at de har barnevakt kast i kule den uka de selv har barna hjemme. Som klager over "tidsklemma" etc. Det virker som om de har glemt hvordan det var å ha ansvar for barn hver dag, og at de lager seg mye opplegg i fritiden sin som de da drar med seg inn i "sin uke".

Oppklarende??

Med vennlig hilsen

Ja jeg kjenner problemet. Selv har vi aldri barnevakt, vi er stort sett der barna er når vi har dem.

Min ex derimot trener veldig mye og det tar tid. Jeg sliter litt med å få ham til å forstå at hun som er 8 år er for liten til å være alene hjemme på kveldstid. Han mener jeg er hysterisk der, så jeg skjønner hva du mener med at enkelte skilte foreldre ikke evner å se at den lille tida de har med barna bør brukes på dem.

Spesielt når vi er såpass "heldige" i mange giftes øyne at vi har egen fritid...

[Gjest Barbara St.]

Opptatthet av egne behov kombinert med en oppgitthet/slitenhet i forhold til situasjonen er de assosiasjoner jeg fikk når jeg leste innlegget.

Å være sliten over situasjonen og å ønske seg mer privatliv er ikke ensbetydende med å være egoistisk og opptatt av seg selv hele tiden. Å slippe ut et sukk i et slikt forum er noe helt annet enn å ikke tenke på barnet sitt.

[Gjest Barbara St.]

Beklager dersom du ikke har fått svar på mail.

Jeg har samme erfaring.