Skilte foreldre og barn

[Gjest lanterne]

Jeg synes du har rett i det, at vi gjør forskjellig, og selv om hva "Kari og Ola" gjør virker helt rart på meg så kan meget vel "Kari og Ola" ha kommet til dette standpungtet av gode grunner.

Og at barn må ringe på forhånd bør slettes ikke bety at de ligger til byrde, er mindre elsket eller ting i den duren.

Litt vanskelig for meg å uttale meg om siden jeg ikke har barn i den alderen selv.

Men barn vil jo veldig ofte "kreve" litt hensyn og respekt rundt sånne ting selv fra ganske tidlig alder - banke på rommet før komme inn ol.

Så jeg kan ikke helt skjønne hva som er så galt med at de hinter om at de kommer om en aldri vet når, om og hvis de kommer.

Når man har vært god forelder i 16 - 17 år så slutter man vel ikke forde om en "legger om løpet" litt, synes faktisk ikke det virker så galt jeg da at man tenker litt på seg selv igjen når den tid er kommet.

Synes i allefall ikke at kjærligheten til barna kan måles i slike måter å legge opp livet for familien på.

Jeg er sikker på at de aller fleste foreldre uansett elsker barna sine og at når de trenger dem så er de der på et blunk om de må hinte før de kommer eller ei.

man føler seg ikke særlig velkommen i eget hjem om man må rapportere når man kommer dit...

Men det er utrolig hva unger må finne seg i, både dette og langt mye alvorligere ting.

[frosken]

Jeg også reagerer på dette.

Mine barn er velkommen hjem til meg når som helst. Hadde jeg blitt skilt så hadde dørene stått åpne for dem hele døgnet og når som helst.

Ellers blir det slik at barna ikke tør å dra hjem til den ene parten hvis det ikke er avtalt på forhånd og det er ikke akkurat noen god følelse.

Jeg synes også at barn som er store nok til å "bevege seg fritt" bør kunne få komme og gå når de vil såfremt de overholder familiens regler på ulike områder. Det er godt for oss alle å vite at vi alltid er velkommen enkelte steder:-)

Hvorvidt det er negativt å ha en regel om at man gir beskjed pr telefon om at man er på vei hjem avhenger av hvorvidt barna opplever det negativt eller ikke.

[Lillemus]

Poenget var jo OM du hadde bodd med barnefaren. OM du ikke hadde skilt deg. Hva da? Da måtte du jo slitt med ungene hver dag..

Jeg sliter ikke med ungene mine jeg. )

Og hadde jeg bodd med barnefaren så hadde jeg ikke trengt å holde forholdet til ham hemmelig for ungene! Det er foreløbig så nytt forholdet mellom kjæresten og meg at vi ikke har involverte ungene, det gjør jeg ikke før jeg er så sikker som jeg kan få blitt på at dette er noe som varer.

[frosken]

Så lenge jeg er hjemme er selvfølgelig ungene velkomne når som helst - men man kan jo ikke sitte hjemme 24/7 i tilfelle ungene skulle komme hjem en tur?

Selvfølgelig :-)

[Gjest lanterne]

Men dette trenger ikke å være relatert til skilte foreldre. Det samme vil ofte gjelde når 18-åringer flytter på hybel.

Det er mange som er hjemme veldig ofte (og har nøkkel) selv om de egentlig ikke bor der lenger.

Hvorvidt det er vanlig å ringe på forhånd vet jeg ikke, men om de skal ha middag, er det jo rimelig at de gjør det.

Om de skal ha middag så ja, skal de hjem å hente noe, hilse på så nei.

[Gjest lanterne]

*Ler* Nei, men som du sier - jeg tror også at Lanterne har litt tungt for det. Kanskje lyspæra har sloknet? ;o)

Ja, og alle vet jo hvor små hjerner mus har...

[flisa]

Nei vi tenker ikke slik alle sammen heldigvis.

[Gjest lanterne]

Så lenge jeg er hjemme er selvfølgelig ungene velkomne når som helst - men man kan jo ikke sitte hjemme 24/7 i tilfelle ungene skulle komme hjem en tur?

Det var da heller aldri poenget. Hvem har tungt for ting her??

[Gjest Ramina]

man føler seg ikke særlig velkommen i eget hjem om man må rapportere når man kommer dit...

Men det er utrolig hva unger må finne seg i, både dette og langt mye alvorligere ting.

Men tingen er jo at vi ikke VET hvordan "disse" barna føler seg.

Kanskje synes disse barna at det er en helt grei ordning at de hinter innpå om at nå kommer jeg en tur.

Jeg ser muligheten for at noen barn kan synes dette er sårende men jeg ser også at mange barn kan føle seg like elsket og godt ivaretatte forde om de lever under denne ordningen.

Inntil vi har håndfaste bevis på at en slik ordning skader barna blir det for bombastisk å si det er feil.

[Lillemus]

Ja, og alle vet jo hvor små hjerner mus har...

Bittesmå er hjernen til små mus. ) Men som kjent heter det da også "stort hau og lite vett".

[Gjest lanterne]

Men tingen er jo at vi ikke VET hvordan "disse" barna føler seg.

Kanskje synes disse barna at det er en helt grei ordning at de hinter innpå om at nå kommer jeg en tur.

Jeg ser muligheten for at noen barn kan synes dette er sårende men jeg ser også at mange barn kan føle seg like elsket og godt ivaretatte forde om de lever under denne ordningen.

Inntil vi har håndfaste bevis på at en slik ordning skader barna blir det for bombastisk å si det er feil.

Ser for meg selv jeg.. skulle bare stukket innom mor for å hente en ting jeg har der. Men må gå hjem til far for å ringe først, fordi mor er redd jeg skal overraske henne og den nye typen knullende på sofaen..ja, 17 åringer er ikke dumme...

Litt pes kanskje, og litt vel dumt? Tipper 17 åringen ikke synes det er så stas.

[flisa]

Ser for meg selv jeg.. skulle bare stukket innom mor for å hente en ting jeg har der. Men må gå hjem til far for å ringe først, fordi mor er redd jeg skal overraske henne og den nye typen knullende på sofaen..ja, 17 åringer er ikke dumme...

Litt pes kanskje, og litt vel dumt? Tipper 17 åringen ikke synes det er så stas.

Min 13-åring sender SMS - "er dere hjemme?" - da er det for å skravle - og da vil hun forsikre seg om at vi er hjemme - ellers gidder hun ikke spaserturen

men om hun bare skal hente noe så bryr hun seg ikke om å melde det på forhånd - er vi hjemme, roper hun bare HALLO! - og er vi ikke hjemme, så låser hun seg jo bare inn og henter det hun skal.

Det er jo HJEMMET hennes - og hun får komme og gå akkurat som hun vil

[Gjest Ramina]

Ser for meg selv jeg.. skulle bare stukket innom mor for å hente en ting jeg har der. Men må gå hjem til far for å ringe først, fordi mor er redd jeg skal overraske henne og den nye typen knullende på sofaen..ja, 17 åringer er ikke dumme...

Litt pes kanskje, og litt vel dumt? Tipper 17 åringen ikke synes det er så stas.

Det kommer vel kanskje ann på hvor ofte 17 åringen er vant med å være hos mor for.eks.

Om en er vant med å se 17 åringen sin annenhver dag så legger en jo opp livet etter det.

Knuller ikke på soffan i tide og utide for.eks. for det er det samme som å ha barnet boende hjemme.

Men kan en risikere å ikke se barnet på halvannen uke og så et par dager i uka igjen så er det kanskje ikke så dumt.

Vet ikke jeg, men hadde jeg vært i den situasjonen at barnet kunne kommet og ikke i løpet av en uke så hadde jeg villet skrive en lapp til barnet om jeg dro avgårde med venninden min eller kjæresten for et par dager.

Eller ringt selsakt.

Og da er det vel kanskje ikke så altfor galt at tenåringen min hinter om at h*n kommer en tur.

Som sakt er jeg der ikke selv, men jeg kan ikke helt se problemene jeg da.

Jeg elsker jo ungene min høyere enn alt nå, det kan jo ikke forandre seg fordi om de blir 17.

Og da er det vel ikke noe problem om vi legger opp livene våre litt anneledes hele gjengen eller.

Og for dem det gjelder...hvilken av disse 17 åringene vil ha mamma brasende inn på rommet deres uten å banke på - og vente på klarsignal først - før de kommer inn.

Unger er da ikke amøber heller, og de vet at mor og far kan ha et sexliv, samt fly nakne rundt omkring etter dusjen. De synes kanskje det er helt greit å slippe den situasjonen også for hva vi vet.

[Gjest jeg forstår det, jeg]

Men hun som skrev innlegget skrev at det hadde vært slik i mange år, og jeg ville ikke likt at feks en 13 - 14-åring kunne være hjemme alene i et hus, når ingen av foreldrene visste at hun var det.

I innlegget virket det også som om hun hadde alle klærne sine his mor, og i mange pår hadde kommet dit for å skifte også når hun var hos far. Jeg synes fars husholdning skulle ta ansvar for noe klesstell også.

Og det er stor forskjell på det å vite at man har huset for seg selv, eller at det kan komme noen hjem. Jeg nyter å ha huset for meg selv hvis mann og barn er borte en dag, det betyr ikke at jeg ikke elsker dem betingelsesløst, men at det å være litt alene er noe mange mennesker setter stor pris på (og andre, som min mann, ikke ser noen glede i).

Og det å vite om man bør ha mat til andre enn seg selv i huset, er ikke barna hjemme noen dager, stresser jeg ikke med å ha melk og pålegg de liker i hus, men ellers sørger jeg for at dette er der.

Jeg kan se mange grunner til at jeg ville at mine barn skulle være hos far den uken de var hos ham, og gitt beskjed hvis de kom til meg.

Jeg ville ikke endret noe når de var 17 år, men hatt regler fra samlivsbruddet var et faktum (som her tydeligvis var når jenta var yngre).

Men jeg bor sammen med barnas far, og har barna hjemme hver dag, og ønsker ikke noe annet. Men forstår noe av tankene til hun som skrev innlegget.

Jeg låser meg ikke inn i min mors hus heller, uten å ha avtalt det på forhånd.

[Gjest papirtiger]

Det kommer vel kanskje ann på hvor ofte 17 åringen er vant med å være hos mor for.eks.

Om en er vant med å se 17 åringen sin annenhver dag så legger en jo opp livet etter det.

Knuller ikke på soffan i tide og utide for.eks. for det er det samme som å ha barnet boende hjemme.

Men kan en risikere å ikke se barnet på halvannen uke og så et par dager i uka igjen så er det kanskje ikke så dumt.

Vet ikke jeg, men hadde jeg vært i den situasjonen at barnet kunne kommet og ikke i løpet av en uke så hadde jeg villet skrive en lapp til barnet om jeg dro avgårde med venninden min eller kjæresten for et par dager.

Eller ringt selsakt.

Og da er det vel kanskje ikke så altfor galt at tenåringen min hinter om at h*n kommer en tur.

Som sakt er jeg der ikke selv, men jeg kan ikke helt se problemene jeg da.

Jeg elsker jo ungene min høyere enn alt nå, det kan jo ikke forandre seg fordi om de blir 17.

Og da er det vel ikke noe problem om vi legger opp livene våre litt anneledes hele gjengen eller.

Og for dem det gjelder...hvilken av disse 17 åringene vil ha mamma brasende inn på rommet deres uten å banke på - og vente på klarsignal først - før de kommer inn.

Unger er da ikke amøber heller, og de vet at mor og far kan ha et sexliv, samt fly nakne rundt omkring etter dusjen. De synes kanskje det er helt greit å slippe den situasjonen også for hva vi vet.

Enig i det du sier.

En 17-åring er så godt som voksen. Da er det på tide å forstå at noen mennesker, meg selv inkludert, synes det er deilig å få beskjed om besøk i forkant.

Jeg og foreldrene mine har kjempebra kontakt, og ser hverandre ofte, men spør alltid først. Det samme gjør jeg med alle venner som jeg har, så ser ikke noen grunn til å behandle foreldrene mine annerledes.

Forøvrig synes jeg ikke noe særlig om lanternes forsøk på å verifisere sin egen oppdragerstil ved å rakke ned på andres..

[flisa]

Enig i det du sier.

En 17-åring er så godt som voksen. Da er det på tide å forstå at noen mennesker, meg selv inkludert, synes det er deilig å få beskjed om besøk i forkant.

Jeg og foreldrene mine har kjempebra kontakt, og ser hverandre ofte, men spør alltid først. Det samme gjør jeg med alle venner som jeg har, så ser ikke noen grunn til å behandle foreldrene mine annerledes.

Forøvrig synes jeg ikke noe særlig om lanternes forsøk på å verifisere sin egen oppdragerstil ved å rakke ned på andres..

Men man kommer vel ikke på "besøk2 i eget hjem? det betyr jo at ungen ikke gentlig bor noen steder.....trist

[Gjest Ramina]

Enig i det du sier.

En 17-åring er så godt som voksen. Da er det på tide å forstå at noen mennesker, meg selv inkludert, synes det er deilig å få beskjed om besøk i forkant.

Jeg og foreldrene mine har kjempebra kontakt, og ser hverandre ofte, men spør alltid først. Det samme gjør jeg med alle venner som jeg har, så ser ikke noen grunn til å behandle foreldrene mine annerledes.

Forøvrig synes jeg ikke noe særlig om lanternes forsøk på å verifisere sin egen oppdragerstil ved å rakke ned på andres..

Nei, det er slettes ikke dumt å ha evnen til å respektere andre selv om en ikke gjør ting på samme måte selv.

Klart ting er forskjellige over alt, folk, meninger, tanker, handlemåter...skjønner ikke at det skal være så vanskelig å innse at "et problem" kan ha mange løsninger jeg da.

[Gjest sukkerrøret]

Synes også ordet barnefri er et forferdelig ord.

Mannen min og jeg har tre barn, og en dag uten barna mine er ikke en god dag, tvertimot.

Heldigvis er vi godt gift på 18. året, så jeg håper og tror at det aldri blir aktuelt her.

Når de blir voksne selvsagt, men ikke mens de er små.

Barna er 5, 6 og 11 år.

[mrxx]

Så lenge jeg er hjemme er selvfølgelig ungene velkomne når som helst - men man kan jo ikke sitte hjemme 24/7 i tilfelle ungene skulle komme hjem en tur?

Nei, det er jeg enig i. Men det er en stor forskjell å sitte hjemme og vente for at de kanskje tar en tur innom og at de kommer og går som de vil når du er hjemme.

Så lenge jeg er hjemme er ungene velkommen så ofte de vil.

[Gjest papirtiger]

Men man kommer vel ikke på "besøk2 i eget hjem? det betyr jo at ungen ikke gentlig bor noen steder.....trist

Hadde det vært snakk om barn så hadde saken stilt seg annerledes, men en 17-åring vil vel snart flytte for seg selv uansett.

Hun er straks myndig, da er det kanskje naturlig at andre regler begynner å gjelde.

Men det jeg reagerte mest på denne tråden var hvor fordømmende den er.. Snakk om å tolke alt i absolutt verste mening (spesielt det med Lillemus var graverende)