Gjest M.Angelica Skrevet 10. juli 2005 Skrevet 10. juli 2005 .. har nå fylt 70 år. Etter at hun ble pensjonert så har hun utviklet seg til å bli et nærmest ufordragelig menneske Historien er lang, så skal prøve i korte drag skrive litt om hvordan hun er. Hun ringer barna sine mange ganger om dagen. (+ andre i familien).Pappa og broren er omtrent nærmeste nabo. Hun vil vite alt som har skjedd og skal skje, hva søskene mine gjør etc. Hun sier vi aldri besøker henne, enda vi var der kvelden før.Er mamma bortreist noen dager, ringer tlf konstant! Da vil hun lage mat og vaske klærne for pappa og søskene mine. Sist gang ringte hun 18 gang på tre dager!! Søskene mine er 18 og 21 år. Selv bor jeg mange mil fra de. Hun spør også veldig ofte om vi har vært hos mammas foreldre på besøk (de bor et lite stykke unna oss). det virker nesten som om hun er redd vi besøker de mer enn henne. Hun kan si at hun tror ikke hun lever neste mnd, at det ikke er lenge til hun går bort. Sist jeg var på besøk (mars), så sa hun at hun ikke var sikker på om hun levde til 17.mai!! Hun gir oss barnebarna tingene sin (feks bestikk, skåler etc) Til kusina mine hadde hun gitt noen (samle)sølvskjeer, resten skulle hun få når hun selv gikk bort, hadde hun sagt. Hun klager over at hun er syk hele tiden, når hun får influensa/forkjølelse tror hun at skal dø og klarer ikke å prate eller bevege seg. Hun sier hun nesten ikke klarer å gå lengre eller komme seg opp fra stolen/sofaen, så det ender med at hun er veldig sittestillende og leddene henner stivner vekk. Vi/de bor på et lite sted og har lege kun 1 gang i uka. Hun er der omtrent hver gang han er der. En dag hadde hun til og med ringt hjem privat, til hun som ordner timer etc.(legesekretær?) fordi ingen hadde tatt tlf på legesentre. Hun går til legen for alt. Feks fordi hun har luft i magen og hadde rapet om natten. Hun har blitt ganske så frekk også.. Hun kan finne på og spør godt voksne damer (som attpå til er sterilisert) om de er gravid! (I dette tilfelle; hennes egen datter!) Når hun kommer til middag hos oss så kommentere hun hvor mye mat det står på bordet og hvor mye vi spiser. Hun sier rett ut til folk at de har blitt store over ræva, at de spiser for mye etc. En kveld så satt mamma og pappa og koste seg med reker og hvitvin. Da kom hun opp og satte seg ned sammen med de (Greit nok det.) Men så begynner hun å si til mamma; "Herlighet som du spiser da, skal du virkelig spise enda mer?" Hun har også blitt veldig glemsk og hører dårlig. En dag jeg var på besøk så kokte maten over, mens hun satt i tlf. Selv hadde hun glemt at hun hadde satt på kjelen. Hun blir til stadig oppringt av tlfselgere (har reservert henne) og hun betaler i dyre dommer til disse. Her en dag sa hun ja til å abb. på et tv-blad som visste programmet for "parabolkanaler". Selv har hun bare NRK og TV2.Det hjeper ikke hvor mange gang vi sier at hun må si nei, men det hjelper ikke. Hele situasjonen er ganske frustrerende, jeg er jo glad i bestemora mi. Men dette gjør at det er vanskelig å omgås henne. Hun er jo bare 70år, men det virker som hun venter på å dø! Noen andre som har erfaring med dette? Er det noe jeg kan gjøre for å hjelpe henne? 0 Siter
Gjest sån er det ofte med eldre folk Skrevet 10. juli 2005 Skrevet 10. juli 2005 Hun begynner å bli surrete, har dødsangst, og føler seg til overs, ubrukelig og lite ønsket. Ganske vanlig og et helvete for familien å forholde seg til. Løsning...vel. Flytte henne til et sted der hun kan møte likesinnede og bruke energien hun har igjen på dem? Der hun kan finne noe meningsfullt å gjøre med tiden sin. Dere må nesten ta et familieråd på den der. 0 Siter
Gjest M.Angelica Skrevet 10. juli 2005 Skrevet 10. juli 2005 Hun begynner å bli surrete, har dødsangst, og føler seg til overs, ubrukelig og lite ønsket. Ganske vanlig og et helvete for familien å forholde seg til. Løsning...vel. Flytte henne til et sted der hun kan møte likesinnede og bruke energien hun har igjen på dem? Der hun kan finne noe meningsfullt å gjøre med tiden sin. Dere må nesten ta et familieråd på den der. Når man bare er 70? Hun er jo egentlig ikke så gammel, men det er vel kanskje i hodet det ligger.. Hun burde nok flyttet på eldrehjem snart, ja. Men hun vil ikke selv, hun vil ikke en gang på på pensjonisttreff de har på gamlehjemmet en gang i uka. Selv om hun bor like ved.. Jeg får snakke med familien neste gang jeg skal hjem.. Takk for svar forresten =) 0 Siter
Gjest sån er det ofte med eldre folk Skrevet 10. juli 2005 Skrevet 10. juli 2005 Når man bare er 70? Hun er jo egentlig ikke så gammel, men det er vel kanskje i hodet det ligger.. Hun burde nok flyttet på eldrehjem snart, ja. Men hun vil ikke selv, hun vil ikke en gang på på pensjonisttreff de har på gamlehjemmet en gang i uka. Selv om hun bor like ved.. Jeg får snakke med familien neste gang jeg skal hjem.. Takk for svar forresten =) 70 er en bra alder det. Og forskjellen på hverdag i jobb og hverdag som pensjonist er himmelvid. Særlig for folk som er vant til å være aktive. Da rauser det fort nedover med dem når hverdagen stilner. Uansett alder. Jeg er sikker på at dere finenr en lsøning hvis alle engasjerer seg litt. Bare husk å legge forslagene frem slik at hun ikke føler seg utstøtt og kassert! Kanskje som om det var noe hun selv hadde kommet på! Det blir flott vet du. ;0) 0 Siter
Gjest M.Angelica Skrevet 10. juli 2005 Skrevet 10. juli 2005 70 er en bra alder det. Og forskjellen på hverdag i jobb og hverdag som pensjonist er himmelvid. Særlig for folk som er vant til å være aktive. Da rauser det fort nedover med dem når hverdagen stilner. Uansett alder. Jeg er sikker på at dere finenr en lsøning hvis alle engasjerer seg litt. Bare husk å legge forslagene frem slik at hun ikke føler seg utstøtt og kassert! Kanskje som om det var noe hun selv hadde kommet på! Det blir flott vet du. ;0) Høres veldig fornuftigt ut det du skriver!! Stemmer nok veldig bra.. 0 Siter
Kvinna Skrevet 10. juli 2005 Skrevet 10. juli 2005 Så trist å høre om henne! Er jo mange muligheter - noen blir kanskje bitre og "hatske" på sine gamle dager? Et langt liv med "skuffelser" og uinfridde frventninger setter kanskje sitt preg? Men det som først slår meg, er om hun kanskje begynner å utvikle en demens. Du sier hun glemmer en del, og i en slik sykdomsutviking er det slett ikke uvanlig å se at det oppstår personlighetsforandringer. Ikke sjelden til det mer "ubehøvlede"... Kikk på disse sidene, kanskje det kan hjelpe? Kanskje dere kjenner igjen mer? http://www.nasjonalforeningen.no/index.asp?topExpand=3000040&strUrl=1000055c&io=1001472 Dere kan jo også ta kontakt med legen, og drøfte tankene deres med han. Ofte ikke noen "kur" mot demens, men dere kan jo feks innlede et samarbeid med kommunehelsetjenesten! Kan jo hende hun trenger feks komfyrvakt og automatisk bryter på feks kaffetrakter? Lykke til! 0 Siter
Gjest M.Angelica Skrevet 10. juli 2005 Skrevet 10. juli 2005 Så trist å høre om henne! Er jo mange muligheter - noen blir kanskje bitre og "hatske" på sine gamle dager? Et langt liv med "skuffelser" og uinfridde frventninger setter kanskje sitt preg? Men det som først slår meg, er om hun kanskje begynner å utvikle en demens. Du sier hun glemmer en del, og i en slik sykdomsutviking er det slett ikke uvanlig å se at det oppstår personlighetsforandringer. Ikke sjelden til det mer "ubehøvlede"... Kikk på disse sidene, kanskje det kan hjelpe? Kanskje dere kjenner igjen mer? http://www.nasjonalforeningen.no/index.asp?topExpand=3000040&strUrl=1000055c&io=1001472 Dere kan jo også ta kontakt med legen, og drøfte tankene deres med han. Ofte ikke noen "kur" mot demens, men dere kan jo feks innlede et samarbeid med kommunehelsetjenesten! Kan jo hende hun trenger feks komfyrvakt og automatisk bryter på feks kaffetrakter? Lykke til! Hei! Takk for linken.. Familien min har pratet med legen hennes, men de fikk ikke så mye ut av det pga hans taushetsplikt. Sånn komfyrvakt høres ut genialt ut! Visste ikke at det fantes en gang jeg =) (Hun drikker ikke kaffe) 0 Siter
Kvinna Skrevet 10. juli 2005 Skrevet 10. juli 2005 Hei! Takk for linken.. Familien min har pratet med legen hennes, men de fikk ikke så mye ut av det pga hans taushetsplikt. Sånn komfyrvakt høres ut genialt ut! Visste ikke at det fantes en gang jeg =) (Hun drikker ikke kaffe) Bare hyggelig! Har nettopp vært gjennom "samme runde" med faren min :-) Pappa fikk komfyrvakt gjennom ergoterapeut i kommunen. Og - selv om legen ikke sier så mye til dere, så kan dere si mye til han! Det vil jo gjøre at han vurderer henne litt utifra hvordan dere ser forandringer også! Lykke til! 0 Siter
Gjest GA Skrevet 10. juli 2005 Skrevet 10. juli 2005 Sånn var bestemora mi også, omtrent fra hun fyllte 60. Hun levde til hun ble 92 år, men planla sin bortgang i over 30 år ... Tror vi endte med å jatte med henne, men sette henne på plass de gangene hun gikk langt over streken. Hun ga bort penger og verdisaker til meg, og ikke til de andre 3 barnebarna. (dette har vi fordelt etter at hun døde) Bestemora mi var rimelig sær, sta som et esel og med litt dårlig oversikt over verden rundt seg. hun var innlagt på psykehus da hun var i 40-åra... -allikevel savner jeg henne veldig ... 0 Siter
Gjest M.Angelica Skrevet 10. juli 2005 Skrevet 10. juli 2005 Sånn var bestemora mi også, omtrent fra hun fyllte 60. Hun levde til hun ble 92 år, men planla sin bortgang i over 30 år ... Tror vi endte med å jatte med henne, men sette henne på plass de gangene hun gikk langt over streken. Hun ga bort penger og verdisaker til meg, og ikke til de andre 3 barnebarna. (dette har vi fordelt etter at hun døde) Bestemora mi var rimelig sær, sta som et esel og med litt dårlig oversikt over verden rundt seg. hun var innlagt på psykehus da hun var i 40-åra... -allikevel savner jeg henne veldig ... "Tror vi endte med å jatte med henne, men sette henne på plass de gangene hun gikk langt over streken." Det er nok det vi gjør også. Og for de det går mest utover, så rennet begeret over noen ganger. Men jeg vet ikke om hun tar til seg det som blir sagt til henne.. "Hun ga bort penger og verdisaker til meg, og ikke til de andre 3 barnebarna. " Akkurat dette gjør bestemora mi og. Til den ene broren min feks, vil hun gi fra seg bilen til, mens til søskenbarnet mitt gir hun så og si ingenting. (Bursdagspresang) Det er trist når sånt skjer.. 0 Siter
Dorthe Skrevet 10. juli 2005 Skrevet 10. juli 2005 Når man bare er 70? Hun er jo egentlig ikke så gammel, men det er vel kanskje i hodet det ligger.. Hun burde nok flyttet på eldrehjem snart, ja. Men hun vil ikke selv, hun vil ikke en gang på på pensjonisttreff de har på gamlehjemmet en gang i uka. Selv om hun bor like ved.. Jeg får snakke med familien neste gang jeg skal hjem.. Takk for svar forresten =) 70? Mora mi begynte å bli dement da hun var noen og seksti. Nå er hun 78 og er helt håpløs. Kan ingenting, skjønner ingenting og husker ingenting. På noen skjer det fort og på andre sakte. Mora mi startet med å være skikkelig bedriten og beskylte meg for å lyve hele tida. Det var skikkelig sårende helt til jeg skjønte mange år seinere at det var starten på demens. 0 Siter
Gjest M.Angelica Skrevet 10. juli 2005 Skrevet 10. juli 2005 70? Mora mi begynte å bli dement da hun var noen og seksti. Nå er hun 78 og er helt håpløs. Kan ingenting, skjønner ingenting og husker ingenting. På noen skjer det fort og på andre sakte. Mora mi startet med å være skikkelig bedriten og beskylte meg for å lyve hele tida. Det var skikkelig sårende helt til jeg skjønte mange år seinere at det var starten på demens. Okei..jeg har ikke noe erfaring med sånt. Foreldrene til mamma er eldre enn bestemor, men de er spreke. De andre gamle slektningene våre er 100år nå og kjempespreke. =) 0 Siter
Kvinna Skrevet 10. juli 2005 Skrevet 10. juli 2005 Når man bare er 70? Hun er jo egentlig ikke så gammel, men det er vel kanskje i hodet det ligger.. Hun burde nok flyttet på eldrehjem snart, ja. Men hun vil ikke selv, hun vil ikke en gang på på pensjonisttreff de har på gamlehjemmet en gang i uka. Selv om hun bor like ved.. Jeg får snakke med familien neste gang jeg skal hjem.. Takk for svar forresten =) Angående alder: faren min var ca 64 da det begynte (uten at vi skjønte hva som skjedde), nå er han 68. 0 Siter
Gjest M.Angelica Skrevet 10. juli 2005 Skrevet 10. juli 2005 Angående alder: faren min var ca 64 da det begynte (uten at vi skjønte hva som skjedde), nå er han 68. Det var vel rundt da det begynte så smått med bestemora mi og.. 0 Siter
hare1365380455 Skrevet 10. juli 2005 Skrevet 10. juli 2005 Hva med at hun søker om plass på et dagsenter f.eks. en dag i uka? Har sykehjemmet aktiviteter hun kan gå på/kafé hun kan besøke? 0 Siter
Gjest M.Angelica Skrevet 11. juli 2005 Skrevet 11. juli 2005 Hva med at hun søker om plass på et dagsenter f.eks. en dag i uka? Har sykehjemmet aktiviteter hun kan gå på/kafé hun kan besøke? De har aktiviteter ja. Hun bor like ved. Men hun vil ikke gå dit. Hun sier de bare spiller bingo, og det liker hun ikke. (Det med bingo stemmer selvsagt ikke, de gjør mye annet også) Hun har dessverre få hobbyer selv. Hun løser kryssord og ser på tv. Hun hører aldri på radio og ser svært sjeldent nyheter. Så det blir jo begrenset for hva man kan prate med henne om, vartfall når det gjelder hva som skjer i verden /nyheter etc) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.