Bekymret mor til sønn på 10 år

[eliflis]

Har en gutt på 10 år som mistrives på skolen. Er blitt mobbet tidligere, men det skjer ikke lenger. Har nå mange venner, men han har hatt mye fravær p.g.a. hodepine, magevondt og kvalme m. oppkast. De siste månedene før skoleslutt fikk han diagnose migrene. Hadde hodepine hv 14 dg. Etter skoleslutt er hodepinen borte. Har natteangst og må ligge inne på rommet hos mor og far. Har mange venner nå, men har har masse følelser.Er skoleflink, og har sterkt behov for å være dyktig i det han gjør, men han skjønner ikke vitsen med å gå på skolen. Mistrives sterkt på skolen helt siden 1.klasse. Gråter ofte om kvelden og er lei seg for noe. Vært mye hos helsesøster og skolelege med alle plagene. Ting retter seg, men det dukker opp nye. Slik som sist med hodepine etter at kvalme/magevondt ble borte. Føler meg som er en mor som flyr til legen med alt, men ettersom han er så mye syk og det ser ut som om årsaken er skolesituasjonen og psykisk betinget bekymrer det meg. Han har ofte liten livsglede, og jeg er bekymret for ham og hva som kan skje da han f.eks. en gang får kjærlighetssorg. Hva bør jeg gjøre? Føler at helsesøster / skolelege ( er det samme som fastlegen) er utbrukt, og jeg har heller ikke fortalt om min redsel for hans psykiske helse, ettersom det hele tiden har vært så mye annet, og jeg er redd for å bli betraktet som en hypokonder av mor, og at han skal bli stemplet på skolen. Er jeg for bekymret?

[Dorthe]

Ta kontakt med bup, kanskje de kan hjelpe deg.

[Gjest Ramina]

Nei, jeg synes jammen ikke du er "overbekymret".

Heller tvert i mot. Dette hadde jeg virkelig tatt tak i, koste hva det koste ville.

Det finnes jo ikke noe så vondt som når et barn har det vondt. Og det kan høres ut som om denne unge poden har problemer psykisk, spør du meg.

Du har selvsakt prøvd å snakke med guttungen selv?

Om ingen kommer noen veg hadde jeg kontaktet lege på nytt, og fått henvisning til barnepsykolog.

Det må være noe som virkelig plager gutten for så mye vondt og så mange tårer er det vel ikke vanlig å ha.

Uansett, barnet har det ikke bra, og det er om å gjøre å finne ut årsaken, for å få en slutt på det han sliter med.

Når det gjelder barna er det ingen grense synes nå jeg, leger, psykologer, flytting, hva som helst hvis det er bra for barna.

Ønsker dere virkelig lykke til.

[skorpionfisken]

Mange av de voksne personene som har psykiske problemer sier at de har hatt det så langt tilbake de kan huske.

Å få tatt tak i dette som barn er veldig viktig, det kan redde voksenlivet.

Jeg synes du skulle kontakte BUP, og fortelle legen dere går fast til at du er redd for hans psykiske helse. Det er ikke et nederlag å få hjelp til det. Det er en sykdom på lik linje med at migrene er en sykdom.