Hvorfor tåler jeg så lite?

[Gjest Sliten meg]

Jeg går i terapi, har gjort det i 4 år.Jobber nesten full stilling, har 2 barn, en snill mann og gamle, syke foreldre.

Jeg sovner med angst og våkner med angst.

På jobben trives jeg ikke, det er fordi jeg ikke tåler alle negative bemerkninger jeg får en eller flere ganger om dagen.Jeg TAR ikke kritikken jeg får på noen konstruktiv måte.

Jeg sliter, er utslitt.

Inni hodet mitt jobber jeg 24 timer i døgnet.

[thinkerbell]

Stopp opp, -om ikke fullt så ihvertfall nesten.

Du kan ikke ha det slik, -kan du vel?

Dette sliter deg helt ut.

Kanskje du må gjøre noen forandringer i livet ditt?

Hva er viktig for deg akkurat nå? Hva vil du med livet ditt.. og hvor vil du? Og hvordan har du tenkt å komme dit?

[splittet]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver her! Føler meg sliten og trett hele dagen lang! Er aldri skikkelig uthvilt. Får aldri nok søvn. Tror nok at det er underbevisstheten som jobber og tankene som sliter oss helt ut. Selv når vi tror at vi ikke tenker på negative ting, så ligger det der og "ulmer" likevel. Jeg har fått det bedre etter at jeg begynte med psykolog, men er fortsatt trøtt og sliten. Skal tro om vi alltid må ha det slik? Skal dette aldri "gå over"? Får jeg aldri et "normalt" liv?

Uff...frustrert:(