provosert abort

[Sør]

Hadde det ikke vært for noen småprovoserende opplysninger("At det skal være så lett å bli gravid hadde jeg aldri trodd) og at det er snakk om en voksen dame(vært gift, har to barn) så hadde jeg nok ikke moralisert over dette. Men det er viktig at folk som har gjort dumme ting blir sanksjonert mot, hvis ikke vil det begås mere umoral i samfunnet.

Når det er sagt så har personen fått de opplysningene hun spurte om. Og da ønsker vi lykke til, også om personen har endelig bestemt seg for å ta abort. For loven har hun i alle fall på sin side.

Mer vås fra deg. Ettersom abort ikke er noe "mord" så er det du skriver totalt irrelevant. Det er ingen "umoral" i å ta abort - på noen som helst måte.

At du mener det er greit - det er ingen som tvinger deg til å ta abort. Derimot bør du respektere andres rettighet.

[Sør]

Vet du om jeg kan velge kirurgisk abort fremfor medisinsk selv om jeg ikke er 8 uker på vei?

Hei,

Etter det jeg vet liker ikke legene å utføre kirurgisk abort før 8. uke, fordi embryoen er så liten at de ikke er 100% sikre på at den blir fjernet. Men jeg tror de gjør det hvis det er spesielle årsaker.

Med vennlig hilsen

[Sør]

"Men det er jo nettopp pga kommentarer som de fra "Sofies mamma" at noen kvinner får slike "ettervirkninger"."

Så om ingen hadde opplyst om posttraumatiske lidelser, så hadde ikke disse eksistert..?

"Og ja, jeg har fulgt flere kvinner til abort, og vet godt hva som skjer. Både under og etterpå."

Som hjelpearbeider eller som far til det uønskede barnet?

"Du mangler respekt for de som velger annerledes enn deg."

Overhodet ikke. Jeg er fullstednig for selvbestemt abort, og du er ganske forutinntatt om du tror jeg mener noe annet. Jeg ville bare påpeke at du vinklet Sofies mammas innlegg ensidig negativt, mens jeg mener det var et helt legitimt innspill fra en som selv er mor.

Ikke som hjelpearbeider, for å si det sånn.

Ettervirkningene skyldes jo ofte hylekoret om at "du drepte ditt barn" og "hvordan kan du vite at du ikke vil angre?" og den type moralsk utpressing.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Mine ord? Du skrev da vitterlig "Det er ikke en så stor påkjenning å ta abort som mange roper opp om."

Med mindre du faktisk vet hva du snakker om (les: har gått igjennom en selvbestemt abort), så er denne påstanden ren synsing.

Her er det *DU* som kommer med påstander om ettervirkninger, osv., samt å tillegge "for selvbestemt abort" utsagn som aldri har blitt ytret.

Ikke bare det - det er faktisk snakk om en embryo, og ikke noe "barn". Du burde vite forskjellen.

[Gjest mij]

Ikke som hjelpearbeider, for å si det sånn.

Ettervirkningene skyldes jo ofte hylekoret om at "du drepte ditt barn" og "hvordan kan du vite at du ikke vil angre?" og den type moralsk utpressing.

Med vennlig hilsen

"Ettervirkningene skyldes jo ofte hylekoret om at "du drepte ditt barn" og "hvordan kan du vite at du ikke vil angre?" og den type moralsk utpressing.

"Skyldes jo ofte"? Hvor tar du det fra?

[Gjest mij]

Her er det *DU* som kommer med påstander om ettervirkninger, osv., samt å tillegge "for selvbestemt abort" utsagn som aldri har blitt ytret.

Ikke bare det - det er faktisk snakk om en embryo, og ikke noe "barn". Du burde vite forskjellen.

Hvor tillegger jeg vedkommende meninger?

Og hvilke påstander om ettervirkninger er det jeg kommer med?

Mine påstander er at det er helt legitimt å snakke om etterlidelser etter en abort. Jeg sier ikke noe om _hvilke_ etterlidelser som oppstår, i motsetning til dere som skråsikkert kan generalisere i det vide og det brede ved å påstå at abort ikke er noen big deal og at ettervirkninger som regel oppstår av hylekoret rundt.

Det er alfor store individuelle forskjeller her til å kunne generalisere på noen som helst måte.

[Gjest Albert 1]

Mer vås fra deg. Ettersom abort ikke er noe "mord" så er det du skriver totalt irrelevant. Det er ingen "umoral" i å ta abort - på noen som helst måte.

At du mener det er greit - det er ingen som tvinger deg til å ta abort. Derimot bør du respektere andres rettighet.

"Mer vås fra deg. Ettersom abort ikke er noe "mord" så er det du skriver totalt irrelevant. Det er ingen "umoral" i å ta abort - på noen som helst måte."

Du kaller det vås, men du må nok komme med noen argumenter for det du mener er vås... Mord er det samme som overlagt drap. Og når man tar abort, så tar man jo liv med overlegg.

En 70-åring kan jo bli tatt livet av uten at han er bevisst om at han blir tatt livet av selv, uten at det gjør det så mye bedre.

Men dette er min mening, og mange er uenige, men mange er også enige.

Det viktigste er i alle fall å reflektere over handlingene man gjør, og ikke bare se på hva som er lov og ikke lov.

[Jeg er en annen]

Det er veldig mange som sliter for å kunne bli gravide. Enkelte blir det etter mange år. andre IKKJE! Synes ikkje det er rett at du tar vekk ungen. Men hvis du vil ha eit liv på samvittigheten så...

Billig møkkaretorikk som avslører et simpelt sinn.

[Jeg er en annen]

"Mer vås fra deg. Ettersom abort ikke er noe "mord" så er det du skriver totalt irrelevant. Det er ingen "umoral" i å ta abort - på noen som helst måte."

Du kaller det vås, men du må nok komme med noen argumenter for det du mener er vås... Mord er det samme som overlagt drap. Og når man tar abort, så tar man jo liv med overlegg.

En 70-åring kan jo bli tatt livet av uten at han er bevisst om at han blir tatt livet av selv, uten at det gjør det så mye bedre.

Men dette er min mening, og mange er uenige, men mange er også enige.

Det viktigste er i alle fall å reflektere over handlingene man gjør, og ikke bare se på hva som er lov og ikke lov.

Det er ikke snakk om menneskeliv, men en ansamling celler.

[Gjest Morsk]

"Mer vås fra deg. Ettersom abort ikke er noe "mord" så er det du skriver totalt irrelevant. Det er ingen "umoral" i å ta abort - på noen som helst måte."

Du kaller det vås, men du må nok komme med noen argumenter for det du mener er vås... Mord er det samme som overlagt drap. Og når man tar abort, så tar man jo liv med overlegg.

En 70-åring kan jo bli tatt livet av uten at han er bevisst om at han blir tatt livet av selv, uten at det gjør det så mye bedre.

Men dette er min mening, og mange er uenige, men mange er også enige.

Det viktigste er i alle fall å reflektere over handlingene man gjør, og ikke bare se på hva som er lov og ikke lov.

Gi opp først som sist. Abort er et av yndligstemaene for denne selvhatende transvesitt-aktige fremtoningen.

Retten til å drepe ufødte såvel som fødte (f.esk jødiske skolebarn) bare man har en eller annen etter hans mening god grunn for det, ser ut til å være fyrens livsoppgave.

[Gjest Albert 1]

Gi opp først som sist. Abort er et av yndligstemaene for denne selvhatende transvesitt-aktige fremtoningen.

Retten til å drepe ufødte såvel som fødte (f.esk jødiske skolebarn) bare man har en eller annen etter hans mening god grunn for det, ser ut til å være fyrens livsoppgave.

Enig med Morsk. Det skulle ikke vært en rettighet å få drepe ufødte.

[Sør]

"Mer vås fra deg. Ettersom abort ikke er noe "mord" så er det du skriver totalt irrelevant. Det er ingen "umoral" i å ta abort - på noen som helst måte."

Du kaller det vås, men du må nok komme med noen argumenter for det du mener er vås... Mord er det samme som overlagt drap. Og når man tar abort, så tar man jo liv med overlegg.

En 70-åring kan jo bli tatt livet av uten at han er bevisst om at han blir tatt livet av selv, uten at det gjør det så mye bedre.

Men dette er min mening, og mange er uenige, men mange er også enige.

Det viktigste er i alle fall å reflektere over handlingene man gjør, og ikke bare se på hva som er lov og ikke lov.

En sædcelle er også levende. Er det drap hvis den ikke befrukter et egg?

En embryo er ikke det samme som et menneske.

[Sør]

Hvor tillegger jeg vedkommende meninger?

Og hvilke påstander om ettervirkninger er det jeg kommer med?

Mine påstander er at det er helt legitimt å snakke om etterlidelser etter en abort. Jeg sier ikke noe om _hvilke_ etterlidelser som oppstår, i motsetning til dere som skråsikkert kan generalisere i det vide og det brede ved å påstå at abort ikke er noen big deal og at ettervirkninger som regel oppstår av hylekoret rundt.

Det er alfor store individuelle forskjeller her til å kunne generalisere på noen som helst måte.

Jeg har ikke påstått at det ikke er noen "big deal".

Derimot så kommer svært mange av ettervirkningene nettopp pga hylekoret om "drap", selv om det åpenbart ikke er noe "drap" mer enn det er "drap" å få mensen (en eggcelle er jo også levende).

Med vennlig hilsen

[Sør]

"Ettervirkningene skyldes jo ofte hylekoret om at "du drepte ditt barn" og "hvordan kan du vite at du ikke vil angre?" og den type moralsk utpressing.

"Skyldes jo ofte"? Hvor tar du det fra?

Det er da åpenbart at man kan bli påvirket av fundamentalistiske tullinger som skriker opp om at abort er drap, og at det er en "unge".

Det ER faktisk ikke noen unge. Det er noe som *kan bli* en unge en gang i fremtiden, akkurat som et egg *kan bli* en unge en gang i fremtiden. Verken en embryo eller et egg/sædcelle ER (på det nåværende tidspunkt) et barn, og det er hva det er nå vi må forholde oss til.

Med vennlig hilsen

[Gjest Har vært der]

Jeg tok medisinsk abort for 2 år siden, men jeg ennå usikker på om jeg angrer. Min unnskyldning er alder.

Jeg møtte opp på sykehuset og fikk ultralyd (fikk ikke lov å se skjermen) og snakket med en hyggelig dame som fortalte om alle alternativer. Så fikk jeg en tablett som begynner prosessen. 2 (eller kanskje det var 3) dager kom jeg tilbake om morgonen på gynokologisk avdeling. Ble plasert på et tremansrom sammen med tre andre som skulle ta medisinsk abort. Vi fikk alle 4 tabletter som vi plaserte selv oppe i skjeden og fikk beskjed om å ligge helt stille i 2 timer. I mens fikk vi frokost og kunne slappa av. Dumme var at jeg reagerte på tablettene og kastet opp flere ganger. Alle av oss hadde med kjærste/samboer.

Når de to timene hadde gått kunne vi røre på oss. Da ville innholdet i livmoren komme ut. Jeg gikk inn på badet og da kom en kanskje 2-3 dl med blod med mange store klumper i. Jeg besvimte, vet ikke helt hvrfor, men kanskje med synet av blod.

Etter den blodklumpen så kom det ikke mere. Jeg lå noen timer og kl 14 begynte de andre å gå hjem. Jeg fikk gå hjem jeg også. Fikk beskjed om å ikke ha gym på 3 uker.

Da jeg kom hjem gikk jeg i dusjen og da kom det ut kjempemye blod og 2 store "gelelignende" klumper. Begge var på størrelse med håndflaten min. Etter dette satte jeg meg ned på badegulvet og det rant blod ut av meg en stund. Jeg har ikke peiling hvor lenge, for samboren kom og puttet meg i dusjen og la meg i sengen. Badet og klumpene vasket han heldeigvis bort for det såg ut som en person hadde blitt myrdet på det badet.

Akkurat slik var min medisinske abort. Kanskje kirurgisk er lettere. Man får sove og når en våkner er alt over. Jeg turte ikke ta kirurgisk for jeg har en dum frykt for at de skulle ødelegge noe der nede..

Jeg prøver ikke skremme deg eller overbevise deg i noen retning. Slik var min abort og som jeg skrev lenger oppe så klarer jeg ikke å bestemme meg for om jeg angrer eller ikke.

[Gjest Har vært der]

Jeg tok medisinsk abort for 2 år siden, men jeg ennå usikker på om jeg angrer. Min unnskyldning er alder.

Jeg møtte opp på sykehuset og fikk ultralyd (fikk ikke lov å se skjermen) og snakket med en hyggelig dame som fortalte om alle alternativer. Så fikk jeg en tablett som begynner prosessen. 2 (eller kanskje det var 3) dager kom jeg tilbake om morgonen på gynokologisk avdeling. Ble plasert på et tremansrom sammen med tre andre som skulle ta medisinsk abort. Vi fikk alle 4 tabletter som vi plaserte selv oppe i skjeden og fikk beskjed om å ligge helt stille i 2 timer. I mens fikk vi frokost og kunne slappa av. Dumme var at jeg reagerte på tablettene og kastet opp flere ganger. Alle av oss hadde med kjærste/samboer.

Når de to timene hadde gått kunne vi røre på oss. Da ville innholdet i livmoren komme ut. Jeg gikk inn på badet og da kom en kanskje 2-3 dl med blod med mange store klumper i. Jeg besvimte, vet ikke helt hvrfor, men kanskje med synet av blod.

Etter den blodklumpen så kom det ikke mere. Jeg lå noen timer og kl 14 begynte de andre å gå hjem. Jeg fikk gå hjem jeg også. Fikk beskjed om å ikke ha gym på 3 uker.

Da jeg kom hjem gikk jeg i dusjen og da kom det ut kjempemye blod og 2 store "gelelignende" klumper. Begge var på størrelse med håndflaten min. Etter dette satte jeg meg ned på badegulvet og det rant blod ut av meg en stund. Jeg har ikke peiling hvor lenge, for samboren kom og puttet meg i dusjen og la meg i sengen. Badet og klumpene vasket han heldeigvis bort for det såg ut som en person hadde blitt myrdet på det badet.

Akkurat slik var min medisinske abort. Kanskje kirurgisk er lettere. Man får sove og når en våkner er alt over. Jeg turte ikke ta kirurgisk for jeg har en dum frykt for at de skulle ødelegge noe der nede..

Jeg prøver ikke skremme deg eller overbevise deg i noen retning. Slik var min abort og som jeg skrev lenger oppe så klarer jeg ikke å bestemme meg for om jeg angrer eller ikke.

Glemte å skrive noe om smerte.

Da vi kom inn fikk vi en stikkpille med et eller anna smertestillende og de sa vi kunne få mere. Det trengte jeg ikke for jeg kjendte lite. Bare noen vanlige mensmurringer. Det mest ubehaglige var at jeg reagerte med sterkt kvalme av tablettene i skjeden, men jeg var den eneste som gjorde det. Mengden blod var også ubehagelig. Jeg hadde ikke regnet med så store mengder selv om jeg tok ganske sent (uke 7).

De jeg snakket med på forhånd snakket om bittesmå klumper som på størrelse med de man kan å under mensen. Ingen sa noe om geleklumper på størrelse med en håndflate.

[Dorthe]

Hvis kondomen sprekker eller pilla ikke fungerer så er det en annen sak. Og da har man ikke minst samvittigheten langt bedre i behold.For å ikke snakke om voldtekt. Men til og med da(unntatt voldtekt), mener jeg at man burde vurdere å beholde det.

A ta abort, vil jeg si er værre enn å ta livet av en 70-åring, fordi det ufødte barnet hadde hele livet foran seg, og det hadde ikke 70-åringen.

Også må man prøve å sette seg selv i situasjonen som det ufødte barnet.

Det mest håpløse er jo disse som har tatt abort flere ganger da. Da har man virkelig ikke lært noe.

Når det gjelder lovverket, så står ikke det i samsvar med etikken i det hele tatt.

Pass på deg sjøl du og ikke bry deg borti hva andre gjør.

For ordens skyld, jeg har aldri tatt abort og kunne ikke tenke meg å gjøre det heller men det angår overhode ikke meg hva andre velger.

[Chloe]

Hei!

Utrolig god respons på innlegget ditt, men få som virkelig er ute etter å svare deg på det du spør om! ;o)

(Ingenting er forandret siden sist jeg var her, nei! *s*)

Jeg vet ikke om medisinsk abort er spesielt smertefullt, men det påstås å være omtrent som en menstruasjon. Hvilket jo føles ganske forskjellig fra person til person. Jeg vet derimot at en kirurgisk abort så og si er smertefri.

Om du er veldig redd og usikker, bør du ta en tlf til en lege å spørre. Eller kanskje noen på kvinneklinikken kan svare deg. De kan helt sikkert berolige deg med gode svar. Skriv ned det du lurer på før du ringer, så du ikke etterpå tenker: "Æsj! Nå glemte jeg å spørre om..." )

Jeg tror du vil oppleve at du blir behandlet godt og trygt der du kommer. Menneskene som jobber der er klar over at man kanskje er både redd og nervøs.

Lykke til!

Vennlig hilsen

[Gjest I don't get people]

Klart det er alvor mellom meg og typen. Men det er ikke bare det som spiller inn. Å velge abort er ikke npe lett valg skal jeg si deg, og du har sansynligvis aldri vært i den situasjonen selv. Men det finnes omstendigheter som gjør at å velge å beholde barnet vil være et verre alternativ enn å ta abort, og våre omstendigheter er slik dessverre.

Du tar feil. Jeg har vært i den situasjonen. Kondomet sprakk og jeg ble gravid, med en gutt jeg ikke følte jeg har noen framtid sammen med.

Jeg tok abort og har angret hver dag siden. Dette er nesten 15 år siden.

Jeg har barn nå, men ett for lite..

Det tok noen år før jeg begynte å lide pga valget mitt den gangen.

Min unnskyldning må være at jeg var ung og dum. Hva er din unnskyldning?

Forresten; å starte forholdet deres med en abort må jo være helt hinsides?

[Gjest Mæmi]

Mer vås fra deg. Ettersom abort ikke er noe "mord" så er det du skriver totalt irrelevant. Det er ingen "umoral" i å ta abort - på noen som helst måte.

At du mener det er greit - det er ingen som tvinger deg til å ta abort. Derimot bør du respektere andres rettighet.

Alle som er uenige med deg prater "vås". Utrolig provoserende å lese.

*rister på hue, varm i toppen*