finnenvenn på nettet

[Gjest finnenvenn]

Møt ham for all del på et offentlig sted første gangen! Og sørg for at noen vet hvor du er og hvem du er sammen med. Med unntak av to ettermiddagsdater midt i byen sørget jeg alltid for at noen visste hvor og med hvem og de hadde ordre om å ringe meg kl. 22 om de ikke hadde hørt noe fra meg innen da.

Dette er ikke første gang jeg er på slik date. Jeg kan alle de reglene og er helt enig i dem, med unntak av at jeg vil ikke involvere noen i hvor jeg skal. Jeg pleier å møte dem på kafe midt i byen hvor det er mange mennesker rundt og det blir akkurat det samme som å ta en prat med en når en er i byen. Det gjør jeg ofte uten å si ifra til venner;)

I dette tilfellet har vi mailet en stund og vi har muligens møttes i jobbsammenheng. Eller vi er nødt til å ha møtt hverandre før, men ingen av oss husker det riktig dersom vi møter mange. Jeg har fått navn og tlf.nr og husker å ha sett navnet hans og vet at han har den stillingen han sier.

Jeg hadde tatt noen glass rødvin i går kveld så jeg var litt utålmodig og tullete, men tusen takk for at du svarte meg. Greide til og med å sende feil bilde, men det var av meg i hvert fall;) Han falt for det selvom det ikke var der hvor jeg synes selv at jeg er mye søtere.

[Gjest finnenvenn]

Leste her at det var mange tullinger på sånne sider, så jeg måtte prøve "finnenvenn". La inn en uskyldig profil, med ikke alt for mye info.

Det strømmet inn meldinger fra diverse gifte og påstått single menn. Noen sendte samme meldingen flere ganger!!! Siste stedet jeg ville satset på å finne en partner i alle fall, men det er sikkert unntak :-)

Jeg er ikke helt ny på slike steder, og finnenvenn er et av de mer seriøse. Det strømmer alltid inn meldinger, men jeg er blitt flink til å sortere;) Bryr meg ikke noe særlig om alle tullingene.

[Gjest finnenvenn]

Jeg var på samme side for noen år siden.

Skrev litt frem og tilbake med noen fyrer, og litt ekstra med en kjekk, singel kar.

Bestemte meg etter mye sms for å møte han, og det endte med at vi dro hjem til han, pulte, og så dro jeg hjem igjen. Regnet med at jeg snart kom til å høre fra han igjen, og det gjorde jeg til gangs. Han sendte melding på Finnenvenn at han ikke var intressert i noe mer.

Jeg satt igjen litt skuffa, men man får ikke dype følelser for en man har kjent bare et par uker, så jeg tok meg ikke så veldig nær av det.

Det er jo bare et tastetrykk til neste mann. Jeg så forøvrig at denne fyren begynte å melde heftig med noen andre rett etter han dumpa meg. Man ser hvor mange mail man har fått eller sendt.

Så var det en ny kjekkas som skrev til meg. Jeg regnet med at han var for kjekk for meg, for jeg er både kraftig og mindre pen sjæl.

Ikke ville han oppgi noe tlf jeg kunne nå han på heller, så jeg skrev til han at han kunne bare glemme hele greia.

Menn som ikke oppgir tlf.nr har som regel en god grunn til å la være.

Da sendte han meg et tlf nummer, og vi begynte å sms. Jeg kunne ikke finne nummeret på Gule Sider, så jeg regnet med at det var et kontantkort.

Jeg spurte om å få hans hjemmenummer, men det ville han ikke oppgi. Ikke før vi møtes, sa han.

Jeg tenkte at jeg har ikke noe å tape på å gå en tur rundt Sogsvann med han, så vi ble enige om å møtes der.

Jeg var spent på hvem som ville komme, og ble meget overrasket når det kom en skikkelig sympatisk fyr i en splitter ny bil.

Vi gikk en runde, og pratet om litt forskjellig. Ble ikke akkurat forelsket, men syns han virket veldig hyggelig.

Han oppga sitt egentlige mobilnummer og hjemmenr, og jeg skjønte at han var ærlig.

Det første jeg gjorde da jeg kom hjem, var å sjekke gule sider, og se om det bodde noen flere på den adressen, eller om han bodde sammen med foreldrene sine eller liknende. (Joda, endel menn gjør det også.)

Vi ble enige om å møtes igjen, og sms begynte også å bli litt hetere. Neste gang vi møttes, gikk vi på kino, og dro hjem til meg.

Der var han inne på Finnenvenn, og slettet profilen sin, uten at jeg ba han om det. Jeg tror jeg ble litt forelsket i han da.

Der startet vårt forhold som nå har vart i over to år. I oktober gifter vi oss.

Fint med slike historier. Nå er ikke jeg helt uvant med slike dater, men det er like spennende hver gang. I mitt tilfelle leter jeg ikke akkurat etter en å gifte meg eller bo sammen med, men jeg ønsker meg en venn/kjæreste. Ikke en elsker og overhodet ikke en gift mann.

Denne gangen er jeg veldig spent etter en del mailing hvor vi har oppdaget at vi jobber innenfor samme bransje og har mye felles. Synes i noen tilfeller at jeg har møtt menn som er så forskjellige fra meg at jeg synes de er gørrkjedelige. Ikke noe galt med dem for det.

Dette med utseende er alltid like spennende, jeg er kraftig også, men vil nok si at mange anser meg som pen eller søt. Ikke alle, noen er så opphengt i kropp.