Trassalder - råd ønskes!

[Gjest litt oppgitt og sliten mamma]

(La dette inn på Småbarnsforeldre, men det er visst mer trafikk her på Åpent)

Nå er 2,5 åringen virkelig begynt i trassalderen. Prøver ut grenser veldig, sjekker hvor grensen går, ved måltider, leggesituasjon osv.

I de fleste situasjoner sier hun Nei først, og deretter vil hun likevel ("Vil du ha mat?" "Nei! (og like etter)..."Meg vil ha mat!") Ofte er det jo morsomt, men iblant veldig slitsomt.

Vår snille, flinke engel har nå begynt å kaste maten i gulvet, spytter osv. Hun gjør det med et flir. Da tar vi maten og lar henne få den tilbake hvis hun vil "spise pent". Hvis hun gjentar det flere ganger likevel, tar vi henne til slutt fra bordet og avslutter måltidet hennes.

Ved legging vil hun ikke legge seg ned, hopper opp og ned i sengen og bare flirer, eller kryper ut av sengen. Vi legger henne gang på gang. Hun bare flirer.

Hun kan le hvis vi prøver å være strenge, bestemt og sinte. Som om hun ikke skjønner at vi er sinte liksom. Hvis vi prøver å få til øyekontakt, snur hun blikket vekk mens hun flirer, eller lukker øynene og ler så vi ikke får øyekontakt.

Vi blir litt oppgitt iblant. Antar at mange her kan kjenne seg igjen, - så råd om trassalder, også generelle råd, tas imot med takk! Hva har dere erfart, hva har hjulpet? Og - når går det over?! (hvis det gjør det da...?!)

[Sofies mamma]

Her var det mye jeg kjente igjen. Min er like gammel som din. Trassen går i perioder hos oss. Slit er det uansett. Det som fungerer for oss er å være ekstremt konsekvente. Ta fra mat, ikke synge nattasang osv.

[Sofline]

Jeg kjenner godt til problemet ditt (selv om jeg ikke har barn selv ennå har jeg en del erfaring med småbarn).

Nevøen min er som din datter 2,5 år, og er akkurat på samme måte. Vi hadde besøk av ham med familie her om dagen, og han nekter å legge seg, nekter å spise, nekter å kle av/på seg osv. Svigerinna mi var redd for at naboene trodde hun mishandlet ham da han fikk et raserianfall fordi han ikke fikk lov til å leke med grillen. De har ikke spekulert ut en måte å "styre" ham på ennå (han er nettopp begynt), men prøver å være konsekvente. (Han ler også når man blir sint på ham.)

Tanta mi brukte en ganske effektiv måte da barna hennes var i trassalderen for noen år siden: Hvis de begynte å le, fikk raseriannfall e.lign, sa hun bare "jeg gidder ikke dette tullet ditt" og gikk fra dem. Som oftest kom de luskende etter en stund og oppførte seg ordentlig i i hvertfall en halv times tid...

Andre konkrete råd kan jeg ikke komme med. Når det går over er individuelt. Lykke til :-)

[petter smart]

Hun skjønner nok godt at dere blir sinte, men kanskje ikke hvorfor. Så prøver hun å smile og le for å få dere blide igjen. Det har sikkert fungert før (vi smiler jo til barna for å få dem til å smile og smiler når de smiler til oss).

Ellers er det nok bare å bite tenna sammen og være konsekvente. Gir dere etter nå så blir problemene enda større senere.