Er barna viktigst? Eller er de voksne seg selv nærmest?

[Gjest sussilei]

Ja, selv er jeg ikke i tvil om at det er bedre å vokse opp på landet, men sånt kan man jo ikke si høyt.

begrunn det, da. hvorfor er landet best ?

[Gjest karmat]

Tja, jeg bor i Søndre Nordstrand bydel, og den er sikkert karakterisert som "forjævlig!" av folk som ikke bor der, og som ikke har peiling.

Vi bor i et veldig rolig strøk, har 150 meter til skole og 200 meter til barnehage, har bilfritt miljø rundt oss, frisk luft, marka i umiddelbar nærhet, 5 km til oslofjorden (hvor det finnes usjenerte pletter, hvis man gidder å leite litt), er veldig fornøyd med både skole, barnehage og alle våre naboer - flest nordmenn, noen utlendinger - alle deltar på dugnad...

Ungene løper mellom husene og inn og ut hos venner i nærmiljøet. Det er lekeplasser overalt, nesten. Eldstemann har 20 venner innenfor en radius av 300 meter, og hudfarge er ikke et tema, en gang.

Nabokjerringene eksisterer her, rett og slett fordi de fleste har oversikt over hvilke unger som bor i hvilke hus, og derfor kan "arrestere" unger på avveie, både på den ene og andre måten.

Huff så grusomt vi har det!

Det er naturligvis ikke bare idyll - men at det er bedre på landsbygda, er jeg aldeles ikke villig til å gå med på. Jeg vet hva jeg snakker om - har vokst opp i ei lita østlandsbygd, og ønsker meg IKKE tilbake. By er det eneste alternativet for oss - av hensyn til oss voksne, men vel så viktig er det at jeg tror unger har det bedre i større miljøer hvor toleransen ofte er større, og sladderen ikke sitter riktig så løst. Dessuten er utdanningsnivået ofte høyere i byene, og det preger også barns oppvekstmiljø og spesielt skolemiljø.

Kan hende vil flytter til en mindre by etterhvert, men ALDRI på landet, nei! Det har vi fått mer enn nok av, både husbonden og jeg!

Er vel ikke akkurat I BYEN det der da... Utlendingene i seg selv er grunn nok til å ikke bo der...

[lex]

Snakket vi ikke om oppvekstvilkår for barn, ikke hva vi voksne foretrekker. Er nok litt forksjell der.

Like dumt å gå i skyttergraven og bare se det negative/positive uansett hva som diskuteres.

Jeg foretrekker å bo i by, og mener det er mange fordeler med å vokse opp i by også.

Under oppveksten - som var grei nok - lengtet jeg etter større forhold. Da jeg ble voksen kunne jeg endelig flytte til byen - da følte jeg at jeg "kom hjem".

Besøker gjerne venner og familie på landet, men det er ikke der jeg hører til.

[Gjest karmat]

Like dumt å gå i skyttergraven og bare se det negative/positive uansett hva som diskuteres.

Jeg foretrekker å bo i by, og mener det er mange fordeler med å vokse opp i by også.

Under oppveksten - som var grei nok - lengtet jeg etter større forhold. Da jeg ble voksen kunne jeg endelig flytte til byen - da følte jeg at jeg "kom hjem".

Besøker gjerne venner og familie på landet, men det er ikke der jeg hører til.

"Jeg foretrekker å bo i by, og mener det er mange fordeler med å vokse opp i by også."

Fordeler der også ja, men er nok best utenfor byen ja.

[lex]

"Jeg foretrekker å bo i by, og mener det er mange fordeler med å vokse opp i by også."

Fordeler der også ja, men er nok best utenfor byen ja.

Når jeg ser svaret ditt til sussilei skjønner jeg at det ikke har noen hensikt å diskutere med deg.

Jeg kommer ikke til å svare på flere innlegg fra deg.

[Gjest karmat]

Når jeg ser svaret ditt til sussilei skjønner jeg at det ikke har noen hensikt å diskutere med deg.

Jeg kommer ikke til å svare på flere innlegg fra deg.

Hvilket svar da?

[Velouria]

"Jeg kunne gjerne bo på landet, men for å bo på landet trenger man en jobb og det er det desverre ikke mange nok av på landet. Jeg tror mange ønsker seg et litt roligere og avslappet liv, men det lar seg ikke gjøre pga arbeid."

Det er nå ikke helt sant, men et ofte brukt argument. Hvor tror du alle som bor "på landet" jobber?

De aller fleste er pendlere, akkurat som de som bor mer sentralt. Om turen til jobb tar mellom 15 minutter til en time, er det ikke mer enn det gjør for veldig mange byboere.

Vennlig hilsen

Selvsagt vet jeg at folk på landet pendler, det er jo derfor jeg skriver at det ikke er jobber på landet. Om jeg skulle flytte til et lite sted ville jeg ikke jobbet et annet sted, jeg ville gjort det for å få bedre tid til familien.

[Gjest Moderator]

Hvilket svar da?

På tide å slutte for i dag?

[Gjest sussilei]

Er vel ikke akkurat I BYEN det der da... Utlendingene i seg selv er grunn nok til å ikke bo der...

Der tar du feil. Utlendingene er nettopp en grunn til at det er bra og spennende å bo her!

[Chloe]

Selvsagt vet jeg at folk på landet pendler, det er jo derfor jeg skriver at det ikke er jobber på landet. Om jeg skulle flytte til et lite sted ville jeg ikke jobbet et annet sted, jeg ville gjort det for å få bedre tid til familien.

Men poenget mitt var jo at selv om man bor sentralt må man ofte regne med like mye reisetid for å komme på jobb.

Vennlig hilsen

[Gjest KariKruskakli]

Hvorfor sier du det?

Jeg bor "på landet" og her er vel kanskje den største forskjellen mellom by og landsbygd at flere er mer hjemme med barna. Det er mye hjemmeværende eller deltidsarbeidende mødre og fedre her. Delvis fordi vi bor billigere enn i byen.

Disse foreldrene følger opp barna sine på en måte jeg sjelden så der jeg bodde tidligere. En av grunnene er kanskje at barna må kjøres til venner, fotballtrening, fritidsklubber osv. Eller evt. ta skolebussen direkte til venner. Vi bor såpass spredt at å gå dit man skal ofte er uaktuelt. Dermed vet vi alltid hvor barna våre er.

En annen fordel ved all kjøringen, er at man som oftest blir på fotballtreninga istedet for å kjøre to turer. Tenåringer som dro selv i byen, får her en av foreldrene som tilskuer.

Og i og med at foreldrene jobber mindre/kortere dager, får de mer tid og overskudd til å gjøre ting med barna. Det er ikke noen ulempe at skogen er så nærme heller, da! Lettere å bare bråbestemme seg for en bærtur o.l. *s*

I tillegg er det en sosial bevissthet her som rett og slett mangler i mitt gamle miljø.

Man bryr seg. Om jeg ser et barn langs veien, vet jeg om det "har noe der å gjøre". Selv i "byen" vår er det en ustresset hverdag. Folk har tid til hverandre. Barna gjenkjennes i butikken eller på kiosken.

Ungene kjenner nabo'n og nabo'n kjenner ungene. Det finnes ikke en nabo rundt her som ikke ville hjelpe til om noe var galt. Folk her føler ansvar for mer enn sine egne unger.

Pussig nok er det også fler fosterbarn i denne kommunen enn folketallet skulle tilsi. Fosterbarn fra de største nabobyene.

Poenget mitt er at man ikke kan generalisere by/landsbygd. Andre har helt andre erfaringer enn meg.

Men jeg kommer fra by til landsbygd og har bare positive opplevelser. Jeg flytter aldri tilbake med ungene.

Vennlig hilsen

Vel, jeg ser at det er lett å missforstå meg her.

Det jeg mente å si, var at foreldre i byen passer bedre på, fordi vi ikke har den samme oversikten i en stor by som i ei lita bygd.

Det er mer trafikk, mer folk osv osv.

I ei bygd, kjenner folk hverandre bedre som du sier, og man passer mer på hverandres barn og ungene slippes lettere løs.

Jeg har vokst opp slik selv, og jeg husker at vi barna var overalt, uten at foreldrene var særlig bekymret.

Det eneste måtte vel være elva i nærheten.

Men ulykker kan skje der også. Mitt fadderbarn holdt på å miste livet, pga av at man tror det er så trygt.

Når ungene skal besøke hverandre her, må de følges og hentes. Dette holdt jeg på med i flere år.

Der jeg vokste opp, gikk vi til hverandre fra 4-årsalder.

Jeg mener altså ikke at foredrene er slappere foredre på landsbygda, men at man slipper ungene lettere løs pga forholdene.

Jeg merker jo selv når jeg er hjemme hos mine foreldre (hjembygda mi), så gir jeg ungene mine større bevegelsmuliheter sammen med vennene de har der enn her.

Men de største mine er 11 og 14 nå, så i nærmiljøet vi bor i nå, beveger de seg fritt.

men 11-åringen får ikke lov til å dra til Oslo sentrum enda. 14-åringen må pga skole.

[Chloe]

Vel, jeg ser at det er lett å missforstå meg her.

Det jeg mente å si, var at foreldre i byen passer bedre på, fordi vi ikke har den samme oversikten i en stor by som i ei lita bygd.

Det er mer trafikk, mer folk osv osv.

I ei bygd, kjenner folk hverandre bedre som du sier, og man passer mer på hverandres barn og ungene slippes lettere løs.

Jeg har vokst opp slik selv, og jeg husker at vi barna var overalt, uten at foreldrene var særlig bekymret.

Det eneste måtte vel være elva i nærheten.

Men ulykker kan skje der også. Mitt fadderbarn holdt på å miste livet, pga av at man tror det er så trygt.

Når ungene skal besøke hverandre her, må de følges og hentes. Dette holdt jeg på med i flere år.

Der jeg vokste opp, gikk vi til hverandre fra 4-årsalder.

Jeg mener altså ikke at foredrene er slappere foredre på landsbygda, men at man slipper ungene lettere løs pga forholdene.

Jeg merker jo selv når jeg er hjemme hos mine foreldre (hjembygda mi), så gir jeg ungene mine større bevegelsmuliheter sammen med vennene de har der enn her.

Men de største mine er 11 og 14 nå, så i nærmiljøet vi bor i nå, beveger de seg fritt.

men 11-åringen får ikke lov til å dra til Oslo sentrum enda. 14-åringen må pga skole.

Ok, sånn å forstå.

Da tolket jeg deg en smule feil, ja! )