Innleggelse eller ikke innleggelse

[Chihiro]

Var hos psykologen min i går, og tanken var at det skulle være siste time før hun tar 3 ukers ferie. Litt ut i timen ville hun ha meg til å love at jeg skulle holde meg i live i første omgang frem til jul. Det maktet jeg ikke å love, det er alt for lenge til. Greit, da skulle jeg love å ikke gjøre noe til hun kommer tilbake fra ferie... Selv det ble for lenge for meg.

Det skal sies at tankene mine nå kretser rundt selvmord hele tiden, fra jeg våkner til jeg sovner... Hun begynte å prate om at hun ikke kunne la meg dra hjem hvis hun ikke visste om jeg kom til å overleve... Hun nevnte innleggelse, og vi pratet litt om det. Hun lurte på hva jeg syntes om å bli innlagt... Tror jeg svarte noe sånt som " skummelt!". Ellers bare rant tårene... Jeg var forbannet på meg selv for at jeg ikke bare kunne sette på en maske, og si "neida, jeg kommer ikke til å gjøre noen ting. Bare ta deg ferie med god samvittighet du". Jeg klarte ikke å lyve uansett hvor mye jeg ville... Hun fikk meg til slutt til å love å ikke skulle gjøre noe før fredag, da fikk jeg ny time.6

Nå gruer jeg meg vanvittig mye til fredag. Hva skal jeg si? Jeg vil ikke bli lagt inn, jeg vil ikke ta opp mer plass i systemet, syntes jeg bruker alt for mye allerede. Men hva hvis jeg ikke klarer å lyve da heller? hva hvis hun får vite at selvmord er alt jeg tenker på... Men det å tenke på det er jo ikke det samme som at jeg kommer til å gjøre det. Jeg har ikke gjort noe så langt, hvorfor skulle det endre seg nå? Da er det mye bedre at noen som trenger hjelpen heller får den... Jeg vil bare si at alt går bra, at jeg garantert er i live etter ferien hennes, men jeg makter ikke. Jeg er redd for hva som vil skje hvis jeg blir innlagt... (har aldri vært innlagt før). Jeg er redd for hvordan omgivelsene vil ta det. Jeg er redd for å bli lagt inn, og så bare bli kasta ut igjen, for jeg er ikke verdt å redde, og det er sikkert ikke alvorlig nok...

Tenker på å ikke møte opp på fredag, men jeg aner ikke hva som vil skje da... Hvis jeg hadde visst at hun bare lot det seile, hadde det vært greit. Men hva om hun ringer meg og ikke får svar (hun har ringt før når jeg har vært forsinket til en time), kommer hun da til å ringe familien min og spørre etter meg? (jeg er snart 22 år, og bor sammen med kjæresten min).

Er så usikker på hva jeg skal svare hvis hun spør om jeg _vil_ bli lagt inn... Jeg vet ikke hva jeg vil, jeg vet bare at jeg ikke klarer å love noe jeg ikke vet at jeg kan holde. Er redd hun egentlig ser på meg som en hypokonder, at jeg egentlig ikke har det ille, at jeg bare "faker" for å få oppmerksomhet...

Uff, dette ble altfor langt, men det var godt å få det ned på "papiret" i hvertfall...

sliten og usikker hilsen fra Chihiro (har et annet nick, men velger å være anonym nå...)

[Gjest Tussi-jente21]

Hvorfor skulle ikke du få den hjelpen du trenger slik som alle andre?Dessverre er det mange andre som ikke får den hjelpen de trenger, selv om de ønsker det......så du er "heldig" dersom du får tilbudet om å bli innlagt. Ikke vær redd for det, ingen som biter på sånne steder. Det er ganske greit (som oftes) å være innlagt.Man få slappe av og tenke bare på seg selv og sitt liksom. Jobbe med problemene sine, møte andre i lignende situasjoner. Snakker av erfaring. Er ofte på psyk selv og synes det er greit. Du burde ikke være redd for å bli innlagt.....det er ikke så skummelt som det virker som. Og de som jobber der er jo der for å hjelpe pasientene....er jo derfor det finnes psyk.

Men selvsagt, alt er ikke bare rosenrødt på sånne steder heller. Man kan bli påvirka av andre pasienter. Men det går som regel greit.

Hvorfor ikke gi det et forsøk, når du tudeligvis sliter så mye som du gjør? Det er verdt forsøket? Tenk om det hjelper deg da....ingenting er jo bedre enn det....

Synes ikke det burde være noe mål det å lyve for behandleren din, det er unødvendig. Hun er jo der for å kunne hjelpe deg....om du bare lyver så er det jo litt bortkasta å gå dit. Åssen skal hun kunne hjelpe deg da?Vil du ikke ha hjelp???

Hvis du vil snakke på msn så er det bare å gi beskjed. Hvis du lurer på ting ang. en innleggelse (da jeg har en del erfaringer selv. Adr min er: [email protected])

Lykke til videre og med neste time hos psyk din. Husk, du kommer lengst ved å være ærlig. Ta imot den hjelpen du får.

[Gjest sjøhesten]

Ikke sikkert det er det rette for deg med innleggelse, men du høres ut til å være altfor langt nede da!

Vet du grunnen? Hvorfor er det verre nå, hvis det er tilfellet?

Medisiner og innleggelse kan ikke gjøre noe med grunnen til dine følelser, men det kan gi deg en pause i tilværelsen kanskje.

Kjenn på magefølelsen din, hva skal til for at du skal føle deg bedre? Kan kjæresten din hjelpe?

[Chihiro]

Hvorfor skulle ikke du få den hjelpen du trenger slik som alle andre?Dessverre er det mange andre som ikke får den hjelpen de trenger, selv om de ønsker det......så du er "heldig" dersom du får tilbudet om å bli innlagt. Ikke vær redd for det, ingen som biter på sånne steder. Det er ganske greit (som oftes) å være innlagt.Man få slappe av og tenke bare på seg selv og sitt liksom. Jobbe med problemene sine, møte andre i lignende situasjoner. Snakker av erfaring. Er ofte på psyk selv og synes det er greit. Du burde ikke være redd for å bli innlagt.....det er ikke så skummelt som det virker som. Og de som jobber der er jo der for å hjelpe pasientene....er jo derfor det finnes psyk.

Men selvsagt, alt er ikke bare rosenrødt på sånne steder heller. Man kan bli påvirka av andre pasienter. Men det går som regel greit.

Hvorfor ikke gi det et forsøk, når du tudeligvis sliter så mye som du gjør? Det er verdt forsøket? Tenk om det hjelper deg da....ingenting er jo bedre enn det....

Synes ikke det burde være noe mål det å lyve for behandleren din, det er unødvendig. Hun er jo der for å kunne hjelpe deg....om du bare lyver så er det jo litt bortkasta å gå dit. Åssen skal hun kunne hjelpe deg da?Vil du ikke ha hjelp???

Hvis du vil snakke på msn så er det bare å gi beskjed. Hvis du lurer på ting ang. en innleggelse (da jeg har en del erfaringer selv. Adr min er: [email protected])

Lykke til videre og med neste time hos psyk din. Husk, du kommer lengst ved å være ærlig. Ta imot den hjelpen du får.

har sendt deg en melding på msn jeg, ble litt vanskelig å skulle svare noe fornuftig, litt for mye surr oppi det gale hodet mitt... Men takk for svar!

[Chihiro]

Ikke sikkert det er det rette for deg med innleggelse, men du høres ut til å være altfor langt nede da!

Vet du grunnen? Hvorfor er det verre nå, hvis det er tilfellet?

Medisiner og innleggelse kan ikke gjøre noe med grunnen til dine følelser, men det kan gi deg en pause i tilværelsen kanskje.

Kjenn på magefølelsen din, hva skal til for at du skal føle deg bedre? Kan kjæresten din hjelpe?

Takk for svar.

Jeg aner ikke hva som gjør det verre å holde ut nå, jeg vet bare at det har gått sakte, men sikkert nedover i løpet av de siste månedene.

Jeg går på medisiner, men kan ikke akkurat påstå at jeg kjenner noen virkning av dem...(har gått på dem siden september tror jeg det er) Lurer på om jeg skal øke dosen, men jeg har ikke lenger kontakt med den legen som har skrevet ut medisinene til meg. (har flyttet, og mistrivdes virkelig i legens nærvær.)

Kjæresten min vet at jeg sliter, og at psyken snakket om innleggelse, men jeg vil ikke fortelle ham helt hvordan ståa er... Jeg vet han bekymrer seg mye som det, og det siste jeg vil er at han skal bekymre seg enda mer...

Beklager, det ble enda mer surr... Du får overse det om det er uforståelig eller bare rot. (eller hvis du ikke gidder å høre mer på meg )

Ha en god natt!

[Gjest sjøhesten]

Takk for svar.

Jeg aner ikke hva som gjør det verre å holde ut nå, jeg vet bare at det har gått sakte, men sikkert nedover i løpet av de siste månedene.

Jeg går på medisiner, men kan ikke akkurat påstå at jeg kjenner noen virkning av dem...(har gått på dem siden september tror jeg det er) Lurer på om jeg skal øke dosen, men jeg har ikke lenger kontakt med den legen som har skrevet ut medisinene til meg. (har flyttet, og mistrivdes virkelig i legens nærvær.)

Kjæresten min vet at jeg sliter, og at psyken snakket om innleggelse, men jeg vil ikke fortelle ham helt hvordan ståa er... Jeg vet han bekymrer seg mye som det, og det siste jeg vil er at han skal bekymre seg enda mer...

Beklager, det ble enda mer surr... Du får overse det om det er uforståelig eller bare rot. (eller hvis du ikke gidder å høre mer på meg )

Ha en god natt!

Hei igjen!

Bra at du bruker medisiner, men synd at de ikke virker tilfredsstilliende.

Kanskje det er til det beste om du faktisk spiller med åpne kort overfor kjæresten din, det værste som finnes er tross alt å leve i det uvisse. Han skjønner nok mer enn det du har fortalt ham vil jeg tro..

Jeg synes du skal ta opp det med medisinering med psyk eller fastlegen du har nå. Du kan ikke ha det på dette viset lengre!

Klem fra Sjøhesten.

[Gjest rose26]

Jeg har vært innlagt ørten ganger tidligere og det var ikke noe farlig. Jeg ble kjent med mange mennesker i ulike livssituasjoner og i enkelte perioder hadde jeg det faktisk ganske morsomt og kjekt på avdelinga. Men det var veldig skummelt første gangen inntil jeg fant ut at ingen der var gale eller farlige, men bare normale folk som var blitt syke.

Ta imot all hjelp du kan få. Det er derfor hjelpeapparatet er der!