hyppigt skiftende humør

[eple-z]

Min samboer har ettersom jeg kan forstå tydelige symptomer på gjentagende depresjoner. Han forklarer selv at han får en følelse av å være likeglad, han føler at alt er meningsløst og dumt, han blir fryktelig usikker og overbeviser seg selv om at han ikke skal klare å holde på meg, han hater seg selv og tyr til alkohol. Hans usikkerhet kommer til uttrykk ved at han bygger opp en mur rundt seg, og det er helt umulig å komme inn på han når det står på - hvis jeg prøver, risikerer jeg som regel å bli skjelt ut etter noter og at alt jeg sier blir vridd og vrengt på til noe negativt. Han har mange symptomer som jeg synes passer godt på det jeg leser om depresjoner, og det er godt å ha en slags forklaring på den irrasjonelle og til tider slemme oppførselen hans.

Men spørsmålet mitt dreier seg egentlig om hva slags type depresjon han kan lide av - det spesielle er nemlig at han skifter personlighet så ofte og raskt. Jeg vet aldri hva slags mann som kommer hjem fra jobben, men kan regne med at hvis han har vært glad og god et par dager, så vil han skifte til mutt og innesluttet, eller sjansen for at jeg skal si noe som utløser en slik reaksjon er nærmest garantert. Min samboers bror led av schizofreni, og tok livet sitt, og faren har strevd med store psykiske problemer, som resulterte i en vanskelig oppvekst. Min samboer klarer absolutt ikke å kontrollere sine reaksjonsmønster. Det føles som om jeg lever med Dr. Jekyll og Mr. Hyde. På forhånd hjertelig takk for svar!

[Miss_bipolar]

Hei,

Har lest gjennom innleggende. Jeg har nettopp fått diagnosen Rapid cycle(bipolar lidelse). Det er biologsik arvelig og dette med destruktive tanker er veldig vanlig i perioder for så å svinge til ekstrem "lykkerus", der livet er verdt å leve...

Min far forsøkte selvmord, det vil ikke si at jeg vil gjøre det, selv om tankene streifer innom iblant.

Er i prøveperiode for testing av medisiner.Har bare gode erfaringer med helsevesenet... Mulig det er skjedd mye positivt de siste årene. Var innlagt en periode, der jeg følte jeg fikk all den hjelp jeg trengte for å takle diagnose og ikke minst takle familiesituasjon og jobb.

Det å få en diagnose har hjulpet meg til å innse hvorfor jeg har et så "skiftende" humør. Kan skifte mye ila en dag...(Fryktelig slitsomt). Vet at det sliter på ektefelle, men har opplevd en enorm støtte etter at diagnosen var satt. Han leser alt han kommer over og gjør alt for å hjelpe meg.

Håper dere finner ut av en løsning. Han må innse det selv før det nytter å få hjelp. Anbefaler at dere leser litt om sykdommen (bipolar lidelse) Bipolar Norge har også endel god info.

Lykke til!!!!!!

Miss_Bipolar

[eple-z]

Hei,

Har lest gjennom innleggende. Jeg har nettopp fått diagnosen Rapid cycle(bipolar lidelse). Det er biologsik arvelig og dette med destruktive tanker er veldig vanlig i perioder for så å svinge til ekstrem "lykkerus", der livet er verdt å leve...

Min far forsøkte selvmord, det vil ikke si at jeg vil gjøre det, selv om tankene streifer innom iblant.

Er i prøveperiode for testing av medisiner.Har bare gode erfaringer med helsevesenet... Mulig det er skjedd mye positivt de siste årene. Var innlagt en periode, der jeg følte jeg fikk all den hjelp jeg trengte for å takle diagnose og ikke minst takle familiesituasjon og jobb.

Det å få en diagnose har hjulpet meg til å innse hvorfor jeg har et så "skiftende" humør. Kan skifte mye ila en dag...(Fryktelig slitsomt). Vet at det sliter på ektefelle, men har opplevd en enorm støtte etter at diagnosen var satt. Han leser alt han kommer over og gjør alt for å hjelpe meg.

Håper dere finner ut av en løsning. Han må innse det selv før det nytter å få hjelp. Anbefaler at dere leser litt om sykdommen (bipolar lidelse) Bipolar Norge har også endel god info.

Lykke til!!!!!!

Miss_Bipolar

Takk for god informasjon og oppmuntring! Jeg lurer på om du innså selv at du hadde en lidelse. Jeg tror nok han innser det, men denne legenekten er vanskelig. Han begrunner det med dårlige erfaringer. "Det er ikke noe vits - hva tror du en psykolog kan gjøre?", sier han. Kanskje kan det bli lettere å overbevise ham hvis jeg kan forberede ham på hva han skal gjennom? Tror du du kan fortelle meg litt hvordan gangen i dette er og hvordan stilles en diagnose? Fyller man ut skjemaer, eller er det mest snakking. Kjærsten min har ofte store problemer med å formulere seg, og "få ting ut". Det er vel en kjent ting for mange? Det å sette ord på følelser foran en vilt fremmed, som man da er nødt til å stole på? Dette skulle jeg gjerne hørt litt om deres opplevelser på. Jeg ser du har svart på begge innleggene mine - jeg rotet litt og prøvde å sende noe rett til psykiateren her, men fikk det visst ikke til. Jeg blir så takknemlig for alle svar i spalten her, får lyst til å bare spørre mer og mer! Takk!

[Gjest marge simpson]

Takk for god informasjon og oppmuntring! Jeg lurer på om du innså selv at du hadde en lidelse. Jeg tror nok han innser det, men denne legenekten er vanskelig. Han begrunner det med dårlige erfaringer. "Det er ikke noe vits - hva tror du en psykolog kan gjøre?", sier han. Kanskje kan det bli lettere å overbevise ham hvis jeg kan forberede ham på hva han skal gjennom? Tror du du kan fortelle meg litt hvordan gangen i dette er og hvordan stilles en diagnose? Fyller man ut skjemaer, eller er det mest snakking. Kjærsten min har ofte store problemer med å formulere seg, og "få ting ut". Det er vel en kjent ting for mange? Det å sette ord på følelser foran en vilt fremmed, som man da er nødt til å stole på? Dette skulle jeg gjerne hørt litt om deres opplevelser på. Jeg ser du har svart på begge innleggene mine - jeg rotet litt og prøvde å sende noe rett til psykiateren her, men fikk det visst ikke til. Jeg blir så takknemlig for alle svar i spalten her, får lyst til å bare spørre mer og mer! Takk!

En ting med bipolar lidelse(og rapid cycling). Det er en ren biologisk lidelse, og ikke noe en kan "prate seg ut av" hos psykolog. Mange av oss skjønner sjøl, et sted i hodet, at det er biologisk. Selv før diagnose og informasjon etc... Det ER noe i hjernen som styrer dette, og det dreier seg ikke om problemer i barndommen eller idag, og det vil ikke hjelpe en skit å prate om det. Så da gidder en ikke tanken på psykolog og prate om det. Da blir en bare sint og oppgitt. Depresjonen og fortvilelsen kommer drivende på ei fjøl, ikke noe utløser det, det er er egen hjerne som kommer med det.

Spørr om han ikke i det minste vil lese om det eller få en vurdering. Og at prat kanskje faktisk overhodet ikke vil hjelpe ja. Men at en må prate litt i begynnelsen for å finne ut hva som er galt-for så å finne løsningen. Han kan ha STOOOOR hjelp av epilepsi-medisiner. Kanskje føles det mindre "psykisk", om han syns det er ekkelt, enn "antidepressiva". Heh. Dog igjen, kanskje han ikke er bipolar!Og kan ha nytte av prat eller antidepp. Problemet er at det er vanskelig å få rett diagnose når en svinger så raskt.Får håpe han kommer til noen som er oppdatert.hm

[Colette]

Takk for god informasjon og oppmuntring! Jeg lurer på om du innså selv at du hadde en lidelse. Jeg tror nok han innser det, men denne legenekten er vanskelig. Han begrunner det med dårlige erfaringer. "Det er ikke noe vits - hva tror du en psykolog kan gjøre?", sier han. Kanskje kan det bli lettere å overbevise ham hvis jeg kan forberede ham på hva han skal gjennom? Tror du du kan fortelle meg litt hvordan gangen i dette er og hvordan stilles en diagnose? Fyller man ut skjemaer, eller er det mest snakking. Kjærsten min har ofte store problemer med å formulere seg, og "få ting ut". Det er vel en kjent ting for mange? Det å sette ord på følelser foran en vilt fremmed, som man da er nødt til å stole på? Dette skulle jeg gjerne hørt litt om deres opplevelser på. Jeg ser du har svart på begge innleggene mine - jeg rotet litt og prøvde å sende noe rett til psykiateren her, men fikk det visst ikke til. Jeg blir så takknemlig for alle svar i spalten her, får lyst til å bare spørre mer og mer! Takk!

Jeg tror du skal være litt forsiktig med å ta i mot diagnoser fra vanlige folk her på nettet. Det er fagfolks jobb å stille diagnoser, og det er mange lidelser som kan likne på hverandre.

Jeg har selv levd i 5 år sammen med en mann som ligner på slik du beskriver din samboer, og jeg tenkte også ofte på Dr. Jekyll/ Mr. Hyde. Han vekslet mellom den elskeligste person en kunne tenke seg. God, snill, følsom osv. og en mann som var mutt, sur, mistenksom og vrengte på alt jeg sa. På det verste var han full av hat, fiendtlig, voldsomt raseri som kom brått, selvdestruktiv og noen ganger voldelig. Dette var ofte når han drakk alkohol. Men noen ganger når han ikke drakk alkohol også.

Dette slet meg etter hvert fullstendig ut, og noe av problemet var nettopp dette at jeg ikke klarte å bestemme meg for om han var en person jeg likte/kunne være glad i, eller om han var en "drittsekk". For han var jo begge deler...

Nå- 2 år etter at vi flyttet fra hverandre - så har jeg fortsatt problemer med å skille "disse 2" fra hverandre. Han kommer ofte til meg når han er nedkjørt etter perioder med rusing, siden han nå har latt det selvdestruktive gå enda lenger, med hasj/amfetamin/kokain osv. Og da er han snill og elskelig så lenge det varer.

Han veksler voldsomt mellom å ønske seg et "normalt" liv, og ville leve på kant med seg selv og alle andre. Dette ønsket kan endre seg over natten, fra det ene til det andre.

Jeg tror at det er snakk om en personlighetsforstyrrelse av noe slag. Jeg er ingen fagperson, men det det ligner aller mest på, synes jeg, er det som kalles ustabil pf. (før borderline pf) Etter som jeg har skjønt, så er det fremste kjennestegnet på denne lidelsen hyppige svingninger i humør/sinnstilstand. Men jeg er altså ikke den rette til å stille diagnoser :-)