Atene Skrevet 21. juli 2005 Skrevet 21. juli 2005 Jeg er enig med de andre som har svart deg. Et lite tips: Bokmerk denne tråden, og les den på nytt hvis du tviler på avgjørelsen senere. Vi er flinke til å huske det som var bra, og glemme alt det andre... 0 Siter
flisa Skrevet 21. juli 2005 Skrevet 21. juli 2005 Ja, jeg har prøvd å være veldig tydelig..Og jeg har prøvd å forklare dette med integritet og respekt, om hva man kan ta og hva man IKKE kan ta. Håper han tar det til seg og tenker seg om. Noen ganger virker det sånn, og andre ganger som om jeg har snakket til veggen. Jeg SKAL være hard og holde meg til mitt. (selvom jeg selvsagt blir litt opprådd om han setter seg på bakbena rent fysisk den første;-) Hva gjør man da?) Tusen takk for oppbacking. Det er nydelig å få støtte skriftelig, han får meg så forvirra og får meg tilå tvile på meg selv og hvorvidt jeg har rett..(selvom jeg VET jeg har det..Han er god tilå skyldele&prate rundt..)) :-) har han et sted å bo og sånn da? 0 Siter
Gjest Ramina Skrevet 21. juli 2005 Skrevet 21. juli 2005 Synes du har vært flink Laguna, og valgt rett. Det er vel og bra å være snill...men noen ganger kan en altfor stor grad av snill og flink være selvutslettende. Det er da folk mister litt respekt for en, og at de aldri skjønner at kanskje du en og annen gang ikke føler for å være så snill og flink lenger. Du har krav på at typen din har respekt for deg, og at han ser når hans behov går på bekostning av dine. Du skal jo ikke lide for at han skal ha det bra. Selvsakt har du mange forskjellige følelser nå, alt fra det høyeste til det laveste...og det er vel ikke mer enn normalt. Men prøv å fortsette å være sterk selv den dagen du føler deg som mest på bånn. Dere kan jo ha et form for vennskap...så lenge du ikke tollererer at han sakte men sikkert kommer inn til hjertet ditt igjen...låne penger ol. er fy fy. Han vil sikkert nå etter litt tid skjønne hvor sliten dette forholdet har gjort deg...kanskje snur han nå om og forbedrer seg, kanskje ikke. Men du skal uansett ikke måtte gi og gi på bekostning av din egen livskvalitet for at andre rundt deg skal ha det godt. Du kan være snill, god og flink selv om du blir mer egoist og bevisst deg selv og ditt eget liv. Du virker som ei jente med bein i nesa, jeg er sikker på at du vil klare dette, og antagelig kan du om noen måneders tid da fortelle oss om hvor greit livet ditt er, økonomi, frihet, glede. Vi er her for deg hele vegen Laguna...lykke til. 0 Siter
carma Skrevet 21. juli 2005 Skrevet 21. juli 2005 Jeg tror du har gjort et veldig riktig valg, og som du sier - det er viktig å stå fast på det du viser han nå. Forholdet deres minner veldig om forholdet til meg om min eks, særlig mtp lyvingen, den (ikke-eksisterende) økonomiske sansen og den generelle ansvarsløsheten. Jeg hev han ut alt for sent selv, og dum som jeg var lot jeg han bo i min leilighet inntil han hadde funnet seg et sted å bo, mens jeg sov på sofa'n til ei venninne. Det tok fem uker før han var ute, og leiligheten så ut som et helvete etterpå. Og gjett hvem som betalte husleia for'n...? :-p Men du er selvfølgelig ikke så dum som meg, så du kommer ut av dette med hevet hode og selvrespekten i behold, og uten dårlig samvittighet verken for han eller for deg selv :-) I oppbruddstiden gjorde eksen min som typen din - han fotfulgte meg overalt! Han dro ut på de plassene han visste at jeg pleide å gå i helgene og ventet på meg, og dukket på mystisk vis alltid opp der jeg var. Følte meg alltid overvåket og det satt ikke akkurat noe pluss i margen for han :-p Han var i det ene øyeblikket truende, forbanna og heiv ting etter meg - i neste øyeblikk var han en sjarmerende, oppvartende supersjarmør. En voksen, selvstendig dame som deg trenger en mann som kan ta ansvar og skjønner at du ikke er morra hans. Kanskje lærer typen din det nå og forandrer seg radikalt, men min erfaring er at de som regel ikke gjør det. Men det blir jo deres problem, ikke sant? Etter hva jeg har lest om han, deg og deres forhold tror jeg du har gjort ting helt rett. Du er ikke slem, selv om du ser han sliter. Du må jo først ta vare på deg selv :-) Lykke til! 0 Siter
Gimmick Skrevet 21. juli 2005 Skrevet 21. juli 2005 Ser du har fått mye støtte her:) Det får du her og! Det er vanskelig, men det går seg til og du finner fort ut om det er det rette! Jeg har vært igjennom det samme (med barn) og jeg har aldri hatt det så bra som nå!! 0 Siter
Ugga Bugga Skrevet 21. juli 2005 Skrevet 21. juli 2005 Etter hva jeg har lest om deres forhold tidligere, tror jeg du har gjort det rette. Dette minner litt om forholdet mellom meg og min ex. Jeg har ingen råd, men kan selvsagt trøste deg med at kjærlighetssorg går over etter en stund, og du kommer langsomt til å få det bedre. Dette går fint. Gratulerer med valget, og lykke til videre. 0 Siter
Ugga Bugga Skrevet 21. juli 2005 Skrevet 21. juli 2005 Forresten tror jeg du gjør ham en tjeneste ved å kaste ham ut. Da blir han nødt til å ta ansvar for seg selv og sin egen økonomi, og han må vokse opp. Det er nyttig lærdom for ham. 0 Siter
punkyB Skrevet 24. juli 2005 Skrevet 24. juli 2005 Bra gjort Laguna :-) Kan jo være dere fungerer bedre som kjærester enn som samboere. I mens får han tid til å vokse opp. 0 Siter
laguna1365380434 Skrevet 26. juli 2005 Forfatter Skrevet 26. juli 2005 For helt overveldende søte, støttende, oppmuntrende,kloke og snille svar!:-) :-) :-) Denne tråden skal jeg ta vare på og kikke på når jeg er trist for noe! Dere er helt utrolig greie! Sorry at det tok meg litt tid å få svart, jeg ble uforvarende koblet av, på et dårlig tidspunkt:-o Takk for at dere er så fantastisk søte mot meg! :-) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.