Noen som demonstrerer mot terrorisme?

[Sør]

Den største demonstrasjonen i Oslo om en enkeltsak er med 5000 som ville *drepe en forfatter*.

Er det noen som fatter at det er fullstendig absurd og uhyggelig skremmende?

Venstreraddisene på Blindern hadde i hvert fall vett nok til å bli skremt, men til taushet, ikke til sinne eller fortvilelse. De hodt ganske enkelt kjeft. Det samme gjorde politikerne. Denne baksiden av medaljen likte de absolutt ikke, men protestere turde de ikke, det er i mot drømmen om at Norge skal være et stort tolerant og solidarisk folk. En ny brikke kom på plass som overhodet ikke skulle vært der; nødvendigheten av å tolerere intoleranse, ynkeligheten .

Vi fikk også en ny brikke: at toleranse tolkes som svakhet og svakhet møtes med forakt.

Og enda en: at krav om menneskeretter kan misbrukes ved å kreve å få bryte dem: kulturrelativisme. Enda et ynkelig trekk som møtes med forakt.

Skal ynkeligheten og redselen overta? Tror vi enda at det finnes noe godt i alle, bare vi er tolerante nok?

Skal vi tolerere intoleransen din?

Eller gjelder dette, som det meste andre du skriver, kun "de andre"?

Du møter deg selv i døren i hvert innlegg.

[Sør]

Nen vil kanskje lure på hvorfor -du- bare er opptatt av terrorisme fra den ene siden?

Venstreradikalisme preger alle dine innlegg, og maoismen tyter ut overalt. Totalt unyansert og enspora.

Arafat hadde også en strategi: alltid forlange mer enn det som er mulig, da vil man aldri bli enig, og han kunne fortsette hatet og forsøkene på å drepe alle jødene og kaste dem på havet slik de har drømt om der nede i tusenvis av år. Han var kjent som "mannen som aldri lot en sjanse gå fra seg til å la en sjanse gå fra seg".

Jeg er meget opptatt av all terrorisme.

Du, derimot, vil fremdeles ikke fordømme israels terrorisme.

[Sør]

Taktikken er lett gjennomskuelig.

Det er ikke nødvendig å spesifisere hvert enkelt drap på sivile og fordømme dem, hvis vi glemmer et kan det være tegn på at vi ikke fordømmer det ene.

Nøyaktig som når du kun fordømmer et, så tolkes det som du støtter de andre.

Jeg fordømmer alle, for nyanseringens skyld, jeg vil ikke bli beskyldt for å støtte noe.

Å ta avstand fra bestemte handlinger eller episoder kan tolkes som at man ikke tar avstamd fra andre, og det tror jeg absolutt er tilfelle.

Hvis man tar til seg oppfordringer om å ta avstand fra visse personer eller retninger, så kan det tolkes ufrivillig som man støtter de andre.

Å søke å tvinge noen til å ta avstand fra visse handlinger og adferd eller tendenser er ofte et poltisk maktmiddel og forkastelig.

Jeg tar f eks avstand fra brudd på hjerneskallen for å ta oppmerkomheten bort fra beinbrudd.

Du "glemte" å svare på spørsmålet.

[Gjest Pausefiskebolla]

Du "glemte" å svare på spørsmålet.

Du svarer ikke på noen av mine, så...

[Sør]

Vi får jo håpe det. Men jeg har i div. byer sett store demonstrasjoner mot USA (og flott er det), men ingenting spesifikt mot islamistisk terror.

Man demonstrerer mot all vold/terror.

Det har liten hensikt å demonstrere i Oslo mot en terrorist som ikke engang USA kan finne.

[Sør]

Selvsagt syns jeg ikke det er ok at det går med sivilbefolkning i en krig - jeg syns ikke det er ok at unge gutter i uniform går med heller - alle er sønn av noen.

Jeg vil likevel ikke kalle en krig for terror.

En krig er ikke nødvendigvis terror, men det kan være det.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Vil du for alvor hevde at det *fra samme hold* har vært like mange og omfattende demonstrasjoner mot London- og 11.september-angrepene som f.eks. mot USAs terror i IRAK?

Demonstrasjonene har vært mot krig, på begge sider.

At det nok appelleres mest mot USA er selvsagt fordi man forventer at et demokrati skal være mer lydhør enn en terrorist.