Plutselig kjempedeprimert

[Gjest Dobbelt-sukk]

I kveld kom alt det triste innover meg. Alle tragiske sener som det siste øyblikket jeg så hunden min, som døde 12 år gammel.

Jeg tenker på moren min som fikk et alvorlig hjerneslag i en alder av 39 år. Det er 6 år siden nå og hun er enda ikke blitt seg selv igjen. Jeg går å håper hele tiden at hun kan begynne å prate igjen og at hun kan gå på egne bein. Men noen sier at hun aldri vil bli den samme igjen, men jeg tror dem ikke.

Jeg tenker på en person som har vist meg utrolig mye omsorg. Han var som en far som meg, men det endte opp med at jeg ble elskerinnen hans. Nå i etterid føler jeg meg utnyttet av han.

Jeg savner omsorg, trygghet og et fang jeg kan krype inni, men der finnest ikke noe fang. Jeg bor alene og greier ikke etablere noe forhold. Kanskje bunner det i at jeg ble utsatt for seksuelle overgrep som barn, senere voldtatt og så utnyttet av han jeg hadde så stor tillit til. Nå er jeg kjempeskeptisk mot alle menn. Føler det er tryggest.

Jeg har egentlig mye å være fornøyd med. Jeg har egent hus, fast jobb, venner og mange dyr å tusle med. Men det er og slitsom å hele tide gjøre noe. Tror arbeid er blitt en måte å overleve på. Da tenker en på andre ting. Men i dag har jeg ikke orket å gjøre noe og da ble jeg deprimert. Var inne på tanken å kutte meg opp, men det gjør ingeting bedre.