Depresjon og søvndeprivasjon

[Bullejenta]

Hei Nils Håvard Dahl

Jeg er en 28 år gammel kvinne som dessverre har gått inn i en depresjon i år. Jeg ble misbrukt som barn og voldtatt for 4 år siden og etter en slitsom periode på jobb knakk jeg sammen i januar i år. Jeg har store problemer med å sove og har et utrolig svingende syn på livet. Min fastlege har anbefalt psykolog, som jeg går til ukentlig og føler jeg får mye igjen for selv om det er tungt. Når det gjelder medisinering har jeg vært igjennom mye, det begynte med Imovane for å sove men dette hjalp ikke. Så ble det Vallergan, Apodorm samt noen til jeg ikke husker navnet på og senest Remeron sammen med Zoloft( 200mg) for å hanske med både søvn og depresjon. Dessverre har jeg ikke fått nytte av noe av dette og jeg trapper nå ned på Zoloften og har kuttet ut Remeron, nå skal jeg over på Phontex og dersom ikke dette hjelper skal fastlegen min søke hjelp og støtte hos en psykiatriker.

Jeg har fått flunipam for å sove og de KAN virke og andre ganger virker de ikke. Det hele er utrolig vondt og frustrerende og jeg er bekymret for fremtiden. Jeg er til tider så sløv etter lite søvn at jeg ikke tør å kjøre bil. Jeg har gjort utrolig mye stort og uheldig i denne tiden, som å avslutte et 5 år gammelt forhold uten å kny, gå inn i et nytt forhold og avslutte dette også uten å kny, leid ut leiligheten min uten å kny men plutselig skjønt at det var jo ikke noe lurt, hvor skulle jeg bo da? Jeg har søkt på et studium som jeg akkurat har fått tilbakemelding på at jeg har kommet inn på og dette er jo egentlig kjempebra men jeg må erkjenne det at pr idag så kan jeg ikke ta store beslutninger, jeg tenker rett og slett ikke klart. Jeg har muligens noen sære spørsmål men:

1. Kan jeg ende med å slite med 1-3 timer søvn i flere år? Er det enkelte tilfeller som rett og slett ikke reagerer på medisinering og er kronisk underernært på søvn? Jeg vet at noen mennesker klarer seg med lite søvn i perioder men jeg er ikke en av disse menneskene. Jeg trenger 8 timer søvn. Jeg gjør alt etter legens ordre for å få sove men ingenting hjelper. Enda ( krysser fingrene!!)

2. Dersom jeg fremdeles sliter med søvnproblemer i januar 2006, hva skjer da? Da går sykeperioden ut og jeg har for 9 mnd siden kjøpt en ny leilighet og er fullstendig avhengig av inntekten min. Dette lurer jeg fælt på, kan jeg bli faktisk ufør pga dette?

3. Det at legen min nevner at han må bringe inn ekspertise synes jeg er meget beundringsverdig samtidig som det går et liten å fyttirakkern jeg må være skikkelig på bærtur tanke i meg. Er dette vanlig?