Hvordan får se venner?

[Gjest er "desperat"]

Vet at dere vil si jobben, skolen, treningen osv, men de vennene der blir ikke mer enn "jobb" venner, eller "skole" venner.

Jeg er altså, 23 år gammel. Har bare to venninner her jeg bor nå, som begge er opptatt med sitt, både skole og kjæreste. Å få seg gode venner er veldig vanskelig. De få "bekjente" jeg hadde tidligere har jeg mistet kontakten med. Når jeg skriver sms og spør om vi en dag skal gå på kafe, så får jeg ikke no svar...greit, man kan ta et hint.

Er jeg rar? Er det derfor folk ikke vil være venn med meg?

Er ikke no ultra sosial type. Kan snakke med alle, men har veldig dårlig selvtillit, og tror ofte at de ikke vil være med meg på fritiden. Føler at det blir vanskeligere og vanskeligere å få seg venner, altså, jo eldre man blir.

Har flyttet ofte, og bytta mange vennegjenger, så det er grunnen til at jeg ikke har noen barndomsvenner. (jeg har de, men som sagt, som bor de langt vekke fra meg) Men jeg vil ha venner her jeg bor nå! Hvor skaffe de??

Blir så deppa av å være alene. Føler foreldrene mine "lever" mer enn meg. Har kjæreste,men han bor langt vekke fra meg.

Er desperat. Holder på å bli gal av og være alene, gal av å lengte..

Hvor mange venner har dere?

har også prøvd å være med venners venner,men det er ikke det samme. De forblir venners venner, og jeg ser de skjeldent...dessutenn er det ikke så lett å finne en venn man rett og slett "klikker med". Jeg kan snakke med alle, men kan ikke være venn med alle. Det er mange som er utrolig koselige, som jeg kunne tenkt meg å være mer med, (f.eks folk på jobben), men enten så er de stille, og snakker lite, eller så føler jeg at jeg ikke kan spørre de om de vil finne noe på fritiden...hvordan spør man en person man ikke kjenner så godt om slikt? Noen av de bor også langt unna meg. Hvorfor bor de jeg vil være venn med, langt unna meg?

Er jeg for kresen kanskje?

Uf, dette ble langt...

[Gjest er "desperat"]

ut

[Gjest signemaren]

Hvor bor du da? Kanskje vi kan bli venner? ;-) Jeg vet ikke.. Er i samme situasjon og synes at det er vanskelig.

[mAd]

Heh, hvis du bor i Trondheim, så sliter jeg litt med samme greia og er meget tilgjengelig

[Gjest sommerfugler]

litt av det samme problemet her. Har tre venner, men ser bare 1 av dem ofte. De to andre ser jeg nesten aldri.

[Gjest ikke nick akkurat nå]

Jeg er nesten dobbelt så gammel som deg, men har det litt på samme måten. Dette pga flyttinger blant annet. Har to svært nære venner gjennom mange år, men den ene bor i en annen by, den andre i utlandet. Har tre-fire jeg kaller venninner her, som jeg kan gjøre ting sammen med, og prate om løst og fast, Men vi er for forskjellig til at jeg føler jeg virkelig kan betro ting til dem. Savner dette, da jeg tidligere har hatt nære og gode venninner der jeg har bodd.

Jeg vet ikke hvor jeg skal gå for å bli kjent med noen, for i min alder er folk flest ganske etablert i sine vennekretser. Syns det var mye letter å bli kjent med folk mens jeg studerte.

[Gjest er "desperat"]

Heh, hvis du bor i Trondheim, så sliter jeg litt med samme greia og er meget tilgjengelig

Nei, desverre, bor ikke i Trondheim, men haddde jeg bodd der, hadde jeg truffet deg

Selv om jeg kjenner ei der. Det er SÅ typisk. Kjenner folk overalt,men ikke her hvr jeg trenger de mest.

[Gjest er "desperat"]

litt av det samme problemet her. Har tre venner, men ser bare 1 av dem ofte. De to andre ser jeg nesten aldri.

syns det er veldig trist jeg. Hvordan greier du deg slik? Er du ofte deppa? Jeg blir det ofte om vintereren, eller i helgene, når jeg er alene...Når "alle andre" fester, så sitter jeg hjemme. Føler det er dumt å gå ut alene også..

[Gjest er "desperat"]

Hvor bor du da? Kanskje vi kan bli venner? ;-) Jeg vet ikke.. Er i samme situasjon og synes at det er vanskelig.

Wow. Ventet ikke en sånn respons. Bra å høre at det finnes andre som er i samme båt, men ganske trist også...Hvor gammel er du da?

[Gjest er "desperat"]

Jeg er nesten dobbelt så gammel som deg, men har det litt på samme måten. Dette pga flyttinger blant annet. Har to svært nære venner gjennom mange år, men den ene bor i en annen by, den andre i utlandet. Har tre-fire jeg kaller venninner her, som jeg kan gjøre ting sammen med, og prate om løst og fast, Men vi er for forskjellig til at jeg føler jeg virkelig kan betro ting til dem. Savner dette, da jeg tidligere har hatt nære og gode venninner der jeg har bodd.

Jeg vet ikke hvor jeg skal gå for å bli kjent med noen, for i min alder er folk flest ganske etablert i sine vennekretser. Syns det var mye letter å bli kjent med folk mens jeg studerte.

De to venninnene jeg har er skikkelig gode venninner, som jeg kan si ALT til. Men er så flaut å snakke om slike ting som dette syns jeg, selv om de vet hva jeg føler og slikt. Men begge er for opptatt til at jeg kan treffe de så ofte som jeg har lyst til..Men hva kan man gjøre?

Godt å høre at det finnes andre som er i samme båt, men ganske trist også...

[Gjest sommerfugler]

syns det er veldig trist jeg. Hvordan greier du deg slik? Er du ofte deppa? Jeg blir det ofte om vintereren, eller i helgene, når jeg er alene...Når "alle andre" fester, så sitter jeg hjemme. Føler det er dumt å gå ut alene også..

jeg har samboer og barn. Men jeg blir veldig deppa når jeg hører at venninner har vært på byn uten å høre med meg. Dette er barnløse venninner.

Det er selvsagt i helgene det er verst. Jeg kan plutselig få en følelse av å være nesten venneløs, og må plutselig skrive melding til vennene mine. Hvis de da ikke svarer så blir jeg litt nedfor. Men det er godt å vite at hun ene er en skikkelig god venninne. Kan snakke om alt med henne. De andre er og gode venninner, men det blir liksom sjeldnere og sjeldnere. De er enig med meg, men det skal nå ikke være så vanskelig å finne på noe vel?

[Gjest er "desperat"]

jeg har samboer og barn. Men jeg blir veldig deppa når jeg hører at venninner har vært på byn uten å høre med meg. Dette er barnløse venninner.

Det er selvsagt i helgene det er verst. Jeg kan plutselig få en følelse av å være nesten venneløs, og må plutselig skrive melding til vennene mine. Hvis de da ikke svarer så blir jeg litt nedfor. Men det er godt å vite at hun ene er en skikkelig god venninne. Kan snakke om alt med henne. De andre er og gode venninner, men det blir liksom sjeldnere og sjeldnere. De er enig med meg, men det skal nå ikke være så vanskelig å finne på noe vel?

Men uansett er det for lite med bare tre venner også, er det ikke? Spesielt hvis du ikke treffer de ofte, da er det nesten som om du ikke har noen.... Men det er kanskje litt annerledes for de, å være med deg, siden du har barn, men de trenger ikke droppe deg bare for det om vel...

Lykke til i alle fall. Det ordner seg for snille piker, gjør det ikke ? =) Det er lov å håpe.

[Gjest 3333333]

Har det som deg. Men er eldre.

*vinker fra Haugesund*

[Gjest Rottpungen]

Har det som deg. Men er eldre.

*vinker fra Haugesund*

Første bud er at du river deg løs fra skjermen, kutter ut DOL og omgås folk. Da kommer vennene i flokk og følge.

[Gjest catchy]

Det er faktisk mange som ikke får seg nære venner. Da må en være glad at en har omgangsvenner og bekjente som en kan være litt sammen med. Bedre det enn ikke å ha noen å være sammen med.

Selv så har jeg innsett at jeg ikke har så lett for å åpne meg og få nye venner. Har en venninne som får nye venner overalt hvor hun vanker. Slik er ikke jeg. Vi er alle forskjellige.

Jeg er med i en forening, der har jeg fått det jeg vil kalle venner. Vi treffes til faste tidspunkt, men snakker om veldig private ting og kjenner hverandres problemer og sorger. Så har jeg et par svigerinner og et par venninner fra skoletida. Men jeg har ingen jeg kan ringe kl 03 om natta, som jeg ser bilr oppgitt som kriterie for en virkelig god venn. Men det er nok meg som er for hensynsfull, slik at jeg uansett ville ventet til morgenen.

For meg er det også noen ganger nok bare å sitte alene på en kafe eller på biblioteket og glane på folk. Jeg kan fint være alene.

[Gjest signemaren]

Wow. Ventet ikke en sånn respons. Bra å høre at det finnes andre som er i samme båt, men ganske trist også...Hvor gammel er du da?

Jeg er 24:-)

[Gjest er "desperat"]

Første bud er at du river deg løs fra skjermen, kutter ut DOL og omgås folk. Da kommer vennene i flokk og følge.

Hvordan skal jeg omgås folk? Hvor treffe de folka? Dette har ingenting med nettet å gjøre. Jeg har alltid vært lite sosial, fra og med år 1. Har aldri hatt mange venner.

[Gjest er "desperat"]

Det er faktisk mange som ikke får seg nære venner. Da må en være glad at en har omgangsvenner og bekjente som en kan være litt sammen med. Bedre det enn ikke å ha noen å være sammen med.

Selv så har jeg innsett at jeg ikke har så lett for å åpne meg og få nye venner. Har en venninne som får nye venner overalt hvor hun vanker. Slik er ikke jeg. Vi er alle forskjellige.

Jeg er med i en forening, der har jeg fått det jeg vil kalle venner. Vi treffes til faste tidspunkt, men snakker om veldig private ting og kjenner hverandres problemer og sorger. Så har jeg et par svigerinner og et par venninner fra skoletida. Men jeg har ingen jeg kan ringe kl 03 om natta, som jeg ser bilr oppgitt som kriterie for en virkelig god venn. Men det er nok meg som er for hensynsfull, slik at jeg uansett ville ventet til morgenen.

For meg er det også noen ganger nok bare å sitte alene på en kafe eller på biblioteket og glane på folk. Jeg kan fint være alene.

Jeg har faktisk to venninner som jeg kan ringe når som helst og jeg VET at de ville kommet på sekundet hvis jeg hadde trengt det, MEN jeg har INGEN omgangsvenner. Ingen andre å være med utenom disse to, som jeg skjelden treffer, kanskje tre ganger i måneden. Og det er altfor lite for meg... Er så ensom. Tenk hvordan det blir når de får seg familie. Da kommer jeg aldri til å treffe dem...uff.

[Gjest er "desperat"]

Har det som deg. Men er eldre.

*vinker fra Haugesund*

Vinker tilbake =)

[Gjest engel 49+]

Jeg har faktisk to venninner som jeg kan ringe når som helst og jeg VET at de ville kommet på sekundet hvis jeg hadde trengt det, MEN jeg har INGEN omgangsvenner. Ingen andre å være med utenom disse to, som jeg skjelden treffer, kanskje tre ganger i måneden. Og det er altfor lite for meg... Er så ensom. Tenk hvordan det blir når de får seg familie. Da kommer jeg aldri til å treffe dem...uff.

Jobbe med selvtiliten din, som du nevnte at var dårlig?

Ikke være FOR desperat!

Prøve å få med noen fra jobb på en øl eller kaffe etter arbeidestid, uten å ha NOEN forventninger om at dere skal bli venner!

Være flink til å lytte.

Men også være åpen om deg og ditt. Lykke til!