LarsLur Skrevet 27. juli 2005 Skrevet 27. juli 2005 For noen dager siden fortalte min yngre bror at han hadde fått vite noe av noen slektninger av oss. Han fortalte at vi trolig har ei søster på min alder. Dette kom mildt sagt som en overraskelse på oss begge. Vi er vel litt feige begge to, for ingen av oss tør spørre foreldrene våre enda, i alle fall ikke før vi vet noe helt sikkert. Så, er det noen som har vært oppi en liknende situasjon som kanskje har noen tips og visdomsord til oss? Jeg synes i alle fall dette er vanskelig. Foreldrene våre har da hatt 30 år på seg til å fortelle, om de faktisk hadde lyst... 0 Siter
Gimmick Skrevet 27. juli 2005 Skrevet 27. juli 2005 hmmm... jeg ville bare spurt rett ut jeg.. fryktelig nysgerrig av meg jeg da, men det kan jo hende at mora di ikke veit det heller? 0 Siter
Gjest ikke akjurat no Skrevet 27. juli 2005 Skrevet 27. juli 2005 Har vært i en lignende situasjon, men har ingen visdomsord. Fikk da jeg var 13 år greie på at jeg har fire (!!) halvbrødre da jeg satt med bestemor og kikket i fotoalbum. 0 Siter
Gjest catchy Skrevet 27. juli 2005 Skrevet 27. juli 2005 Skriv et brev til den av foreldrene som er forelder til stesøskenet ditt. Det er ofte lettere enn en konfrontasjon face-to-face. Slikt er jo vanskelig, både følelsesmessig og arvemessig. Si at de kan skrive tilbake først, men at dere vil ha en nærmere prat senere. 0 Siter
Gjest toya-1 Skrevet 27. juli 2005 Skrevet 27. juli 2005 Tror jeg hadde spurt foreldrene mine om dette. Tenk så spennende, en ukjent søster som finnes et eller annet sted derute. Hadde jeg fått vite at jeg hadde en ukjent søster, ville jeg ihvertfall ha truffet henne (hvis hun vil da selvfølgelig). 0 Siter
hjertebarnet Skrevet 27. juli 2005 Skrevet 27. juli 2005 Jeg syns du skal spørre din far direkte. Si at det er noe viktig du må snakke med ham om, så dere kan være på tomannshånd. (Dette i tilfelle din mor ikke vet det). Så sier du hva du har fått høre, og ber han fortelle deg om det. 0 Siter
LarsLur Skrevet 28. juli 2005 Forfatter Skrevet 28. juli 2005 Takker for synspunktene. Akkurat nå er det vanvittig mye som raser rundt i hodet. Fra spenningen med å kanskje møte en søster, til tanken på å måtte selge kjære familieeiendeler i et bittert arveoppgjør... Det blir nok å gå en stund før vi har samlet nok mot til en konfrontering. Både jeg og broren min har veldig mye respekt for foreldrene våre og er klar over at vi har vært vanvittig heldige som har hatt akkurat dem som foreldre. I går fikk jeg en mms fra lillebror, det var et barnebilde av hun som skal være søstra vår. En kusine hadde klart å grave det fram. Det var helt rart, jeg tror jeg så fatter i henne. Jeg har en mulig fødselsdato, navn på mora og to mulige ganske like fornavn. Tror jeg skal prøve å snoke litt mer ut fra det nå. Gimmick: Ja, det sies at hun vet. Jaja, vi får se hvordan dette utarter seg videre... 0 Siter
Gjest lurulf Skrevet 28. juli 2005 Skrevet 28. juli 2005 En veninne av meg fikk vite at hun hadde en halvsøster da testamentet til faren hennes ble lest opp. Hverken hun eller moren hennes hadde ant noe på forhånd. Det viste seg at halvsøsteren, som er noen år eldre visste om dem. Det var veldig rart for veninnen min i starten. Hun reagerte først ved å bli rasende på faren for at han hadde holdt dette hemmelig, siden hun i hele oppveksten ønsket seg en søster. Nå har de jevnlig kontakt. 0 Siter
Gemini Skrevet 28. juli 2005 Skrevet 28. juli 2005 En veninne av meg fikk vite at hun hadde en halvsøster da testamentet til faren hennes ble lest opp. Hverken hun eller moren hennes hadde ant noe på forhånd. Det viste seg at halvsøsteren, som er noen år eldre visste om dem. Det var veldig rart for veninnen min i starten. Hun reagerte først ved å bli rasende på faren for at han hadde holdt dette hemmelig, siden hun i hele oppveksten ønsket seg en søster. Nå har de jevnlig kontakt. En venninne av meg opplevde noe veldig liknende det du beskriver lurulf. Med ett unntak, hun fikk vite det av faren, da han lå dødssyk og han ville lette sitt hjerte. Moren hennes visste ikke om det. Men denne halvsøsteren var ikke et resultat av utroskap, men et forhold før hennes foreldre traff hverandre. Han hadde holdt kontakten med denne datteren sin i alle år, men altså ikke sagt et ord før min venninne var blitt godt voksen. 0 Siter
Gjest lurulf Skrevet 28. juli 2005 Skrevet 28. juli 2005 En venninne av meg opplevde noe veldig liknende det du beskriver lurulf. Med ett unntak, hun fikk vite det av faren, da han lå dødssyk og han ville lette sitt hjerte. Moren hennes visste ikke om det. Men denne halvsøsteren var ikke et resultat av utroskap, men et forhold før hennes foreldre traff hverandre. Han hadde holdt kontakten med denne datteren sin i alle år, men altså ikke sagt et ord før min venninne var blitt godt voksen. Skal tro om vi har en felles veninne? Jeg husker ikke detaljene helt nøyaktig, så det er godt mulig at min veninne også fikk vite det på dødsleie... Denne halvsøsteren var nemlig heller ikke et resultat av utroskap. 0 Siter
Gemini Skrevet 28. juli 2005 Skrevet 28. juli 2005 Skal tro om vi har en felles veninne? Jeg husker ikke detaljene helt nøyaktig, så det er godt mulig at min veninne også fikk vite det på dødsleie... Denne halvsøsteren var nemlig heller ikke et resultat av utroskap. Han VAR dødssyk, trodde han skulle dø, men frisknet til igjen. Så direkte dødsleie var det vel ikke. Og det er nok dessverre flere som har opplevd slike ting. Jeg tror det var mye skam og hysj-hysj rundt barn født utenfor ekteskap osv. dengang. 0 Siter
Gjest lurulf Skrevet 28. juli 2005 Skrevet 28. juli 2005 Han VAR dødssyk, trodde han skulle dø, men frisknet til igjen. Så direkte dødsleie var det vel ikke. Og det er nok dessverre flere som har opplevd slike ting. Jeg tror det var mye skam og hysj-hysj rundt barn født utenfor ekteskap osv. dengang. Ok, da er det ikke den samme. Min veninne fortalte i samme samtale at faren hennes nylig var død - og at hun overraskende hadde fått vite at hun hadde en halvsøster. 0 Siter
Gimmick Skrevet 28. juli 2005 Skrevet 28. juli 2005 Takker for synspunktene. Akkurat nå er det vanvittig mye som raser rundt i hodet. Fra spenningen med å kanskje møte en søster, til tanken på å måtte selge kjære familieeiendeler i et bittert arveoppgjør... Det blir nok å gå en stund før vi har samlet nok mot til en konfrontering. Både jeg og broren min har veldig mye respekt for foreldrene våre og er klar over at vi har vært vanvittig heldige som har hatt akkurat dem som foreldre. I går fikk jeg en mms fra lillebror, det var et barnebilde av hun som skal være søstra vår. En kusine hadde klart å grave det fram. Det var helt rart, jeg tror jeg så fatter i henne. Jeg har en mulig fødselsdato, navn på mora og to mulige ganske like fornavn. Tror jeg skal prøve å snoke litt mer ut fra det nå. Gimmick: Ja, det sies at hun vet. Jaja, vi får se hvordan dette utarter seg videre... Kan skjønne det er en litt merkelig følelse.. La oss høre hvordan det går da:) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.