Vaness

[Lee1365380400]

Takk for det du skrev... Vet ikke om det var det jeg vil høre for jeg vet ikke helt hva jeg vil fra tid til annen. har kjøpt meg egen leilighet nå og prøver å klare meg.. han kommer ned i natt.. vet ikke, tror faktisk du har rett i at det kanskje ikke er det rette å gjøre - å bli hos han

men så var det angsten og ensomheten. føles som en ond sirkel hvor jeg kanskje betror ham en følelse av uro eller angst i ny og ne da jeg ikke har andre.. for så å kjøre hodet sinnsykt etterpå for hvilket våpen jeg nå har gitt ham..

begynt på cipralex nå.. vet ikke om det har noe å si..

synes angsten for det udefinerbare blir verre på et vis

takk vaness for svaret

[vaness]

hei lee!

jeg visste at det ikke var det du ville høre. det var kanskje litt derfor jeg sa det. jeg vil ikke være en av dem som gir deg de råd du vil ha, men heller gir deg et lite spark bak.. jeg har selv fått slike spark og vet at det kan være det beste. ofte er det lett å kjøre seg fast i en blind gate.. kanskje lettere for oss som så virkelig trenger nærhet, trygghet, kjærlighet, forståelse og omsorg. men likevel trenger vi en følelse av at vi er på rett vei også. vi må føle oss vel med de valgene vi tar. jeg har selv sagt ting om fortiden min til feile personer og fått det slengt tilbake på en måte som gjør utrolig vondt. det sårer og det gjør det vansekligere å tro at en tross alt reagerer og er normal. bare ikke gi han for mange sjanser er vel det jeg prøvde å si deg. jeg tror du er sterk nok på egne bein og hvis ikke så har du venner og folk rundt deg. jeg vet ikke hvilke tabl det er du har fått, men fortell meg gjerne om det. gi meg gjerne et svar om du har tid. tenker på deg og håper du har det godt!

smil (og klem om du vil ha en) fra vaness