Krykker og barnepass

[Gjest Lillemor26]

Etter å ha hatt alle mine tre barn alene i nesten tre uker, med sykdom og alt sammen, ble det endelig min eksmanns tur til å ha dem like lenge. Nå har han hatt dem siden sist mandag, og jeg har bare såvidt begynt ferien min.

Han ringte meg før i dag, fordi han hadde skadet foten sin (sterk forstuing kanskje?), og lurte på om jeg kunne ta minste barnet (2). Han hadde ikke vært hos legen enda, men skulle kontakte meg nærmere. Men dersom han måtte gå på krykker, mente han at det var helt umulig å passe på 2-åringen vår.

Jeg føler nå at jeg er satt litt i en klemme. Jeg var fryktelig sliten da barna ble overlevert til pappan. Jeg har slitt veldig med psyken min i lengre tid, spesielt det siste året (depresjon og angst). Har nylig blitt utskrevet fra DPS (8 mnd), og er egentlig på bedringens vei. Men i det siste har jeg følt at jeg har fått et lite tilbakefall. Å ta vare på 2-åringen nå, er noe jeg helst vil slippe.

Men hva skal jeg gjøre? Eksen forventer jo nærmest at jeg skal ha barnet.

Jeg tenker at det er vel ikke helt umulig å passe på en 2-åring, selv om den ene foten er skadet?

Er mulig noen vil betegne meg som egoist nå, men jeg føler ikke at jeg er helt i stand til å ta vare på barnet akkurat nå. Det går dessuten utover barnet. Jeg har jo planer om å prøve å få hjelp denne uken, for å bli bedre, men det er ikke lett når jeg ikke er alene.

Er det noen som kan gi meg noen råd eller noe? Hva bør jeg gjøre, Hva bør jeg si til eksmannen?

[Gjest en mamma i nord]

Ja helt erlig talt, så skulle det bare mangle om han ikke skulle kunne ta seg av barnet fordi at han har forstuet en fot (kanskje) Hvem mor klarer ikke det??????

Syns du har all rett til å være litt egoistisk med hensyn til dette. Det hadde selvsagt vært noe annet om det feilte han noe alvorlig, og han var sengeliggende.

Og når du i tillegg er litt utafor om dagen, og hadde tenkt å bruke tiden til å skaffe hjelp til deg selv, så syns jeg du skal gjøre akkurat det. Det er vel den beste hjelp du kan gi barna dine også, er det ikke?

[Gjest Lillemor26]

Ja helt erlig talt, så skulle det bare mangle om han ikke skulle kunne ta seg av barnet fordi at han har forstuet en fot (kanskje) Hvem mor klarer ikke det??????

Syns du har all rett til å være litt egoistisk med hensyn til dette. Det hadde selvsagt vært noe annet om det feilte han noe alvorlig, og han var sengeliggende.

Og når du i tillegg er litt utafor om dagen, og hadde tenkt å bruke tiden til å skaffe hjelp til deg selv, så syns jeg du skal gjøre akkurat det. Det er vel den beste hjelp du kan gi barna dine også, er det ikke?

Men hvorfor får jeg da dårlig samvittighet, og føler at jeg ikke har "god nok grunn" for å la være? Jeg hadde nok ikke bedt han om hjelp, dersom det ikke var strengt tatt nødvendig, om det var omvendt. Har han brukket foten og det er veldig ille, så burde jeg vel stille opp, men jeg føler likevel at jeg har verken energi eller psyke til å være god for barna mine nå... Huff

[frosken]

Kanskje du kunne ta minstebarnet noen dager, inntil han har blitt litt bedre? Det er vel ikke umulig å ta seg av en to-åring selv om man går på krykker, men med "nyskadet" ben kan det bli mye å holde orden på tre unger. Dersom du vil ha et godt samarbeidsforhold til eksen din så bør du kanskje vurdere å hjelpe til noen dager?

[mamma til ni]

Men hvorfor får jeg da dårlig samvittighet, og føler at jeg ikke har "god nok grunn" for å la være? Jeg hadde nok ikke bedt han om hjelp, dersom det ikke var strengt tatt nødvendig, om det var omvendt. Har han brukket foten og det er veldig ille, så burde jeg vel stille opp, men jeg føler likevel at jeg har verken energi eller psyke til å være god for barna mine nå... Huff

Kanskje du er vant til å sette andre sine behov framfor dine. Er ein sliten, er det lett å føle skyld for ikkje å strekke til med alt.

[mamma til ni]

Kanskje du kunne ta minstebarnet noen dager, inntil han har blitt litt bedre? Det er vel ikke umulig å ta seg av en to-åring selv om man går på krykker, men med "nyskadet" ben kan det bli mye å holde orden på tre unger. Dersom du vil ha et godt samarbeidsforhold til eksen din så bør du kanskje vurdere å hjelpe til noen dager?

Til frosken evt. andre kloke svar.

Nå gjeld ikkje dette det opprinnelege innlegget, men meg.

Eg tenkte på "dersom du vil ha eit godt samarbeidsforhold til eksen"

Min eksmann hadde barna 17 dagar først i juli. Han hadde mykje å gjere ferdig på jobben før han skulle på ein to vekers tur til utlandet. Hushjelpa passa barna.

I ferien min ringer han og spør om vi kan bytte hans helg, etter han kjem heim fordi han må jobbe.

Eg har ikkje lyst. Blir lenge til eg får fri. Litt sur fordi han ikkje prioriterer barna. (eg har ikkje noko imot bytting vanlegvis)

Han svarer irritert."Det blir vanskeleg om du ikkje vil samarbeide, det skal straffe seg."

Eg blei lei meg. Følte skyld fordi eg ikkje "samarbeida". Blei redd for trusselen. Eg tenkte: Er det det å gjere hans vilje som er å samarbeide?

[frosken]

Til frosken evt. andre kloke svar.

Nå gjeld ikkje dette det opprinnelege innlegget, men meg.

Eg tenkte på "dersom du vil ha eit godt samarbeidsforhold til eksen"

Min eksmann hadde barna 17 dagar først i juli. Han hadde mykje å gjere ferdig på jobben før han skulle på ein to vekers tur til utlandet. Hushjelpa passa barna.

I ferien min ringer han og spør om vi kan bytte hans helg, etter han kjem heim fordi han må jobbe.

Eg har ikkje lyst. Blir lenge til eg får fri. Litt sur fordi han ikkje prioriterer barna. (eg har ikkje noko imot bytting vanlegvis)

Han svarer irritert."Det blir vanskeleg om du ikkje vil samarbeide, det skal straffe seg."

Eg blei lei meg. Følte skyld fordi eg ikkje "samarbeida". Blei redd for trusselen. Eg tenkte: Er det det å gjere hans vilje som er å samarbeide?

Han gjør ikke forsøk på å samarbeide, han forsøker å tvinge deg til å oppfylle hans ønsker og det er noe helt annet... Skjønner godt at du ble irritert!