utlevert

[Gjest anonym ikveld også]

Jeg lurer på hvordan jeg skal takle dette. Jeg føler meg helt utlevert av psykologen jeg går til, trodde man kunne stole på de , men nei det gikk visst ikke.

Psykologen har gitt feilinformasjon om familie situasjon som har slått ut veldig negativt for meg, Jeg ble rett og slett stemplet som en løgner pga psykologen ....er veldig såret og egentlig knust....

(hun var hjemme hos meg i 10 minutter)

I tillegg har jeg vært veldig skeptisk til hele psykiatrien fra dag1 der jeg ble lovt å ta godt vare på. Jeg ga den en sjanse, men det bekreftet bare det jeg trodde på forhånd , bare tull.

Nå vet jeg at pga den feilen kommer jeg til å få en lang og mørk høst allerede.

Bare lurer på om noen har noen gode råd akkuratt nå....

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dersom det er en feil, har du jo mulighet til å få rettet opplysningen når du legger frem fakta på at det forholder seg anderledes enn beskrevet.

[PieLill]

Dersom det er en feil, har du jo mulighet til å få rettet opplysningen når du legger frem fakta på at det forholder seg anderledes enn beskrevet.

Hvilke reelle muligheter har en psykiatrisk pasient til å bli hørt og trodd når vedkommende kommer på kant med fagfolk?

Fagfolkene holder hverandre om skuldrene, og hva en psykiatrisk pasient enn gjør og sier kan det jo bare avskrives som et uttrykk for sykdommen.

mvh

[meira]

Veldig godt spørsmål fra PieLill, ville stilt det samme spørsmålet til psykologen, evt de som har saken din.

Har du en sak du virkelig ønsker og kjempe for, går det an og hyre advokat.Det finnes fri rettshjelp i Norge også.Det er riktig som PieLill sier, årlig odds og være psykiatrisk pasient, samt også det og være rusmisbruker.

Mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvilke reelle muligheter har en psykiatrisk pasient til å bli hørt og trodd når vedkommende kommer på kant med fagfolk?

Fagfolkene holder hverandre om skuldrene, og hva en psykiatrisk pasient enn gjør og sier kan det jo bare avskrives som et uttrykk for sykdommen.

mvh

Det forekommer av og til under inntaksintervju at en oppfatter faktaforhold feil.

Når pasientene påpeker feil i journalen, og kan underbygge sine påstander, retter vi selvsagt feilen. Der har vi selvsagt sammenfellende interesse med pasienten.

Hva skulle motivet være for å ønske å opprettholde feil i journalen?

[PieLill]

Det forekommer av og til under inntaksintervju at en oppfatter faktaforhold feil.

Når pasientene påpeker feil i journalen, og kan underbygge sine påstander, retter vi selvsagt feilen. Der har vi selvsagt sammenfellende interesse med pasienten.

Hva skulle motivet være for å ønske å opprettholde feil i journalen?

Stolthet & selvforsvar. Å slippe å innrømme at man har gjort noe feil. Evt kan behandler være så fastlås i sin feiloppfatning at det ikke er mulig å få inn at dette er feil. Holdningen til den aktuelle pasient har også mye å si. Har behandler bestemt seg for hva dette er for en type, er situasjonen som regel fastlåst.

En del leger ser ut til å ha problemer med å forestille seg at noe har blitt feil i et konkret tilfelle. Jeg har ikke alltid rett, men jeg tar aldri feil.

Har følt dette på kroppen over år innen somatikken.

En annen typisk feil er at antagelser blir til fakta: Lege antar noe. Skriver antagelsen ned i journalen uten å anmerke at det er en antagelse og ikke et innhentet fakta. Ingen ting skrives om hvordan "opplysningen" er framkommet. Neste gang pasienten kommer står det i journalen som et fakta. Og da er det bare sant for alltid.

Evnen til å være kritisk til eget og andre kolegaers arbeid og journalføring er ikke spesielt velutviklet i de mange deler av helsevesnet jeg har hatt befatning med på ulike måter.

Norsk helsevesens største svakhet, og et stort pengesluk, er den fatale mangel på evne, vilje og reell plikt til å innrømme feil, si unnskyld, rette på dem og lære av dem. Det gjelder både på individplan og systemplan med noen hederlige unntak.

I mange tilfeller er den eneste måten for en pasient å kommer rundt slike feil, og begynne helt på nytt et annet sted, med blanke journaler.

Tror du er litt vel optimistisk mhp din egen yrkesgruppe på dette området.

mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Stolthet & selvforsvar. Å slippe å innrømme at man har gjort noe feil. Evt kan behandler være så fastlås i sin feiloppfatning at det ikke er mulig å få inn at dette er feil. Holdningen til den aktuelle pasient har også mye å si. Har behandler bestemt seg for hva dette er for en type, er situasjonen som regel fastlåst.

En del leger ser ut til å ha problemer med å forestille seg at noe har blitt feil i et konkret tilfelle. Jeg har ikke alltid rett, men jeg tar aldri feil.

Har følt dette på kroppen over år innen somatikken.

En annen typisk feil er at antagelser blir til fakta: Lege antar noe. Skriver antagelsen ned i journalen uten å anmerke at det er en antagelse og ikke et innhentet fakta. Ingen ting skrives om hvordan "opplysningen" er framkommet. Neste gang pasienten kommer står det i journalen som et fakta. Og da er det bare sant for alltid.

Evnen til å være kritisk til eget og andre kolegaers arbeid og journalføring er ikke spesielt velutviklet i de mange deler av helsevesnet jeg har hatt befatning med på ulike måter.

Norsk helsevesens største svakhet, og et stort pengesluk, er den fatale mangel på evne, vilje og reell plikt til å innrømme feil, si unnskyld, rette på dem og lære av dem. Det gjelder både på individplan og systemplan med noen hederlige unntak.

I mange tilfeller er den eneste måten for en pasient å kommer rundt slike feil, og begynne helt på nytt et annet sted, med blanke journaler.

Tror du er litt vel optimistisk mhp din egen yrkesgruppe på dette området.

mvh

Ved vår avdeling har mange den rutinen at de ber pasienten lese gjennom førstegangsnotatet/innkomstjournalen nettopp for å luke ut slike faktafeil.

Det skal ikke så mye til før en noterer feil fornavn på et barn eller partner eller feil navn på en arbeidsgiver. Likeledes med årstall for når ting hendte.

[PieLill]

Ved vår avdeling har mange den rutinen at de ber pasienten lese gjennom førstegangsnotatet/innkomstjournalen nettopp for å luke ut slike faktafeil.

Det skal ikke så mye til før en noterer feil fornavn på et barn eller partner eller feil navn på en arbeidsgiver. Likeledes med årstall for når ting hendte.

Slike feil er ikke det store problemet.

Problemene kommer når lege / behandler har feiloppfattet f.eks. symptomer, en hendelse, forhold mellom familimedlemmer etc. Slike feil er borti mot umulig å rette på i svært mange tilfeller. Til det har store deler av helsesektoren et for sterkt monopol på sannheten.

mvh