Bak mål

[sjans]

Hei. Nå har jeg følt på denne mindreverdigheten siden jeg var 8 år. Før det og. Jeg fant ut at jeg var homo i 1. klase da jeg spurte en kamerat om hvem han syns var penest i klassen. Jeg mente Wiggo.- hehe han lo. Anita. Da skjønte jeg det.

Er veldig fornøyd med å like gutter. men er ikke fornøyd med meg selv og følelseslivet mitt.

Nå er jeg faktisk snart 50 år, og har ikke forandret meg en tøddel siden jeg gikk ut av niendeklasse som en liten innesluttet gutt. Det er helt forferdelig å ha det sånn.

Jeg har alltid følt meg fryktelig mindreverdig. Det er grusomt å skrive om dette, men jeg må!, ellers forkommer jeg. Har fått en masse medisiner opp gjennom årene.Har Vært innlagt på SIA osv.

Alt dette er sikkert vanlig for noen, men nå har jeg levd med det så lenge, at jeg ikke orker mer.

Jada jøss, jeg har masse venner, men blir så sliten av å tenke negative tanker hele tiden. Så sliten at jeg ikke orker noen ting. Sliten hele tiden.

Har vært uføretrygdet i 15 år p.g.a lyte?!

Håper og tror at jeg ikke er gal. Mangler bare livsglede og iver. Orker ikke gå rundt her å syns ting er ille. jeg vil opp av sofaen. men det nytter ikke. Hvor er energien?

Hilsen Steinar

[marlenexxx27]

Hva har du tenkt å gjøre med det?

[Gjest Rose 26]

Capre diem!

I dag er en fantastisk flott dag og du kan forandre livet ditt.Muligheten ligger der! Fort deg før det blir for sent!