Lillemus

[Gjest vil ikke bruke riktig nick]

Ser at du har en kjæreste som du møtte på nettet for ikke så lenge siden. Kan du gi meg noen råd når jeg sitter her og skjelver fordi han jeg møtte for en uke siden er borte med ungene sine?

Jeg er oppriktig glad fordi han holder det han lovet barna, men jeg er så usikker på om vi er kjærester eller ikke.

Når kan man si at dette er et kjæresteforhold. Bestevenninnene mine vet om det, men de reagerer veldig forskjellig. Jeg trodde på ham når han sa at han ville kontakte meg med enganghan var tilbake, men en venninne er veldig skeptisk.

Han har allerede snakket om at jeg skal reise sammen med ham, og vi har bestemt at når han er tilbake så lager jeg god middag og han tar med vin. Da kan vi prate en hel kveld.

Problemet er at vi har ikke hatt tid til å prate.

[Lillemus]

Ja, jeg har møtt verdens herligste kjæreste via finnenvenn.no! )

Det er en flott egenskap din flamme har, det at han tar med seg ungene på ferie. Du har vel ikke noe annet valg enn å stole på at han tar kontakt med deg når han kommer tilbake?

Om det nå skulle være sånn at han får kalde føtter så bør han jo uansett være mann nok til å ringe eller sende en mail og si det!

Da det gikk opp for meg at både kjæresten min og jeg hadde følelser for hverandre bestemte jeg meg for å lukke øynene og la det stå til! Blir jeg såret, ja, så får det stå sin prøve. Foreløbig ser det veldig bra ut for oss synes vi begge to. )

Vi fikk litt lengre tid enn dere før vi måtte skille lag (for 14 uker!), men 1 1/2 mnd som kjærester før en såpass langvarig adskillelse er ikke lenge.... Det kan selvfølgelig skje ting følelsesmessig i en slik periode, men vi sørger for å holde det varmt med mailer (flere pr. døgn fra begge to!) og han ringer meg innimellom fra den andre siden av Atlanteren.

Kryss fingrene og sats på at han ringer deg når han er tilbake igjen du - og nyt kriblingen i magen så lenge! ) *Klem*

[Gjest ikke nick i dag heller]

Ja, jeg har møtt verdens herligste kjæreste via finnenvenn.no! )

Det er en flott egenskap din flamme har, det at han tar med seg ungene på ferie. Du har vel ikke noe annet valg enn å stole på at han tar kontakt med deg når han kommer tilbake?

Om det nå skulle være sånn at han får kalde føtter så bør han jo uansett være mann nok til å ringe eller sende en mail og si det!

Da det gikk opp for meg at både kjæresten min og jeg hadde følelser for hverandre bestemte jeg meg for å lukke øynene og la det stå til! Blir jeg såret, ja, så får det stå sin prøve. Foreløbig ser det veldig bra ut for oss synes vi begge to. )

Vi fikk litt lengre tid enn dere før vi måtte skille lag (for 14 uker!), men 1 1/2 mnd som kjærester før en såpass langvarig adskillelse er ikke lenge.... Det kan selvfølgelig skje ting følelsesmessig i en slik periode, men vi sørger for å holde det varmt med mailer (flere pr. døgn fra begge to!) og han ringer meg innimellom fra den andre siden av Atlanteren.

Kryss fingrene og sats på at han ringer deg når han er tilbake igjen du - og nyt kriblingen i magen så lenge! ) *Klem*

Tusen takk for et fint svar. Jeg var desperat i går kveld, men det ser lysere ut i dag;)

Selvfølgelig er det en bra egenskap å ta med ungene på ferie, og det var tilfeldig at han møtte meg en uke før den planlagte ferien.

Jeg må bare vente i spenning til neste uke, men magefølelsen sier meg at jeg får tekstmelding eller oppringning med engang han kommer hjem;)

Takk for et utfyllende svar, håper ventetiden går fort. Jeg skal vel ikke klage som "bare" må vente i en uke.