For klok til å bli behandles som dum?

[Gjest Liiti]

Jeg er ei jente på 21 år som har fire brødre, deriblant en bror på 17 år. Helt siden førskolen er han blitt stemplet som annerledes. Fra og med første skoledag har han hatt ekstrahjelp på skolen, og alt er måtte blitt tilpasses han behov. Foreldrene mine håpet at ville nærme seg "normalen" etter som han ble større, men det har ikke gått slik. Nå tar han helse og sosial grunnkurs over to år, og jeg tror egentlig han synes det er greit, han er vant til at ting tilrettelegges, men det går nok likevel innpå han.

Han kan da selfølgelig lese, skrive og regne, men ikke på et «videregående skole» nivå. Han har problemer med å se sammenhengen mellom ting, og hans logiske tankegang er også mindre god.

Han er jo tenåring nå, og da er ikke alt like greit, han har få eller ingen venner han henger sammen med på fritiden. Vi bor i ei lita bygd med knapt 1500 innbyggere, så det jo ikke så mange å velge mellom. Han er stortsett bare hjemme og kjeder seg når han ikke er på skolen. Han er konstant rastløs, og tolmodigheten hans er så liten at han klarer ikke konsentrere seg om noe over lengre tid. Det eneste må være om han ser på en film han liker. Han liker musikk og spiller litt gitar, men har ikke roen i seg til å øve. Han har ennå problemer med å få med seg hjem de bøkene han skal ha på skolen.

Han er såpass smart og oppegåande at han alltid har skjønt at han ikke er like smart som de fleste. Han liker ikke å være "unormal". Han hører ikke hjemme på et hjem med folk som har down syndrom og er mongolide, men klarer seg ikke så godt blant de «normale» eller. Han var til psykologisk utredning for et par måneder siden, foreldrene mine, lærerne hans, og broren min selv, leter etter en diagnose. Jeg tror broren min vil ha en diagnose til å unnskylde sin tilstand med, for nå er han jo bare «dum».

Grunnen til at jeg skriver denne avhandlingen er at jeg lurer på om det finnes noe tilbud eller muligheter for sånne. For selv om han vet at han er mindre skoleflink, har han ambisjoner, han vil ikke ende opp på en fabrikk eller på en eller annen instutisjon.Han har blant annet lyst til å jobbe på treningsstudio.

Foreldrene mine har vel skjønt det ikke er noe vits i at han fortetter på skolen, så når han er ferdig på skolen skal han jobbe hjemme på gården sammen med far. Jeg er imot dette, for det første er ikke alltid faren min den mest tolmodigste, og for det andre hadde han hatt godt av utskifting av miljø, han har jo ingen venner her.

Faren min sier han har det best her, for her kjenner alle hans tilstand. Han mener at broren min ville bli forvirret og frustert av å bo et sted der han var fremmed. Dessuten tror han ikke at broren min ville klart å bo alene. Jeg tror det er flere fordeler enn bakdeler, hva tror dere? Og vet dere om noen "program" e.l som kunne ha passet han?

[frosken]

Leste innlegget ditt for en tid tilbake, men unnlot å svare på det den gang fordi det jo ikke finnes noe fasitsvar på slike situasjoner.

PPT er den instans som skal vite mest om slike ting du spør om, og som bør hjelpe broren din med å legge en plan for fremtiden hans som medfører at han i rimelig grad kan bli selvstendig.

En annen ting som kan være ok er å tenke på et år på folkehøgskole etter vgs. Det kan gi ham en mulighet til å prøve seg hjemmefra uten at det blir for utrygt.

Synes det er bra at du er opptatt av fremtiden hans :-)

[Gemini]

Enig med frosken i at et år på folkehøgskole kan være en god ide.

Og dette med bolig bør være mulig å få til. Jeg har selv en slektning som er "midt i mellom", verken normal eller direkte tilbakestående, men ganske "enkel" i væremåte og forståelse av verden.

Hun har egen leilighet med mulighet for noe assistanse ved behov. Er litt usikker på hvordan dette er lagt opp, men tror det er en kommunal tjeneste der hun kan ringe (eller bruke trygghetsalarm?) ved behov. Hun har også familie i nærheten.

Hun har hatt tilbud om ulike typer vernet bedrift (ikke alle har downs syndrom o.l. på slike steder!), men det fungerte visst ikke så godt for hennes vedkommende.

Men jeg har tidligere jobbet et sted der en jente med tilsvarende problemer var ansatt som vaskehjelp, og det fungerte kjempefint. Litt tilrettelegging og hjelp fra en av oss kontoransatte av og til, men stort sett klarte hun seg veldig fint så lenge hun kunne jobbe etter sin "ukeplan". En annen som jeg kjenner til er hjelpemann på en laste- eller varebil, for utkjøring av varer til butikker og serveringssteder. Sjåføren holder styr på papirer osv., mens hjelpemannen bidrar til at leveringen går mye fortere i og med at de er to som sjauer varer.

Litt kreativitet og tilrettelegging må ofte til i slike tilfeller, men umulig er det ikke.

Kanskje kan han få en lett jobb på et treningsstudio, det er ingen umulighet. Kanskje som en liten jobb ved siden av trygd, men i alle fall noe å gjøre, et sted der man kan være med å bidra.

Lykke til!

[Gemini]

Her er et eksempel på en folkehøgskole-linje, som kanskje kan være interessant:

http://www.grenland.fhs.no/innhold/107.php

eller her:

http://soltun.fhs.no/Soltun/Norsk/Funksjonshemmet/