Økonomisk bistand

[33cl]

Hei. Jeg er en mann på 32 som har en nydelig jente som min samboer, men hun har det tøft på grunn av at hun i 13-14-års alderen ble utsatt for sexuelle overgrep av en stefar.

Nå er hun 27 og har kraftige mareritt på nettene og faller helt inn i seg selv om dagene med tankene om dette.

Samlivet vårt rakner sakte, men sikkert fordi jeg ikke takler så godt dette og ikke har så store forutsetninger til å forstå hvordan hun har det. Sexlivet vårt døde bort for ca et år siden og det har nok en del å si. Jeg prøver så godt jeg kan å skjønne dette.

Til saken.. Hun fikk hjelp av en psykiater da hun var 15-16 år og det var bra for henne frem til hun ble 25. Da begynte alt å komme tilbake. Hun ønsker å få hjelp av psykiater igjen, men vi har ikke penger til å sitte å betale slik dyr behandling. Kan hun få økonomisk hjelp til dette noe sted???

[splittet]

Hei!

Så flott at du har holdt ut med dette så lenge! Ikke gi henne opp! Hun har opplevd nok vondt i livet sitt! Du skal se det bedrer seg bare hun får hjelp av profosjonelle.

Mareritt og "dårlige perioder" vil komme tilbake jevnlig resten av livet, men det blir mange fine dager innimellom! Og med tiden vil det kanskje gå årevis mellom de tøffeste periodene. Jeg har selv hatt det ganske bra nå i 10 år, kun litt mareritt og tunge tanker innimellom. Har fungert bra både i jobb, sosialt og seksuelt. Men før jul kom alle minnene tilbake for fullt og jeg klarte ikke takle dem alene. Begynte med psykolog i februar og nå har jeg det MYE bedre igjen! (Det er 10 år siden sist jeg behøvde psykologhjelp.) Nå går jeg en gang i uka.

Jeg anbefaler henne å skaffe seg en psykolog igjen. Hvis hun søker gjennom fastlegen sin, vil hun kun måtte betale opp til egenandelsgrensa. Da får hun frikort og betaler ikke noe resten av kalenderåret.

Ventelisten hos psykologene er ofte lang, men det hjelper å ringe dem og mase. Si at hun føler at det haster og at hun kan stille på kort varsel hvis de f.eks. får en avbestilling. Er usikker på hvor mye egenandelsbeløpet er, men dette må dere bare prioritere! Jeg er helt sikker på at hun vil føle seg bedre etter at hun har fått hjelp, og at dere vil få det bra sammen igjen!

Du virker som en kjæreste som bryr seg, og som ønsker å hjelpe. Flott å se at du ikke er som alt for mange andre - som tar halen mellom bena og stikker når ikke alt lenger går smertefritt i et forhold!

Ønsker dere begge lykke til!

Klem

[33cl]

Hei!

Så flott at du har holdt ut med dette så lenge! Ikke gi henne opp! Hun har opplevd nok vondt i livet sitt! Du skal se det bedrer seg bare hun får hjelp av profosjonelle.

Mareritt og "dårlige perioder" vil komme tilbake jevnlig resten av livet, men det blir mange fine dager innimellom! Og med tiden vil det kanskje gå årevis mellom de tøffeste periodene. Jeg har selv hatt det ganske bra nå i 10 år, kun litt mareritt og tunge tanker innimellom. Har fungert bra både i jobb, sosialt og seksuelt. Men før jul kom alle minnene tilbake for fullt og jeg klarte ikke takle dem alene. Begynte med psykolog i februar og nå har jeg det MYE bedre igjen! (Det er 10 år siden sist jeg behøvde psykologhjelp.) Nå går jeg en gang i uka.

Jeg anbefaler henne å skaffe seg en psykolog igjen. Hvis hun søker gjennom fastlegen sin, vil hun kun måtte betale opp til egenandelsgrensa. Da får hun frikort og betaler ikke noe resten av kalenderåret.

Ventelisten hos psykologene er ofte lang, men det hjelper å ringe dem og mase. Si at hun føler at det haster og at hun kan stille på kort varsel hvis de f.eks. får en avbestilling. Er usikker på hvor mye egenandelsbeløpet er, men dette må dere bare prioritere! Jeg er helt sikker på at hun vil føle seg bedre etter at hun har fått hjelp, og at dere vil få det bra sammen igjen!

Du virker som en kjæreste som bryr seg, og som ønsker å hjelpe. Flott å se at du ikke er som alt for mange andre - som tar halen mellom bena og stikker når ikke alt lenger går smertefritt i et forhold!

Ønsker dere begge lykke til!

Klem

Tusen takk for svaret ditt. Godt å høre at du har fått det bedre. Jeg tror faktisk jenta mi hadde hatt kjempegodt av å kunne skrive litt med noen som har opplevd lignende ting. Noen som deg f.eks. Jeg skal oppfordre henne til å oppsøke dette forumet.

[splittet]

Tusen takk for svaret ditt. Godt å høre at du har fått det bedre. Jeg tror faktisk jenta mi hadde hatt kjempegodt av å kunne skrive litt med noen som har opplevd lignende ting. Noen som deg f.eks. Jeg skal oppfordre henne til å oppsøke dette forumet.

Hei!

Det må du gjøre! Det er bra for henne å vite at det er andre her i samme situasjon som henne. Det er lett å føle seg helt alene med tankene sine. Jeg vet at du gjør ditt beste for å støtte henne, men det er bare de som har opplevd det samme selv som egentlig kan forstå henne.

Jeg vil gjerne snakke med henne! Er her inne stort sett en gang om dagen, og har alltid plass til nye venner!!!

En annen bra nettside hun kan få hjelp på er blalys.no. Den er super!

[33cl]

Hei!

Det må du gjøre! Det er bra for henne å vite at det er andre her i samme situasjon som henne. Det er lett å føle seg helt alene med tankene sine. Jeg vet at du gjør ditt beste for å støtte henne, men det er bare de som har opplevd det samme selv som egentlig kan forstå henne.

Jeg vil gjerne snakke med henne! Er her inne stort sett en gang om dagen, og har alltid plass til nye venner!!!

En annen bra nettside hun kan få hjelp på er blalys.no. Den er super!

Hei igjen.

Jeg skal be henne se på den siden. Jeg har hørt om den tidligere. Skal også be henne ta en tur hit.

[Gjest kl25]

Hei!

Hun er heldig som har en støttespiller og mann som deg.

Var selv i et forhold med en super gutt i 6 år, men til slutt ble det for mye for han og det ble slutt.

Fikk meg et spark bak der og fant ut jeg måtte gjøre noe med min egen situasjon. Har det frmdeles veldig tøft innimellom, men det gjelder å få fokus på de riktige tingene. Jeg har ikke gått til psykolog. To venniner ble med meg på senter mot incest, noe som er helt gratis. Det var veldig godt å bare slippe den følelsen av å være annerledes. Jeg ble med i en selvhjelpsgruppe sammen med jevnaldrede som hadde opplevd overgrep. Jeg var veldig tilbaketrukket i starten, men deres tanker og følelser ga meg hjelp til selv å sette ord på det som er vondt. I tilegg har jeg hatt noen samtaler med psykiatrisk sykepleier i kommunen. Dette var også gratis. Søk på www.smi-st.no for å lese mer om senteret eller søkeord senter mot incest på kvasir. Tilbudet finnes flere steder i landet. Her finnes også støtttegrupper\samtale for partnere. Stå på for å redde forholdet, en incestutsatt er litt annerledes men med hjelp kan en få det bra. Mange utfordringer, men med en erfaring som etterhvert kan gi mye godt i et forhold på en måte ingen andre kan.

Støtt og oppmuntre kjæresten din til å søke hjelp.

Er det noe jeg kan bidra med, med min erfaring så gjør jeg gjerne det.

En incestutsatt sitter inne med en forferdelig erfaring. Når dette begynner å bli berbeid går det mer over til en kunnskap om livet som kan brukes til noe godt, både i forhold til kjæreste, venner og seg selv. Livet kan på en måte bli rikere.

Stå på for å komme videre, det er absolutt verdt det.

[33cl]

Hei!

Så flott at du har holdt ut med dette så lenge! Ikke gi henne opp! Hun har opplevd nok vondt i livet sitt! Du skal se det bedrer seg bare hun får hjelp av profosjonelle.

Mareritt og "dårlige perioder" vil komme tilbake jevnlig resten av livet, men det blir mange fine dager innimellom! Og med tiden vil det kanskje gå årevis mellom de tøffeste periodene. Jeg har selv hatt det ganske bra nå i 10 år, kun litt mareritt og tunge tanker innimellom. Har fungert bra både i jobb, sosialt og seksuelt. Men før jul kom alle minnene tilbake for fullt og jeg klarte ikke takle dem alene. Begynte med psykolog i februar og nå har jeg det MYE bedre igjen! (Det er 10 år siden sist jeg behøvde psykologhjelp.) Nå går jeg en gang i uka.

Jeg anbefaler henne å skaffe seg en psykolog igjen. Hvis hun søker gjennom fastlegen sin, vil hun kun måtte betale opp til egenandelsgrensa. Da får hun frikort og betaler ikke noe resten av kalenderåret.

Ventelisten hos psykologene er ofte lang, men det hjelper å ringe dem og mase. Si at hun føler at det haster og at hun kan stille på kort varsel hvis de f.eks. får en avbestilling. Er usikker på hvor mye egenandelsbeløpet er, men dette må dere bare prioritere! Jeg er helt sikker på at hun vil føle seg bedre etter at hun har fått hjelp, og at dere vil få det bra sammen igjen!

Du virker som en kjæreste som bryr seg, og som ønsker å hjelpe. Flott å se at du ikke er som alt for mange andre - som tar halen mellom bena og stikker når ikke alt lenger går smertefritt i et forhold!

Ønsker dere begge lykke til!

Klem

Takker atter en gang for svar her.

Men jeg tror ikke det er stort jeg kan gjøre mer. Hun oppfører seg så rart for tiden og viser meg ingen respekt. Jeg jobber offshore og er borte 14 dager i gangen og vet hun har en del guttevenner så jeg har sagt at hun må gjerne være litt sammen med dem når jeg er borte også.

I forbindelse med de vennene kom hun i kontakt med en "ny" venn som viste seg å være MEGET interessert i henne, men hun har etter det hun forteller meg ingen interesse for han.

Da jeg reiste på jobb sist sa jeg at det var helt ok at hun var sammen med guttevennene sine når jeg var borte;MEN jeg sa også at jeg ikke ville akseptere at hun dro sammen med denne "nyforelska" typen avgårde for overnattinger og lignende. Hu lovte det. Jeg reiste på jobb og bare etter et par timer reiste hun avgårde med denne fyren og overnattet i campingvogn etter en fest. Han har også tilbudt seg å spandere Danmarkstur på henne og hun har takket ja. Jeg aksepterer ikke den slags oppførsel når vårt forhold er så tynnslitt fra før. Så lenge jeg er borte er dem sammen nesten hele tiden og reiser rundt på fester og styrer på. Jeg liker ikke å våkne hver morgen 100 mil hjemmefra og lure på hvem sin seng samboeren min våkner i denne morgenen og sammen med hvem. Det er jeg ikke sterk nok til. Så dette er nok enden på vårt liv sammen. Desverre..

[splittet]

Takker atter en gang for svar her.

Men jeg tror ikke det er stort jeg kan gjøre mer. Hun oppfører seg så rart for tiden og viser meg ingen respekt. Jeg jobber offshore og er borte 14 dager i gangen og vet hun har en del guttevenner så jeg har sagt at hun må gjerne være litt sammen med dem når jeg er borte også.

I forbindelse med de vennene kom hun i kontakt med en "ny" venn som viste seg å være MEGET interessert i henne, men hun har etter det hun forteller meg ingen interesse for han.

Da jeg reiste på jobb sist sa jeg at det var helt ok at hun var sammen med guttevennene sine når jeg var borte;MEN jeg sa også at jeg ikke ville akseptere at hun dro sammen med denne "nyforelska" typen avgårde for overnattinger og lignende. Hu lovte det. Jeg reiste på jobb og bare etter et par timer reiste hun avgårde med denne fyren og overnattet i campingvogn etter en fest. Han har også tilbudt seg å spandere Danmarkstur på henne og hun har takket ja. Jeg aksepterer ikke den slags oppførsel når vårt forhold er så tynnslitt fra før. Så lenge jeg er borte er dem sammen nesten hele tiden og reiser rundt på fester og styrer på. Jeg liker ikke å våkne hver morgen 100 mil hjemmefra og lure på hvem sin seng samboeren min våkner i denne morgenen og sammen med hvem. Det er jeg ikke sterk nok til. Så dette er nok enden på vårt liv sammen. Desverre..

Uff....så leit dette var da! Så dumt av henne å oppføre seg slik...Er enig med deg i at det hun gjør er respektløst, men nå kjenner jeg jo ikke hennes side av saken da. Kanskje det er helt uskyldig, kanskje ikke. Vanskelig å si.....

Ønsker deg lykke til uansett hva du bestemmer deg for å gjøre. La meg høre fra deg da! Skal tenke på deg jeg:)

Klem fra meg

[33cl]

Uff....så leit dette var da! Så dumt av henne å oppføre seg slik...Er enig med deg i at det hun gjør er respektløst, men nå kjenner jeg jo ikke hennes side av saken da. Kanskje det er helt uskyldig, kanskje ikke. Vanskelig å si.....

Ønsker deg lykke til uansett hva du bestemmer deg for å gjøre. La meg høre fra deg da! Skal tenke på deg jeg:)

Klem fra meg

Du skriver at det kan være uskyldig og det kan det nok, men det er da ikke en unnskyldning for å drive på slik når vi har problemer med andre ting i bøtter og spann. Det virker på meg som om hun vil bli kvitt meg, men ikke vil gjøre noe med det selv for å unngå at hun skal få på seg at hun valgte meg bort for noen andre. Jeg vet ikke.

Men hun er arbeidsledig og lever 100% på meg som bestyrer 2 jobber for å forsørge både meg, henne og sønnen hennes på 6 år. (Ikke min) Jeg vil ikke lenger være den som finansierer at hun skal feste å reise rundt med en annen så snart jeg går ut døra hjemmefra. Men uansett. Det går som det går. Det har vært fint å skrive med deg i alle fall. Lykke til videre til deg også.

[splittet]

Du skriver at det kan være uskyldig og det kan det nok, men det er da ikke en unnskyldning for å drive på slik når vi har problemer med andre ting i bøtter og spann. Det virker på meg som om hun vil bli kvitt meg, men ikke vil gjøre noe med det selv for å unngå at hun skal få på seg at hun valgte meg bort for noen andre. Jeg vet ikke.

Men hun er arbeidsledig og lever 100% på meg som bestyrer 2 jobber for å forsørge både meg, henne og sønnen hennes på 6 år. (Ikke min) Jeg vil ikke lenger være den som finansierer at hun skal feste å reise rundt med en annen så snart jeg går ut døra hjemmefra. Men uansett. Det går som det går. Det har vært fint å skrive med deg i alle fall. Lykke til videre til deg også.

Hei igjen!

Så ikke svaret ditt før nå. Har vært borte noen dager.

Jeg synes så ufattelig synd på deg! Det høres ut som om du blir utnyttet ja! Selv om hun har vært gjennom jævlige ting selv, så er det ikke dermed sagt at det er ok å være drittsekk mot andre! Det høres ut som om hun lever på deg og utnytter din snillhet.

Hvis ikke det allerede er slutt mellom dere, så ville jeg begynt å stille krav til henne. Si at du ikke finner deg i dette mer og hun må bevise at hun elsker deg. Og det hadde jo vært greit om hun prøvde å finne seg en jobb også!

Jeg har tenkt mye på deg. Det virker som om du har det så veldig vondt nå.....Og det skjønner jeg jo godt! Ikke greit å føle at man blir utnytta! Du må finne ut av dette raskt, tror jeg. Ikke noe særlig å gå rundt og ha det sånn stort lenger. Jeg håper at du får deg ei dame så vet å sette pris på deg, og som respekterer deg. Jeg unner deg alt godt!

Håper du fortseter å skrive til meg!

Klem fra meg.

[Gjest anonym30]

Du skriver at det kan være uskyldig og det kan det nok, men det er da ikke en unnskyldning for å drive på slik når vi har problemer med andre ting i bøtter og spann. Det virker på meg som om hun vil bli kvitt meg, men ikke vil gjøre noe med det selv for å unngå at hun skal få på seg at hun valgte meg bort for noen andre. Jeg vet ikke.

Men hun er arbeidsledig og lever 100% på meg som bestyrer 2 jobber for å forsørge både meg, henne og sønnen hennes på 6 år. (Ikke min) Jeg vil ikke lenger være den som finansierer at hun skal feste å reise rundt med en annen så snart jeg går ut døra hjemmefra. Men uansett. Det går som det går. Det har vært fint å skrive med deg i alle fall. Lykke til videre til deg også.

Hei.

Først av alt vil jeg sende deg mine tanker. Ja hun kan få bistand til behandling og for meg virker det som hun trenger hjelp. Jeg er selv et misbrukt barn, og har hatt nytte av behandling.

Men for meg virker det som om hun har det litt trøblete, man får av eog til en følelse av at man ikke er elsket, selv om jeg er 1000000000% sikker på at du viser din kjærlighet. Men jeg kan tenke meg at hun er som noe av det jeg til tider sliter med, at man er rotløs, man føler seg ensom selv om man er to.

Hun har det nok tøft, men jeg er sikker på at dette ordner seg til det beste for dere begge.