Til Bugge-jenta!

[Gjest flinkpike]

Takk for ditt meget reflekterte og velfunderte svar på mitt innlegg; "To psykiatere - en for mye", 28.06.05.

Jeg fikk aldri ønsket deg god sommer, men håper du har hatt det fint! Det ville være kjekt å høre nærmere hvordan det går med deg, om det gikk bra på eksamen mv.

God natt ønskes fra

[bugge -jenta]

Hei!

Hei på deg!

Jeg er glad hvis noen av rådene mine kom godt med.

Håper det har ordnet seg med situasjonen.

Selv hadde jeg en tøff slutt på våren. Ble liggende nærmere 2 mnd i senga, sånn stort sett.

Fikk en ganske uvanlig reaksjon på et forsøk på å finne migreneforebyggende medisiner. Det var veldig tøft, fordi det også tok meg tilbake til stunder i livet der jeg har lagt mye lenger enn 2 mnd i senga, invalidisert.

Jeg bestemte meg et par dager før eksamen at jeg skulle prøve, selv om det ikke hadde vært noen forberedelsestid, og selv om det var en tøff eksamensdag( svimte litt av på slutten) så kom jeg meg igjennom det. Fikk en akseptabel karakter, og er veldig glad for at jeg slapp å sitte og lese i sommer.

Jeg føler meg bedre nå, men har fortsatt langvarige, hyppige migreneanfall, blodtrykket mitt er fortsatt lavt og pulsen likeså. Skal fortsatt utredes for en del i den forbindelse. Men nå begynner jeg å studere igjen til høsten, 30 studiepoeng i året. Holder lenge for meg.

Ellers har jeg sluttet med cipralex i sommer. og det går foreløpig veldig bra. Jeg er spent på fortsettelsen. Har absolutt tunge stunder og dager, men på det jevne er jeg ikke mer deprimert, så langt.

Lykke til meg prosesen din. Få mest mulig ut av den. Vær dønn ærlig med deg selv så langt du klarer. Det kommer en langt med.

Klem bugge.

[Gjest koma]

Hei!

Hei på deg!

Jeg er glad hvis noen av rådene mine kom godt med.

Håper det har ordnet seg med situasjonen.

Selv hadde jeg en tøff slutt på våren. Ble liggende nærmere 2 mnd i senga, sånn stort sett.

Fikk en ganske uvanlig reaksjon på et forsøk på å finne migreneforebyggende medisiner. Det var veldig tøft, fordi det også tok meg tilbake til stunder i livet der jeg har lagt mye lenger enn 2 mnd i senga, invalidisert.

Jeg bestemte meg et par dager før eksamen at jeg skulle prøve, selv om det ikke hadde vært noen forberedelsestid, og selv om det var en tøff eksamensdag( svimte litt av på slutten) så kom jeg meg igjennom det. Fikk en akseptabel karakter, og er veldig glad for at jeg slapp å sitte og lese i sommer.

Jeg føler meg bedre nå, men har fortsatt langvarige, hyppige migreneanfall, blodtrykket mitt er fortsatt lavt og pulsen likeså. Skal fortsatt utredes for en del i den forbindelse. Men nå begynner jeg å studere igjen til høsten, 30 studiepoeng i året. Holder lenge for meg.

Ellers har jeg sluttet med cipralex i sommer. og det går foreløpig veldig bra. Jeg er spent på fortsettelsen. Har absolutt tunge stunder og dager, men på det jevne er jeg ikke mer deprimert, så langt.

Lykke til meg prosesen din. Få mest mulig ut av den. Vær dønn ærlig med deg selv så langt du klarer. Det kommer en langt med.

Klem bugge.

Hei! Vil bare benytte anledningen(mens jeg har litt krefter:) til å takke for svaret ditt på innlegget mitt "burde vært meg". Du er så klok og snill! Ordene dine varmet-som alltid, selv om jeg ikke helt klarer å tro på dem. Sf-tankene i hodet mitt overstyrer alt for tiden. Men jeg håper på bedre tider. Gratulerer så mye med eksamen forresten!!! Lykke til videre. Stor klem fra meg

[bugge -jenta]

Hei! Vil bare benytte anledningen(mens jeg har litt krefter:) til å takke for svaret ditt på innlegget mitt "burde vært meg". Du er så klok og snill! Ordene dine varmet-som alltid, selv om jeg ikke helt klarer å tro på dem. Sf-tankene i hodet mitt overstyrer alt for tiden. Men jeg håper på bedre tider. Gratulerer så mye med eksamen forresten!!! Lykke til videre. Stor klem fra meg

Hei!

Jeg vet det er svært vanskelig å tro på dem, ordene. Men det er vel derfor vi, du og jeg, trenger å høre det igjen og igjen. Vi har fått høre mye dritt om oss selv som vi tror på, så gjentakelser virker. Det må vi bruke til vår fordel også.

Jeg er så glad hvis noen av mine svar kan hjelpe noen. Det hjelper meg også, å kunne prøve å hjelpe andre. All denne dritten som i årevis har trukket så mye energi ut av meg brukt på "negative" ting. Jeg vil ha noe godt ut av det også. Bruke det til noe positivt.

Og når jeg er på felgen er folk der for meg. Blant annet du og andre. Dere navnløse, ansiktsløse, men ikke helt ukjente mennesker.

Ikke så lenge dere merker meg på deres vis.

Og jeg kan kjenne på smerten deres, energien deres, styrken deres.

Jeg vet at jeg har skrevet tilstrekkelig her til at noen kanskje kan kjenne meg igjen, men det bryr meg ikke så veldig egentlig. Har visse retningslinjer for meg selv om hva jeg ikke skal gå inn på, og ellers har de fleste av oss ikke så mye å skamme oss over.

Sist jeg "eksploderte" over maten, tenkte jeg med meg selv; Hvorfor kommer dette nå? Det er jo så lenge siden, og jeg har hatt "kontroll" så lenge.

Det tok ikke så lang tid før jeg skjønte hvorfor.

Jeg hadde vært modig i forhold til et område jeg har problemer med, og sluppet kontrollen.

Resultatet ble en matorgie, et forsøk på bedøving med mat.

Så prøver jeg heller å gratulere meg selv med den "tingen" som hadde trigget matorgien.

Nye vinklinger. Ikke lett, men ikke umulig.

Så ikke gi deg du heller.

Veien har vært lang for meg, men det er ikke håpløst.

Klem bugge.