Redd meg selv.

[Gjest Vil ikke leve mer]

Jeg er ei jente på 23 år.

Har hatt store endringer i min livssituasjon, vil påstå at jeg har mistet alt.

Mistet omsorgen for sønnen min for 2 uker siden. Og i går kom politiet og hentet samboeren min gjennom 6 mndr. Jeg fikk ikke sagt hadet engang, og nå blir han borte i 2-3 år fremover.

Jeg har lyst til å dø. Lyst til å skade meg selv

Fikk skrevet ut sobril av legen, men de virket ikke, så jeg tok alle 30 og nå er jeg like langt.

Hver gang jeg kjører forbi en møtende trailer må jeg anstrenge meg for å ikke kjøre over i motsatt kjørebane og bare la det stå til. Jeg kan helt plutselig begynne å gråte, til og med i offentlige forsamlinger. Jeg klarer ikke dette mer.

Når ikke sobril kan roe ned tankene og følelsene mine, er det noe som kan det da?

[1vh]

Jeg kjenner meg veldig igjen i deg jeg var så langt nede for et års tid siden men nå går det mye bedre. Når du får slike triste tanker må du prøve å tvinge deg til å tenke på andre mer positive ting. Det er fryktlig å ha opplevd de tingene som du har opplevd men vet du hva no har du opplevd så mye trist så nå kan det bare bli bedre! En person sa til meg: Det er viktig å spør seg selv om d e mange måter å tenke om en sak på. Ikke la negative tanker ta overhånd jobb for å få de du er glad i tilbake. Fokuser energien din på det!

[maire]

Kan skjønne det virker overveldende og kanskje uoverkommelig mht problemer for deg nå, men ta en ting av gangen.

F.eks kan du ta turen til fastlegen og fortelle at du sliter veldig nå, og at du trenger hjelp til å få hodet over vannet igjen. Legen kan være behjelpelig med henvisning til f.eks psykolog.

Piller alene vil ikke få deg ut av uføret, i hvert fall ikke b-preparater. Du må kanskje ned i kjelleren og hente fram noen reserver i deg selv for å få det bedre igjen.

Hvis du kan vise du er i stand til å ta vare på deg selv, vil det sikkert ikke være umulig for deg å få tilbake omsorgen for sønnen din heller? Det er vel en god motivasjonsfaktor for å gjøre noe annet enn å ta livet av seg?

[Gjest trassasa]

Kjære deg!

Har du noen gode venner du kan være sammen med og snakke med? Familie? Det er viktig å ikke stenge seg inne i en sånn situasjon. Jeg skjønner det kan være vanskelig, og stigmatiserende det som har skjedd. Folk er heldigvis stort sett mye mer forståelsesfulle enn man tror hvis man først snakker om det og forklarer.

Sobril var tydeligvis ikke riktig for deg. Gå til legen igjen og fortell akkurat hva du gjorde, så finner dere nok et alternativ.

Når det gjelder sønnen og samboeren din, så er det viktig å huske at de begge fortsatt lever. Kan føles som om du har mistet dem, men de eksistrer jo fortsatt. Du har fremdeles mulighet til å møte dem og en vakker dag, kanskje bo sammen med dem igjen. Det finnes håp. Bare ikke gi opp. Jobb for å få tilbake omsorgsretten for sønnen din! Veldig lite konstruktivt å kjøre inn i møtende trailere. Du vil vel sikkert ikke at sønnen din skal miste moren sin heller? Skjønner at du er i en slags heftig sjokktilstand, men dette vil roe seg. Prøv å få tilbake kontrollen over ditt eget liv! Det vil gagne deg, men først og fremst sønnen din!

Ta vare på deg selv.