Jobb/familie

[Bubble]

Skrev dette inn i foreldreforum også, men fikk ikke svar. Årsaken er vel at innlegget passer vel bedre her inne:

Min mann fikk seg ny jobb for 1 år siden. Nå har det utviklet seg mer og mer at han drar på langvarige kurs på en annen kant av landet, samt at det er helgeturer i utlandet i ny og ne (premieringsreiser uten følge)fra onsdag til søndag) Saken er den at han har en sønn fra tidligere samboerforhold og en sønn med meg (1 1/2 år) Vi klarer ikke å avstemme aktivitetene hans på jobb mot familielivet. Jeg mener at han må være kritisk til hvilke kurs han skal på, og at reiser forøvrig kan han være foruten. Vår felles sønn sover dårlig, jeg har en like så krevende jobb som han, men jeg prøver å tilpasse meg mest etter familien og ikke jobb. Jeg synes også at hans samvær med eldste sønn blir rimelig amputert i perioder. Han har "vanlig" samværsrett, dvs. annenhver helg og 1 ukedag. Hva synes dere? Er jeg urimelig? Noen som er i samme situasjon? Jeg vil også nevne at pga. søvnproblem hos minsten, har forholdet vårt fått slitt, og jeg mener at nå må vi sette fokus på familiære verdier.

Akkurat nå føles det som om det er bare jeg som sjenker familien en tanke.

Kommentarer?, og hvordan kan jeg angripe dette?

[ariadne]

Jeg ville nok vurdert å diskutere dette med en tredjeperson, f eks en familieterapeut. Det er så lett å strekke seg og strekke seg for så til slutt bli så sliten at bare misfornøydhet og bitterhet er igjen.

Jeg tror menn ofte får bekreftelse gjennom jobben. Småbarnsperioden kan være tøff, og en del velger da å jobbe ekstra mye fordi dette er det som gir dem mest glede. Vanligvis forklarer de det med at de "må" for karrierens eller pengenes skyld. Det er vanskelig å få en god diskusjon på dette uten en avbalansert tredjeperson tilstede.

[Gjest poh]

Jeg ville nok vurdert å diskutere dette med en tredjeperson, f eks en familieterapeut. Det er så lett å strekke seg og strekke seg for så til slutt bli så sliten at bare misfornøydhet og bitterhet er igjen.

Jeg tror menn ofte får bekreftelse gjennom jobben. Småbarnsperioden kan være tøff, og en del velger da å jobbe ekstra mye fordi dette er det som gir dem mest glede. Vanligvis forklarer de det med at de "må" for karrierens eller pengenes skyld. Det er vanskelig å få en god diskusjon på dette uten en avbalansert tredjeperson tilstede.

Bare en tanke ang.det "andre" barnet.Du sier hans samvær med det andre barnet blir "amputert" p.g.a. hans reising.Går det ikke an å bli enig med det andre barnets mor om andre samværsordninger da!?Flere dager på rad med(når han er hjemme), og flere dager uten(når han reiser),eller er det andre barnets mor lite fleksibel?Jeg synes likevel han skal ta hensyn til dere som sitter hjemme og heller avstå fra turer/kurs han kan avstå!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Du tar opp et aktuelt tema for moderne familier med småbarn og karriere-foreldre.

Det er sikkert flere måter å se saken på.

Min erfaring er at småbarnsfamilier der både mor og far har fulle jobber, der blir det knapphet på tid. Og når tiden blir et onde istedenfor et gode, vil det lett oppstå et slags konkurranseforhold mellom de voksne. De kappes nesten om hvem som har den viktigste jobben og tjener mest penger. En slags rangering av hverandre.

Like rundt svingen følger en dårlig atmosfære i familien.

Jeg utfordrer deg (får du med mannen din?) til en felles gjennomgang av deres familiesituasjon.

Ta utgangspunkt i at dere har fellesbarn og stebarn, at dere begge jobber og at dere har familie forøvrig å ta hensyn til.

Fortell hverandre hva dere ønsker og forventer av hverandre. Diskuter og forsøk å møtes på halvveien.

Du nevner at minstebarnet har søvnproblemer. Jeg ville ha oppsøkt Helsestasjonen for råd.

Hvorfor ikke gå dit begge to.

Igjen gjelder det: jo bedre følelse av likeverd mellom dere, jo bedre følelse av samliv og trivsel.