Er det noe galt med han?

[steinbukk124]

Dette er om mann på 32 år, jeg selv er kvinne på 28 år.

Jeg har en liten misstanke om at kjærsten min har et stort følelsesmessig problem!

Han er vel egentlig som gutter flest, men veldig ekstrem. Det virker som han ikke føler noe! Jeg ser sjelden noe empati, han kan ikke uttrykke en eneste følelse verken på det positive eller det negative, han har få meninger om ting, og spør man om hva han tenker, er svaret alltid vet ikke, ikke noe, tenker?,osv. Han kan aldri finne på å si han er glad i meg, det har han heller ikke gjort med tidligere kjærester. Det kan virke som om alt som har med følelser å gjøre Bare er et ork å snakke om, eller at han ikke har noen følelsesmessige behov. jeg har tatt det opp med han noen ganger at jeg synes det er rart at han aldri gir et seriøst uttrykk for å føle noe, og det eneste han kommer frem til er at han tenker ikke over det(noe jeg tror heller er usikkerhet med hensyn til å snakke om det).

Han har i tidligere forhold vært mye utro, og hatt store problemer med å la være, selv om han egentlig ikke ønsker det. Men det er ikke nødvendigvis sex med andre som frister, heller spenninga.

Han ønsker sterkt å få et A4 liv, men har til stadighet problemer med å holde seg innenfor de grenser som er satt for et. Vi er for tiden fra hverandre pga brudd i de skrevne reglene, fra hans side. Jeg vet han er veldig lei seg, og overhodet ikke ønsket at det skulle gå slik, men han bare klarer ikke å holde seg trofast. Han har ikke sagt med egne ord at han er lei seg,utenom å svare ja, nei,selvfølgelig osv. på de spm jeg har stilt han.Han klarer rett og slett ikke å formulere en eneste følesesladet setning med egne ord. jeg vet at dette kan være litt typisk for gutter i forhold til oss jenter, men selv om det kanskje er vanskelig å få det godt nok frem her, han er VELDIG ekstrem.

Men jeg kan se det i øynene hans, kroppsspråket og annsiktsuttrykket at det gjør vondt for han. Alikevel klarer han ikke få ut et ord, alikevel klarer han ikke å holde seg trofast. Jeg ser at han sliter med seg selv. Når jeg har tatt opp problemet med følelsesmangelen, sier han at han ikke alltid har vært slik, og at han tror det er noe galt selv. Det jeg har problemer med å se, er om han har lite følelser(han viser jo så lite empati, også for sin egen sønn faktisk)eller om han bare ikke ser det, får de frem, eller om han rett og slett er så usikker på seg selv at han ikke tør å vise de. Han sier jo selv at han ikke tenker noe på det. Jeg ønsker å tro at det er et skalkesjul. Synes det er så rart at man aldri tenker på å vise at man er glad i noen ved å gi et kjertegn,et stryk på kinnet,et ømt smil,noen gode ord,eller bare et godt blikk hvis man virkelig er det. Og husk at dette gjelder ikke bare meg og tidligere kjærester, men også sønnen hans! Og det må jo finnes noen følelser for han i alle fall!

Jeg vet han gjerne vil ha meg tilbake nå, men klarer ikke å se om det er fordi han er redd for å bli alene eller om det virkelig er meg.Vet jeg er typisk en slik jente han ønsker seg, han har samtykket i dette når jeg har spurt. Jeg vet han synes vi har det bra sammen, og det har vi jo. Men bare på det ovrflatiske plan. Det virker som om dette er nok for han til å ha det bra. Han har liksom aldri et behov for å være litt dyp. Synes dette er så merkelig.

Men det gjenstår nå et viktig punkt: Han var for omtrent 8-10 år siden i Libanon millitært. Dette var under en tid med mye bombing, hvor han så mye vondt, og måtte mest sannsynlig stenge av alle følelser for ikke å la det gå inn på seg. Barn som var sprengt i filler, Måtte rydde i et blodbad, osv. du kan jo sikkert forestille deg et slikt scenario.

Jeg lurer nemlig på om Dette kan være en av årsakene til at han er så ekstremt lite følsom. Jeg føler noen ganger at jeg ser en stor usikkerhet i øynene hans. Jeg ser på en måte en side som ligger dypt nedgravd i han, og som jeg håper vil komme frem.Men dette er kanskje en ønskedrøm? Går det an å være så kald som han virker? Det må jo være en grunn til at jeg faktisk forstår at han er oppriktig glad i meg, noe følelser må jo ha kommet frem ettersom jeg er så sikker på at det er meg han vil ha, for det ser jeg jo! Eller så er jeg bare naiv, men tror ikke det, jeg pleier å ha en god magefølelse på slikt. Er så redd for at dette ikke er noe å gjøre med, for han er jo en utrolig god gutt, og jeg ønsker å tro at det er usikkerhet, og redsel for noe som gjør han så kald i hverdagen.

Håper du nå forstår hva jeg mener, og kan gi meg noen råd om hva jeg kan gjøre, og hva som kan være galt el ikke. Jeg er jo så glad i han, og vet han ikke mener å såre, og vet at vi kunne hatt det veldig fint sammen dersom han kunne klart å kontrollere spenningsbehovet sitt, og vist en litt mykere side av seg selv. Jeg er så sikker han har det i seg, kan jo ikke tro noe annet! Man må vel ha følelser?! Jeg er så frustrert og lei meg både på hans og egne vegne, vær så snill å hjelp meg!

Med vennelig hilsen Steinbukk 124

[steinbukk124]

N.H.D: Vær så snill å svare meg, jeg vil bare vite om det er mulighet for forbedringer hos han, om det ligger i personligheten, ikke noe å gjøre med, eller om det er noe som kan gjøres for en forbedring på området. Vil så gjerne vite om det er noe jeg kan gjør for gutten min slik at både han og jeg kan fortsette et forhold. med vennelig hilsen Steinbukk124