vaness-du er flink

[Lee1365380400]

jeg synes du er flink og det er oppmuntrende å lese om fremskritt som gjøres..

>Selv har jeg kjøpt leilighet som ikke går så bra... må bo hos mamma og de mens de retter en vannlekkasje i den nye leiligheten.

jeg har forsøkt å fjerne meg litt følelsmessig fra han men han er jo god mot meg også. han slo meg i helga men (vv et det høres helt dust ut ) men likevel har vi god kommunikasjon..

føler meg litt redd og alene men takk for at du støtter meg vaness. betyr så mye..

pillene er lykkepiller men føler ikke det gjør så mye for meg.. må nok i samtaleterapi men tør ikke helt det heller....

huff..

[vaness]

hei lee!

ja, på en måte går det framover for tiden, men det er tøft også. sitter til tider i forelesningssalen og bare er til stede uten å få med meg noenting.. men jeg prøver å ikke presse meg selv for mye, eller sette for høye krav og så langt har det gått bra.

synes det å kjøpe sin egen leilighet også høres ut som et bra skritt å ta. vannlekkasje er jo ikke noe kjekt, men sånn skjer. snart kan du flytte inn i ditt eget hjem og kose deg med innredning og sånne ting.. synes jeg er gøy ihvertfall:)

er ikke koselig å høre at han slår deg. skulle ønske jeg kunne gjort noe for deg, mer enn bare å skrive noen ord innimellom. vil jo så gjerne at du skal få det godt også.

har sett den filmen prozac og husker at der også føltes det ikke som at pillene virket, mer som om hun ble litt tom for følelser, litt som om hun i det ene øyeblikket hadde vært full av følelser, til plutselig å ikke ha noen i det hele tatt. alt ble litt likegyldig. men jeg husker også slutten av den filmen som et lite gjennombrudd for meg selv. hvor det ble sagt at tingene/problemene hadde kommet helt plutselig, og sakte, men likevel helt plutselig var de også borte igjen.. hun gikk jo gjennom et helvete på veien akkurat som oss, men det er lys i enden av tunnelen. bare ikke gi opp. og at dere kommuniserer bra er en god ting, men ta vare på deg selv, ikke la han trykke deg mer ned, for nå skal du opp igjen fra gjørmen og se solen sammen med meg

du kan klare å få det bra igjen, det vet jeg!!

smil vaness

[Lee1365380400]

hei lee!

ja, på en måte går det framover for tiden, men det er tøft også. sitter til tider i forelesningssalen og bare er til stede uten å få med meg noenting.. men jeg prøver å ikke presse meg selv for mye, eller sette for høye krav og så langt har det gått bra.

synes det å kjøpe sin egen leilighet også høres ut som et bra skritt å ta. vannlekkasje er jo ikke noe kjekt, men sånn skjer. snart kan du flytte inn i ditt eget hjem og kose deg med innredning og sånne ting.. synes jeg er gøy ihvertfall:)

er ikke koselig å høre at han slår deg. skulle ønske jeg kunne gjort noe for deg, mer enn bare å skrive noen ord innimellom. vil jo så gjerne at du skal få det godt også.

har sett den filmen prozac og husker at der også føltes det ikke som at pillene virket, mer som om hun ble litt tom for følelser, litt som om hun i det ene øyeblikket hadde vært full av følelser, til plutselig å ikke ha noen i det hele tatt. alt ble litt likegyldig. men jeg husker også slutten av den filmen som et lite gjennombrudd for meg selv. hvor det ble sagt at tingene/problemene hadde kommet helt plutselig, og sakte, men likevel helt plutselig var de også borte igjen.. hun gikk jo gjennom et helvete på veien akkurat som oss, men det er lys i enden av tunnelen. bare ikke gi opp. og at dere kommuniserer bra er en god ting, men ta vare på deg selv, ikke la han trykke deg mer ned, for nå skal du opp igjen fra gjørmen og se solen sammen med meg

du kan klare å få det bra igjen, det vet jeg!!

smil vaness

Synes du er flink som makter å sitte på forelesninger.. har forsøkt meg litt på skolebenken, men fungerer ikk eså bra da jeg føler at tankene får for mye frihet og vandrer alle retninger enn det de skal.. hehe.. sikkert flere som har det slik..

ang leiligheten så begynner det å bli et prosjekt som sliter på meg.. foreldrene mine krangler og krangler med meg hele tiden.. må jo bo hjemme hos dem så lenge det er håndverkere ute i leiligheten..

innredningn kan være artig men akkurat nå er det bare slit og tankerot.. oppmuntrende da og lese litt fra deg .. så du vet det likosm:)

ellers går det vel enda svært opp og ned med typen.. vi snakker ikke mer om det som er skjedd. han har lurt på hvorfor han er så stygg med meg men jeg har jo ingen svar på det.. bare at han ikke er den første så kanskje det er meg..?

det er liksom den trøsten jeg har å gi ham

klemmer til deg vaness .. du sender små solstråler inn i hverdagen:)

lee

[Lee1365380400]

hei lee!

ja, på en måte går det framover for tiden, men det er tøft også. sitter til tider i forelesningssalen og bare er til stede uten å få med meg noenting.. men jeg prøver å ikke presse meg selv for mye, eller sette for høye krav og så langt har det gått bra.

synes det å kjøpe sin egen leilighet også høres ut som et bra skritt å ta. vannlekkasje er jo ikke noe kjekt, men sånn skjer. snart kan du flytte inn i ditt eget hjem og kose deg med innredning og sånne ting.. synes jeg er gøy ihvertfall:)

er ikke koselig å høre at han slår deg. skulle ønske jeg kunne gjort noe for deg, mer enn bare å skrive noen ord innimellom. vil jo så gjerne at du skal få det godt også.

har sett den filmen prozac og husker at der også føltes det ikke som at pillene virket, mer som om hun ble litt tom for følelser, litt som om hun i det ene øyeblikket hadde vært full av følelser, til plutselig å ikke ha noen i det hele tatt. alt ble litt likegyldig. men jeg husker også slutten av den filmen som et lite gjennombrudd for meg selv. hvor det ble sagt at tingene/problemene hadde kommet helt plutselig, og sakte, men likevel helt plutselig var de også borte igjen.. hun gikk jo gjennom et helvete på veien akkurat som oss, men det er lys i enden av tunnelen. bare ikke gi opp. og at dere kommuniserer bra er en god ting, men ta vare på deg selv, ikke la han trykke deg mer ned, for nå skal du opp igjen fra gjørmen og se solen sammen med meg

du kan klare å få det bra igjen, det vet jeg!!

smil vaness

Synes du er flink som makter å sitte på forelesninger.. har forsøkt meg litt på skolebenken, men fungerer ikk eså bra da jeg føler at tankene får for mye frihet og vandrer alle retninger enn det de skal.. hehe.. sikkert flere som har det slik..

ang leiligheten så begynner det å bli et prosjekt som sliter på meg.. foreldrene mine krangler og krangler med meg hele tiden.. må jo bo hjemme hos dem så lenge det er håndverkere ute i leiligheten..

innredningn kan være artig men akkurat nå er det bare slit og tankerot.. oppmuntrende da og lese litt fra deg .. så du vet det likosm:)

ellers går det vel enda svært opp og ned med typen.. vi snakker ikke mer om det som er skjedd. han har lurt på hvorfor han er så stygg med meg men jeg har jo ingen svar på det.. bare at han ikke er den første så kanskje det er meg..?

det er liksom den trøsten jeg har å gi ham

klemmer til deg vaness .. du sender små solstråler inn i hverdagen:)

lee

[Lee1365380400]

hei lee!

ja, på en måte går det framover for tiden, men det er tøft også. sitter til tider i forelesningssalen og bare er til stede uten å få med meg noenting.. men jeg prøver å ikke presse meg selv for mye, eller sette for høye krav og så langt har det gått bra.

synes det å kjøpe sin egen leilighet også høres ut som et bra skritt å ta. vannlekkasje er jo ikke noe kjekt, men sånn skjer. snart kan du flytte inn i ditt eget hjem og kose deg med innredning og sånne ting.. synes jeg er gøy ihvertfall:)

er ikke koselig å høre at han slår deg. skulle ønske jeg kunne gjort noe for deg, mer enn bare å skrive noen ord innimellom. vil jo så gjerne at du skal få det godt også.

har sett den filmen prozac og husker at der også føltes det ikke som at pillene virket, mer som om hun ble litt tom for følelser, litt som om hun i det ene øyeblikket hadde vært full av følelser, til plutselig å ikke ha noen i det hele tatt. alt ble litt likegyldig. men jeg husker også slutten av den filmen som et lite gjennombrudd for meg selv. hvor det ble sagt at tingene/problemene hadde kommet helt plutselig, og sakte, men likevel helt plutselig var de også borte igjen.. hun gikk jo gjennom et helvete på veien akkurat som oss, men det er lys i enden av tunnelen. bare ikke gi opp. og at dere kommuniserer bra er en god ting, men ta vare på deg selv, ikke la han trykke deg mer ned, for nå skal du opp igjen fra gjørmen og se solen sammen med meg

du kan klare å få det bra igjen, det vet jeg!!

smil vaness

Synes du er flink som makter å sitte på forelesninger.. har forsøkt meg litt på skolebenken, men fungerer ikk eså bra da jeg føler at tankene får for mye frihet og vandrer alle retninger enn det de skal.. hehe.. sikkert flere som har det slik..

ang leiligheten så begynner det å bli et prosjekt som sliter på meg.. foreldrene mine krangler og krangler med meg hele tiden.. må jo bo hjemme hos dem så lenge det er håndverkere ute i leiligheten..

innredningn kan være artig men akkurat nå er det bare slit og tankerot.. oppmuntrende da og lese litt fra deg .. så du vet det likosm:)

ellers går det vel enda svært opp og ned med typen.. vi snakker ikke mer om det som er skjedd. han har lurt på hvorfor han er så stygg med meg men jeg har jo ingen svar på det.. bare at han ikke er den første så kanskje det er meg..?

det er liksom den trøsten jeg har å gi ham

klemmer til deg vaness .. du sender små solstråler inn i hverdagen:)

lee

[vaness]

Synes du er flink som makter å sitte på forelesninger.. har forsøkt meg litt på skolebenken, men fungerer ikk eså bra da jeg føler at tankene får for mye frihet og vandrer alle retninger enn det de skal.. hehe.. sikkert flere som har det slik..

ang leiligheten så begynner det å bli et prosjekt som sliter på meg.. foreldrene mine krangler og krangler med meg hele tiden.. må jo bo hjemme hos dem så lenge det er håndverkere ute i leiligheten..

innredningn kan være artig men akkurat nå er det bare slit og tankerot.. oppmuntrende da og lese litt fra deg .. så du vet det likosm:)

ellers går det vel enda svært opp og ned med typen.. vi snakker ikke mer om det som er skjedd. han har lurt på hvorfor han er så stygg med meg men jeg har jo ingen svar på det.. bare at han ikke er den første så kanskje det er meg..?

det er liksom den trøsten jeg har å gi ham

klemmer til deg vaness .. du sender små solstråler inn i hverdagen:)

lee

hvorfor tror vi alltid det? når vi ikke vet svaret på ting så skylder vi på oss selv.istedenfor å legge skylden ett sted midt i mellom så tar vi alt på vår kappe.. har gjort det så utrolig mange ganger selv, og det er så frustrenende å lese om alle andre som gjør det også. for jeg klarer ikke fatte hvorfor vi må gjøre det. det er jo ikke noe som gjør det bedre for oss eller for den andre det gjelder. det er ofte jeg har vært uenig med samboeren min og vi kan krangle så det synger. kanskje vi er uenig fordi han er helt utrimelig.. men likevel får jeg dårlig samvittighet etter en stund og skylder hele greien på meg selv. men det er jo ikke noe bra å gjøre det, fordi det er ikke bare meg, det er like mye han. vi gjør alle feil og han kan ikke være perfekt kun fordi jeg er så uendelig redd for å miste han. så vær så snill, ikke ta skylden på deg fordi han slår deg. ingenting rettferdiggjør det. at han vil bruke kreftene sine på deg istedenfor å slå i veggen er bare tragisk. det er ikke din feil. min egen bror ødela hele barndommen min, og jeg har brukt uendelig lang tid bare på å klare å innse at jeg ikke er glad i han, at jeg kan hate han for det han har gjort. bare det å skrive det her gjør litt vondt. men jeg gjør virkelig det, jeg hater han virkelig. og det er litt godt også.. å få si hva jeg føler, og få lagt følelsene der de hører hjemme. prøv det du også.. ikke å hate han eller noe, men bare prøve å se hvem sin feil det er.. når du blir sint eller sjalu, slår du han?

det er godt for meg å høre fra deg også, vit det. det betyr mye å ha noen som du vet også har det tøft. å sitte på forelesninger gir meg en liten sjanse til å føle meg som alle andre, og bevise at det de kan, kan jeg også. jeg gjør det for min egen del heldigvis. og jeg merker at jeg har vokst siden sist jeg satt på en forelesningsbenk. jeg har en grunn for å være der. en grunn for å høre etter. og det føles bra. prøv å finne noe å glede deg over, vær trøtt og sliten, gjem deg under dynen til folk har sluttet å mase og si at du trenger fred selv om du bor under samme tak som dem. og husk at snart er det bare et minnne. snart har du friheten din og ditt eget liv.

jeg håper du har det bra denne lørdagskvelden, og at ting smiler til deg snart!

du er en god jente og du fortjener ikke å oppleve den smerten du har gjort.. husk at dey du ike gjør mot andre, skal ikke de få gjøre mot deg!!

klem og et god natt smil (snart ihvertfall..)