Colonskopi - noen med erfaring?

[bibben]

Jeg har fått henvisning til colonskopi.

Jeg har vært gjennom tre kreftoperasjoner, og har fått så nok av undersøkelser at jeg er blitt livredd og "pysete".

Er det mulig å få full narkose ved colonskopi?

[funkis]

Narkose er ikke bare, bare. Kan man så vil legene unngå det. Snakk med legen og fortell hvordan du har det. Du vil uansett kunne få noe så du slapper godt av.

Lykke til!

[Gjest skdjføasdfjskdf]

Narkose er ikke bare, bare. Kan man så vil legene unngå det. Snakk med legen og fortell hvordan du har det. Du vil uansett kunne få noe så du slapper godt av.

Lykke til!

Hvorfor er ikke narkose bare, bare? Altså hva er det som gjør at de helst ikke vil sette narkose?

[Gjest Et råd til deg.]

Jeg tror jeg har sett noen innlegg her før om colonskopi. Søk på colonoskopi eller colonskopi og se om du får opp noen gamle innlegg.

Evt. prøv å legge innlegget ditt på åpent forum f.eks. Der er det flere folk som kikker enn her på kroniske sykdommer-forumet.

[Gjest huttetu, for å si det mildt]

Hvorfor er ikke narkose bare, bare? Altså hva er det som gjør at de helst ikke vil sette narkose?

Ved narkose kobler man ut hjertet og lar en maskin overta hjertefunksjonen.

[Gjest skdjføasdfjskdf]

Ved narkose kobler man ut hjertet og lar en maskin overta hjertefunksjonen.

Hjertet? Blir ikke hjernen koblet ut på en måte da?

[Gjest huttetu, for å si det mildt]

Hjertet? Blir ikke hjernen koblet ut på en måte da?

Pasientens egen hjerte- og pustefunksjon kobles av, og maskiner overtar dette.

[Gjest litago1]

Narkose er ikke bare, bare. Kan man så vil legene unngå det. Snakk med legen og fortell hvordan du har det. Du vil uansett kunne få noe så du slapper godt av.

Lykke til!

Jeg vet ikke helt, men tror kanskje dette må være en missforståelse.

Generelt kobler man ikke ut hverken hjerte eller andre vitale organer, når man får narkose.

Jeg har ved flere anledninger bedt legen om å sette narkose istedet for lokalbedøvelse, nettopp fordi jeg har opparbeidet meg en frykt for sprøyter og leger.

Dette har anestesilege hatt stor forståëlse for, og jeg har hver gang fått det som jeg vil.

***

[tiliti]

Hjertet? Blir ikke hjernen koblet ut på en måte da?

Hjertet blir ikke koblet til noen som helst maskin med mindre det er en hjerteoperasjon man skal gjennomgå.

Hjernen blir dopet ned, og en maskin sørger for å overvåke pusten, pulsen etc - dersom du skulle slutte å puste kan pustingen overtaes av en maskin, men som regel klarer man helt fint å puste selv. SÆRSKILT er ikke dette noe problem under en særdeles lett narkose som man vil gi ved undersøkelser, tannbehandling etc.

[frosken]

Neppe narkose, men kanskje kraftig sedering dersom du forklarer situasjonen. Problemet er imidlertid at dette krever anestesilege tilstede under undersøkelsen, og siden dette krever ekstra ressurser vil man i det lengste forsøke å unngå det.

Snakk med legen din om dette slik at alt er avtalt før du møter til undersøkelsen.

[bibben]

Narkose er ikke bare, bare. Kan man så vil legene unngå det. Snakk med legen og fortell hvordan du har det. Du vil uansett kunne få noe så du slapper godt av.

Lykke til!

Tusen takk for rådet ditt!

Jeg skal ta en prat med legen.

[Gjest skdjføasdfjskdf]

Hjertet blir ikke koblet til noen som helst maskin med mindre det er en hjerteoperasjon man skal gjennomgå.

Hjernen blir dopet ned, og en maskin sørger for å overvåke pusten, pulsen etc - dersom du skulle slutte å puste kan pustingen overtaes av en maskin, men som regel klarer man helt fint å puste selv. SÆRSKILT er ikke dette noe problem under en særdeles lett narkose som man vil gi ved undersøkelser, tannbehandling etc.

Ja, den forklaringen der kan jeg være med på.

Kjøpte ikke helt den der med at hjertet blir frakoblet.

[bibben]

Neppe narkose, men kanskje kraftig sedering dersom du forklarer situasjonen. Problemet er imidlertid at dette krever anestesilege tilstede under undersøkelsen, og siden dette krever ekstra ressurser vil man i det lengste forsøke å unngå det.

Snakk med legen din om dette slik at alt er avtalt før du møter til undersøkelsen.

Hei Frosken!

Jeg håper du har hatt en fin sommer!

Hyggelig at du er her også. Dette er et nytt forum for meg, men jeg tenkte at det kanskje var mulig å få svar på noe av det jeg går å grubler på her.

Sommeren har vært litt shaky. Jeg har hatt en del smerter, smerter som minner om noen skumle greier jeg har hatt før.

Jeg har ikke turt å fortelle om denne situasjonen til venner eller familie. Av den grunn opplever jeg en slags underlig isolasjon, og at det hele på en måte er uvirkelig.

Dette kommer litt ubeleilig. Jeg har som du kanskje husker nettopp begynt på Trasopp. Det er jo i seg selv krevende business.

Jeg har enda ikke bestemt meg om jeg tørr å gjennomføre noen undersøkelser, jeg må høre med fastlegen om jeg kan bli skikkelig bedøvet.

Det er ikke de fysiske smertene alene som jeg er redd for, jeg har fått litt "noia", og er redd for at de ansatte vil utsette meg for noe virkelig ubehagelig hvis de blir irritert over at jeg er redd.

Min siste operasjon avlyste jeg, fordi jeg var så redd for at legene og sykepleierne skulle straffe meg.

Jeg vet at dette sikkert høres tåpelig og overdrevet. Men sånn er det.

[Gjest huttetu, for å si det mildt]

Hjertet blir ikke koblet til noen som helst maskin med mindre det er en hjerteoperasjon man skal gjennomgå.

Hjernen blir dopet ned, og en maskin sørger for å overvåke pusten, pulsen etc - dersom du skulle slutte å puste kan pustingen overtaes av en maskin, men som regel klarer man helt fint å puste selv. SÆRSKILT er ikke dette noe problem under en særdeles lett narkose som man vil gi ved undersøkelser, tannbehandling etc.

Jeg skal ikke krangle på det du sier, men det jeg sier har jeg fra en anestestilege som etterpå innrømte at han hadde sagt for mye.

[tiliti]

Jeg skal ikke krangle på det du sier, men det jeg sier har jeg fra en anestestilege som etterpå innrømte at han hadde sagt for mye.

Kanskje den anestesilegen trenger litt hjelp med hodet sitt.

[frosken]

Hei Frosken!

Jeg håper du har hatt en fin sommer!

Hyggelig at du er her også. Dette er et nytt forum for meg, men jeg tenkte at det kanskje var mulig å få svar på noe av det jeg går å grubler på her.

Sommeren har vært litt shaky. Jeg har hatt en del smerter, smerter som minner om noen skumle greier jeg har hatt før.

Jeg har ikke turt å fortelle om denne situasjonen til venner eller familie. Av den grunn opplever jeg en slags underlig isolasjon, og at det hele på en måte er uvirkelig.

Dette kommer litt ubeleilig. Jeg har som du kanskje husker nettopp begynt på Trasopp. Det er jo i seg selv krevende business.

Jeg har enda ikke bestemt meg om jeg tørr å gjennomføre noen undersøkelser, jeg må høre med fastlegen om jeg kan bli skikkelig bedøvet.

Det er ikke de fysiske smertene alene som jeg er redd for, jeg har fått litt "noia", og er redd for at de ansatte vil utsette meg for noe virkelig ubehagelig hvis de blir irritert over at jeg er redd.

Min siste operasjon avlyste jeg, fordi jeg var så redd for at legene og sykepleierne skulle straffe meg.

Jeg vet at dette sikkert høres tåpelig og overdrevet. Men sånn er det.

Dersom du tar opp dette på en ordentlig måte på forhånd, så tror jeg at du vil få hjelp til å bli nok sedert til at det går greit å gjennomføre. Ulempen er at undersøkelsen i såfall sannsynligvis må foretas på sykehus hvor det kan være lengre ventetid enn på rtg. instituttene.

Jeg tror det er lettere å få gehør for slike behov dersom man forsøker å ta dem opp på en ordentlig måte. Det handler litt om å la den voksne siden av deg presentere den engstlige og noe irrasjonelle.

Viktig at du ikke unngår vesentlige undersøkelser dersom du tidligere har hatt sykdom som gjør det viktig å finne ut av evt. ting tidlig i forløpet. Dette vet du selvfølgelig - men tenkte jeg skulle si det allikevel :-)

(En helt annen ting; leste det du skrev om å gå i to ulike gruppeterapier samtidig. Hva med å spørre lederen for den gruppa du allerede går i om dette? Synes det er viktig at du tar opplegget på Trasop "alvorlig" siden du for en tid tilbake presenterete dette som et "gjennombrudd" mht å ta opp vesentlig ting i behandling. )

[bibben]

Dersom du tar opp dette på en ordentlig måte på forhånd, så tror jeg at du vil få hjelp til å bli nok sedert til at det går greit å gjennomføre. Ulempen er at undersøkelsen i såfall sannsynligvis må foretas på sykehus hvor det kan være lengre ventetid enn på rtg. instituttene.

Jeg tror det er lettere å få gehør for slike behov dersom man forsøker å ta dem opp på en ordentlig måte. Det handler litt om å la den voksne siden av deg presentere den engstlige og noe irrasjonelle.

Viktig at du ikke unngår vesentlige undersøkelser dersom du tidligere har hatt sykdom som gjør det viktig å finne ut av evt. ting tidlig i forløpet. Dette vet du selvfølgelig - men tenkte jeg skulle si det allikevel :-)

(En helt annen ting; leste det du skrev om å gå i to ulike gruppeterapier samtidig. Hva med å spørre lederen for den gruppa du allerede går i om dette? Synes det er viktig at du tar opplegget på Trasop "alvorlig" siden du for en tid tilbake presenterete dette som et "gjennombrudd" mht å ta opp vesentlig ting i behandling. )

Takk for svar! En god start på en mandag morgen!

Det var en super bra formulering som jeg skal huske-huske-huske; å la den voksne, fornuftige siden prepresentere den engstelige! Det skal jeg virkelig gjøre.

På Trasopp måtte jeg signere på en kontrakt vedr. gruppeterapi. Dette ønsket jeg å drøfte med min vanlige gruppeterapeut. Grunnet ferie fikk jeg ikke gjort dette før jeg signerte.

Nå har skrekken begynt å melde seg. Jeg er redd for at hun synes jeg har gjort noe feil. At det gunstigste ville være å legge rusproblemet frem i den gruppen, og å da bare være i en gruppe.

Når jeg tar et lite steg til siden, kan jeg se at dette høres urimelig. Jeg har desverre hatt en ubehagelig tendens til å bli litt paranoid når jeg kommer i veldig pressede situasjoner.

Både det å begynne i nytt behandlingsopplegg, samt det å være redd for at noe er galt med kroppen, gir stress som jeg ikke tåler så godt.

Likeledes opplever jeg en slags realitetsbrist som følge av stress og store påkjenninger.

Jeg er ellers fornuftig i de fleste sammenhenger, men plutselig så blir det ”too much”.

Men, jeg skal nå virkelig snakke med fastlegen, og si at jeg trenger hjelp for å ikke bli så redd under undersøkelsen. Han vet jo hva jeg har vært igjennom tidligere.

[Gjest Timari]

kjære deg.

har vært igennom flere undersøkelser og tarmoperasjoner.Tror nok at man har forskjellig smertegrense men jeg synes ikke at denne undersøkelsen var spesiell vond, men det kommer kanskje ann på hva de skal gjøre der inne da..

jeg regner med at du kan få lov til å ta smertestillende på forhånd, det gjorde jeg da jeg samtidig hadde menssmerter og jeg merket ingenting.

Så å ta en del smertestillende regner jeg med skal gå greit, men det må du klargjøre med legen.

lykke til, dette går nok bra skal du se:)

[bibben]

kjære deg.

har vært igennom flere undersøkelser og tarmoperasjoner.Tror nok at man har forskjellig smertegrense men jeg synes ikke at denne undersøkelsen var spesiell vond, men det kommer kanskje ann på hva de skal gjøre der inne da..

jeg regner med at du kan få lov til å ta smertestillende på forhånd, det gjorde jeg da jeg samtidig hadde menssmerter og jeg merket ingenting.

Så å ta en del smertestillende regner jeg med skal gå greit, men det må du klargjøre med legen.

lykke til, dette går nok bra skal du se:)

Hei Timari!

Takk for svar! Godt å høre at det ikke er "skrekk og gru- erfaringer" over hele linjen.

Jeg har fått servert en del slike skrekkinngytende referater.

Ett par nære familiemedlemmer opplevde colonskopien verre enn fødsel. Det er jo ikke så lystig å tenke på.

Jeg har dessverre en stor toleranse for smertestillende og andre beroligende midler, så jeg må nok i tilfelle ta en skikkelig heste-dose før jeg blir avslappet.

Forhåpentlig er det en siste muglihet for en narkose hvis alt låser seg.

Takk allikevel for oppmuntringen!

[@ldin@]

Pasientens egen hjerte- og pustefunksjon kobles av, og maskiner overtar dette.

Nå har ikke jeg gjennomgått colonskopi, men endel andre undersøkelser som krever at man ser inni kroppen med slange og såkalt skop.

Jeg er redd for slikt og har uten spørsmål fått narkose hver gang.

Tilogmed vanlig gu har jeg tatt i narkose.

Narkosen har vært uproblematisk og jeg har sovet cirka en halv time mens undersøkelsen pågikk.

Litt avslapping etterpå, og klar til hjemreise en time etter.