gråt

[Gjest a81]

Hvorfor skjønner ingen krisa mi? Bare gråter nå.Ingen skjønner at det er vanskelig å finne identitet og trygghet alle steder. Det er ikke bra for meg å bo hjemme, men ingen skjønner at det er vanskelig for meg å finne meg selv i Oslo, Finne trygghet.

[bugge -jenta]

Må du være i Oslo, som er en såpass stor by at det er lett å falle utenfor? Har du muligheter til å flytte til en litt mindre by, eller tettsted. Ofte lettere å finne seg venner på litt mindre steder.

Vh bugge.

[mamma til ni]

Kjenner du ingen i Oslo? Prøv å finn nokon du kan bli venner med. Identiteten blir bygd opp i fellesskap med andre mennesker.

[Gjest svaksterk]

Hei du:)

Trygghet er noe som man kan bygge opp over tid... det er ikke lett og det er vondt.

Jeg personlig har brukt senter mot incest mye i de periodene jeg har hatt det tøfft.

Der kan du sørge og være lei deg... de skjønner, vi skjønner.

For meg er det blitt en slags base når ting er tøfft.

Bruke de som jobber der, snakke med dem, og la dem få vise deg omsorg. Det hjelper.. men det tar tid.

Det er lov å sørge, det er lov å være lei seg:

*klem* hvis du vil ha.

[Gjest Annleis]

Hei.

Oslo er en stor by og sist jeg flyttet hit var første gang jeg flyttet hjemme fra og jeg følte at endelig kunne jeg slippe alle tankene fri og være meg selv. Det var deilig, samtidig som at det førte til at jeg virkelig måtte begynne å ta tak i meg selv og mine tanker. Heldigvis hadde jeg samboer og kjæreste som hjalp meg utrolig mye.

Håper du har noen som du kan prate med og stole på. Jeg hadde også utrolig mye hjelp av Dol her og en chatteside. Ellers er SMI et bra tilbud hvor du kan prate. For meg ble SMI alt for "nifst" og nært. Kom meg ganske mye videre den gang. Etter to år flyttet jeg tilbake til hjembygda og nå, etter å ha bodd der i to år er jeg tilbake i Oslo og "klar for neste runde"..

Klem

[Kathla]

Hei a81 og takk for sist!

Vil bare si at jeg vet hvordan du har det.Jeg er nemlig midt oppe i det samme selv...ingen som forstår hvor vondt jeg har det og ingen som forstår hvorfor jeg ikke bare kan flytte ut hjemme fra når det å bo hjemme bare fører til elendighet for meg...

Kan ikke si noe annet enn at vi må prøve å holde sammen og støtte hver andre vi som vet hvor vondt det er.

Sender mange klemmer om du vil ha:)