Dissosiasjon,er så sliten

[Gjest baremeg23]

Hei.

Jeg har ikke skrevet noe særlig her inne, men har vært og lest mye.

Det er en vond kveld.

Jeg er sliten og redd.

Grunnet store hukommelsesproblemer som er kommet, talevansker og problemer med å regne enkle mattestykker, ble jeg sendt for MR,CT og EEG av hodet.

De fant ingenting.

Jeg er nå 23 år og ble som 18 åring innlagt på tvang etter et alvorlig selvmordsforsøk.

Etter dette fikk jeg en svært dyktig behandler.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive det for at det ikke skal høres rart og teit ut. Men jeg prøver.

Jeg startet med selvskading i begynnelsen av barneskolen. Det er bare blitt mer og mer alvorlig. Men tenkte aldri som liten at dette var selvskading. Jeg visste ikke at noe het det. Jeg bare gjorde det.

( Har reflektert over dette med behandler )

Jeg ble utsatt for overgrep ( tatt med i en bil og misbrukt i bilen ) i 7-8 års alderen.

Men jeg fortalte aldri noen noe, og jeg tenkte ikke på det.

Jeg dissosierte meg nok.

Da jeg ble innlagt fikk jeg diagnosen bipolar 2. Og hadde også da utviklet alvorlig anoreksi.

Jeg fikk etterhvert store flashbacks.

Omsider klarte jeg å åpne meg for det skremmende jeg "så" og følte på.

Har vært nå gjennom tøff terapi i vinter som var, og selvskadingen ble mer og mer alvorlig.

Men så gikk det ok.

Men så begynte jeg å glemme mye. Kortidshukommelsen er borte. Jeg fikk/har store problemer med å

huske og uttale ordene riktig. Og klarer ikke lenger regne enkle mattestykker.

Har ikke gått på skole, inntil nå. Skal egentlig begynne å ta 2 fag.

Men i dag hos behandler fikk jeg "konstatert" at jeg nok dissosierte.

Og nå er jeg bare livredd...

Livredd for at det er skjedd... livredd for at det ikke er skjedd...

Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det anerledes.

For hvis jeg "innser" at det er skjedd, så er jeg så skitten.

Hvis det ikke er skjedd, tenk om alt er feil, hva med han mannen? Selv om jeg ikke har tenkt å gjøre noe med det.

Tenk om jeg husker feil? Føler feil?

Er sliten nå...

Alt "passer"... vi gikk gjennom det idag...

Da slo det meg for fullt...

det er skjedd... men hva om... om det ikke er skjedd...

Unnskyld...

baremeg23

[Gjest skal]

Hei!

Bare måtte svare. Det var som om du skrev mine tanker.. Ikke først, for har vært ganske anderledes, men det du skrev om det har skjedd/ikke skjedd.Vet ikke hva jeg kan si for å trøste, bare hold ut, for det blir bedre. Har såvidt begynt å nøste kjennes det som selvom det er nesten et år siden nå. Var 5-6 den gangen, tok meg noenåtjue år før det kom tilbake for fullt.Fortalte det til psykologen min i vår og til noen venner i sommer.Så tar panikken meg plutselig for tenk om det ikke er sånn, men det er det jo men tenk om og kanskje det er en annen også.. Har hatt utallige sånne runder den siste tiden, og blir vel flere. Men er litt mindre panikkslagen nå enn i begynnelsen, for vet at det pleier gå over. Tro på deg! Det er det viktigste! Men ikke så lett.. Håper du får det litt bedre snart.Gode tanker sendes!

[vanilje]

Hei

Det var som om du skrev mine tanker også...hukommelsestap (klarer ikke huske hva som skjedde i går f.eks), taleproblemer (kan si et ord og være overbevist om at det ordet ikke finnes

(hmm, og nå husker jeg ikke det siste eksempelet ditt, typisk, hva?...)

Jeg har fått diagnosen alvorlig dissosiativ lidelse med identitetsforstyrrelse (i tillegg til alle de andre...)

Det er fryktelig slitsomt å ha det sånn som dette, jeg har blitt nesten helt isolert, er ikke med når jeg må forholde meg til folk.

Jeg håper dette vil bli bedre når overgrepene blir mer bearbeidet. Men det vil ta lang tid...

hilsen

[Gjest baremeg23]

Hei!

Bare måtte svare. Det var som om du skrev mine tanker.. Ikke først, for har vært ganske anderledes, men det du skrev om det har skjedd/ikke skjedd.Vet ikke hva jeg kan si for å trøste, bare hold ut, for det blir bedre. Har såvidt begynt å nøste kjennes det som selvom det er nesten et år siden nå. Var 5-6 den gangen, tok meg noenåtjue år før det kom tilbake for fullt.Fortalte det til psykologen min i vår og til noen venner i sommer.Så tar panikken meg plutselig for tenk om det ikke er sånn, men det er det jo men tenk om og kanskje det er en annen også.. Har hatt utallige sånne runder den siste tiden, og blir vel flere. Men er litt mindre panikkslagen nå enn i begynnelsen, for vet at det pleier gå over. Tro på deg! Det er det viktigste! Men ikke så lett.. Håper du får det litt bedre snart.Gode tanker sendes!

Tusen takk for svarene deres.

... er sliten...

Baremeg23