Ny psyk

[willow]

I dag var jeg hos den nye psykologen. Det er min tredje psykolog på ca fem år (den ene var studentpsyk og hadde begrenset tid, den andre måtte jeg forlate pga flytting fra trondheim til olo) . JEg var veldig fornøyd med den forrige psykologen min , og synes det var vanskelig å måtte starte hos en ny. Da jeg kom til kontoret ble jeg litt letta, fordi det så ut som et vennlig sted. MEn da jeg kom inn følte jeg meg veldig liten. Han hadde noen veldig skjøre stoler, rommet var veldig dunkelt belyst , og han satt på en stol som gjorde at han satt og så ned på meg hele timen. Det hele ble veldig sårt. Jeg har slitt veldig mye i sommer, og begynte straks å grine da jeg skulle nøste opp om alt mulig. Jeg klarte ikke å stoppe å gråte, jeg ble så tett at han ofte måtte spørre meg hva jeg sa. JEg følte meg veldig liten, mindreverdig, ekkel.... Det tok en halvtime før jeg sluttet å gråte etterpå. Gjemte meg baki hagen på nabobygården, fordi jeg ikke turde å gå ut i Theresgate med gråten over hele ansiktet. Dette er så innmari tøft, og jeg vet ikke om jeg takler overgangen til en ny psykolog. Han virker så annerledes. Kanskje jeg bare savner min gamle. Kanskje det bare er for vondt for meg, fordi jeg har innsett at jeg sliter mer enn jeg trodde, samtidig om jeg ikke føler at noen virkelig tror det...kanskje de tror jeg gjør meg til...er pompøs og løgnete...noe sånt. Vi ble enige om å bruke de tre første timene til å legge grunnlaget, bli kjent osv... MEn jeg lurer på..hva gjør jeg om jeg ikke klarer denne psykologen? Er det bare å si at jeg ikke føler meg trygg der? Jeg vet jo ikke hvordan det blir..men om det skulle skjære seg...er det noen som vet av en psykoanalytiker/nerveperson i oslo området, gjerne med kleenex på bordet, stoler det går an å sitte og kanskje til og med skjønnlitteratur og klassisk musikk i hyllene (en stor del av livet mitt dreier seg om litteratur, og jeg fikk mye backup fra min gamle psykolog om dette...noe som hjalp meg mye med selvtillit etc)

[Gjest teitur33]

Du skal kanskje ta dette som et positivt tegn? Nå har du vist deg fra det mest sårbare, det gjør kanskje jobben for psykologen lettere - og han kan gi deg bedre og raskere hjelp?

Skjønner at du føler som du gjør, det hadde sikkert jeg også gjordt, men jeg tror det er bra i lengden.

Lykke til!!

[willow]

Du skal kanskje ta dette som et positivt tegn? Nå har du vist deg fra det mest sårbare, det gjør kanskje jobben for psykologen lettere - og han kan gi deg bedre og raskere hjelp?

Skjønner at du føler som du gjør, det hadde sikkert jeg også gjordt, men jeg tror det er bra i lengden.

Lykke til!!

kankje det. får nesten håpe det. bare det ikke blir slik at jeg "faiker" meg bedre for å komme meg ut derfra...vi får se. det ble iallefall en veldig tung opplevelse. gråt mye resten av dagen, og dagen i dag...veldig tung. traff tydeligvis noe.

[Gjest teitur33]

kankje det. får nesten håpe det. bare det ikke blir slik at jeg "faiker" meg bedre for å komme meg ut derfra...vi får se. det ble iallefall en veldig tung opplevelse. gråt mye resten av dagen, og dagen i dag...veldig tung. traff tydeligvis noe.

Bare husk på at du lurer deg selv hvis du faker.

Igjen jeg høres ut som en moral apostel, og jeg mener ikke at det er lett å være deg nå, i tillegg må det huskes på at det er langt mellom tanke og handling av og til...dessverre.