Kanskje jeg ikke er manisk...

[Gjest ZUzi26]

Jeg har hatt et anfall i livet som er veldig typisk for maniske. Pratet konstant som en foss, gjorde mye dumt og vilt som jeg ikke ville ha funnet på nå. Klarte ikke sitte i ro eller sove på mange døgn, og ble til slutt så forvirret at jeg ikke viste hva jeg gjorde eller hvor jeg var. Lo og gråt om hverandre, og hadde hørselhallusinasjoner.

Noen måneder før denne perioden hadde jeg sluttet ganske brått på medesiner og fått sparken på jobb. Noe som er en stor påkjenning for de fleste.

Jeg har tatt medesiner i 5 år, og fungert helt stabilt.For to uker siden sluttet jeg med medesiner og det har gått alldeles strålende hittil bortsett fra kvalme og dårlig apetitt.

Kanskje jeg ikke er bipolar... kan en bli så ustabil av andre grunner?

[Gjest teitur33]

Du skal ikke slutte på medisinene dine uten legens samtykke!

På den annen side, kanskje dette er et klart tegn på at du faktisk er bipolar? Du har høye tanker om deg selv, det er et av mange trekk som kommer før en manisk periode. Men dette vet du vel..

Take care, og begynn å ta medisinene dine igjen!!

[Gjest Zuzi26]

Du skal ikke slutte på medisinene dine uten legens samtykke!

På den annen side, kanskje dette er et klart tegn på at du faktisk er bipolar? Du har høye tanker om deg selv, det er et av mange trekk som kommer før en manisk periode. Men dette vet du vel..

Take care, og begynn å ta medisinene dine igjen!!

Ikke pokker :-) Har sagt fra til legen, og han bare nikker og sier greit.

[Gjest uklart]

Ikke pokker :-) Har sagt fra til legen, og han bare nikker og sier greit.

Det tar lenger enn to uker før du ser virkningen av å ikke bruke piller.

Hva er du i grunnen ute etter med innlegget når du benekter andre sine svar.

[Gjest Bipolarhappens]

Ikke manisk? Det høres sånn ut for meg, jeg er bipolar selv.

[Gjest ZUzi26]

Ikke manisk? Det høres sånn ut for meg, jeg er bipolar selv.

Blir sprø av å gå å lure på om jeg er manisk eller ikke. Når jeg skrev "Ikke pokker", mente jeg at jeg ikke vil ta medesiner. Føler meg så flat av dem,ingen følelser, bare en desperat tomhet...visst dere forstår...

Det jeg egentlig er ute etter, er om en kan få et slikt "anfall" som jeg beskrev av andre grunner...

Er veldig glad for tilbakemeldinger!

[Gjest Bipolarhappens]

Blir sprø av å gå å lure på om jeg er manisk eller ikke. Når jeg skrev "Ikke pokker", mente jeg at jeg ikke vil ta medesiner. Føler meg så flat av dem,ingen følelser, bare en desperat tomhet...visst dere forstår...

Det jeg egentlig er ute etter, er om en kan få et slikt "anfall" som jeg beskrev av andre grunner...

Er veldig glad for tilbakemeldinger!

Om du fører i deg ulike rusmidler kan du selvsagt få sånne "turer", men jeg tror ikke det er så vanlig for "friske" mennesker.

Kanskje du skulle prøve noen andre medisiner? Intensiv gruppeterapi, timer hos en psykiater, dagsenter e.l?

Jeg har prøvd både Lithium og Orfiril, de passet ikke meg, men nå tar jeg Lamictal og det er definitivt den rette medisinen for meg.

Du kan jo prøve noe annet for å se om det hjelper?

Det er iallfall ikke noen god ide og slutte på medisiner om man ikke har god oppfølging ved siden av.

[Gjest ZUzi26]

Om du fører i deg ulike rusmidler kan du selvsagt få sånne "turer", men jeg tror ikke det er så vanlig for "friske" mennesker.

Kanskje du skulle prøve noen andre medisiner? Intensiv gruppeterapi, timer hos en psykiater, dagsenter e.l?

Jeg har prøvd både Lithium og Orfiril, de passet ikke meg, men nå tar jeg Lamictal og det er definitivt den rette medisinen for meg.

Du kan jo prøve noe annet for å se om det hjelper?

Det er iallfall ikke noen god ide og slutte på medisiner om man ikke har god oppfølging ved siden av.

Jeg har begynt med psykolog og sagt fra til lege, men de sier bare "Å ja" og "greit" "Det går an å prøve".

Jeg er en veldig ressurssterk person. Klart å bli rik, har en høy stilling i samfunnet, og egent gods som jeg driver alene. Kanskje de tror at jeg må ha kontroll... og at det er derfor de ikke sier meg imot. Bare en tanke..

[Gjest Bipolarhappens]

Jeg har begynt med psykolog og sagt fra til lege, men de sier bare "Å ja" og "greit" "Det går an å prøve".

Jeg er en veldig ressurssterk person. Klart å bli rik, har en høy stilling i samfunnet, og egent gods som jeg driver alene. Kanskje de tror at jeg må ha kontroll... og at det er derfor de ikke sier meg imot. Bare en tanke..

Om du har en så "høy stilling" i samfunnet er det jammen rart at du ikke kan skrive. Nok om det.

Om psykologen og legen din ikke klarer å si deg imot bør du kanskje vurdere å bytte lege.

[Gjest Zuzi26]

Om du har en så "høy stilling" i samfunnet er det jammen rart at du ikke kan skrive. Nok om det.

Om psykologen og legen din ikke klarer å si deg imot bør du kanskje vurdere å bytte lege.

Det var ikke ment som skryt, men jeg tror kanskje jeg kan virke veldig sikker og overbevisende.

Egentlig så skulle jeg ønske legen kunne gi meg klare beskjeder om hva som er lurt og ikke lurt, for jeg er jammen ikke sikker selv.

Men hvor lenge har du tatt Lamictal? Jeg har brukt dem i 5 år og de siste årene har jeg drømt om å gjøre noe drastisk bare for å føle noe. Har du forsatt følelseslivet i behold? Jeg har tatt 200 mg hver dag, vet ikke om det er mye eller lite...

Ps. Siden jeg egentlig skriver nynorsk, trodde jeg et øyeblikk at høg er høy på bokmål :-)

[Gjest Bipolarhappens]

Det var ikke ment som skryt, men jeg tror kanskje jeg kan virke veldig sikker og overbevisende.

Egentlig så skulle jeg ønske legen kunne gi meg klare beskjeder om hva som er lurt og ikke lurt, for jeg er jammen ikke sikker selv.

Men hvor lenge har du tatt Lamictal? Jeg har brukt dem i 5 år og de siste årene har jeg drømt om å gjøre noe drastisk bare for å føle noe. Har du forsatt følelseslivet i behold? Jeg har tatt 200 mg hver dag, vet ikke om det er mye eller lite...

Ps. Siden jeg egentlig skriver nynorsk, trodde jeg et øyeblikk at høg er høy på bokmål :-)

Jeg er ikke oppe i rett dose enda, foreløpig er jeg på første uka med 100 mg. Det har iallefall vært bra hittil, men jeg vet jo ikke hvordan det vil bli. På Orfiril merket jeg, den følelsen av å være følelsesløs ganske kjapt.

Jeg syns du skal snakke med noen som gir deg litt motstand, det er iallfall det eneste som funker på meg. En lege som bare sier ja og ha, har ingenting for seg for meg, eller andre bipolare jeg kjenner.

Vi trenger motstand og "tough loving". Jeg trenger noen som er autoritære og som viser at de har peil på hva de snakker om. Og ikke noe fløyelsterapi