Blir hverdagen slik den var?

[annine1365380897]

Jeg er en kvinne på 46 år som har fortrengt 10 år med overgrep. Det kom som et sjokk på meg da sannheten kom frem og jeg falt inn i en kjempe depresjon. Har fått god hjelp av psykolog som utfører emdr. Slik at jeg nå har fått overgrepene på avstand og kan leve med de. Det jeg sliter med er å klare hverdagslige ting. Jeg blir veldig fort sliten og utkjørt. Har jeg belastet meg selv for meget en dag, tar det noen dager før jeg kan reise meg igjen. Jeg er engstelig for å begynne i jobb og at jeg ikke skal klare utfordringen. Vil jeg reise meg helt igjen eller må jeg lære meg til å leve med dette? Har noen erfaring med dette?

[Gjest skal]

Hei!

Kan ikke gi deg noe sikkert svar annet enn at jeg tror og håper det! Er litt samme sted selv. Vært helt og delvis sykemeldt i et år nå og har akkurat begynnt å jobbe fullt. Er helt utslitt etter første uken og har grått mange ganger men det gikk. Tar en uke om gangen og er veldig spent på om det kommer til å funke eller om det er for tidlig fremdeles.

Hvis du har vært helt sykemeldt vil jeg anbefale å jobbe deltid en stund hvis det går. Hvis du har en bra arbeidsgiver kan det være veldig ok! Lykke til, og husk at det går an å gå på tryne noen ganger, man lærer seg å komme opp igjen! Prøvde meg noen ganger med for mye i fjor og snublet så det smalt! Kanskje jeg gjør det nå og.. Men har gått litt raskere å komme seg på beina for hver gang.

Fortell gjerne hvordan det går! Skal tenke på deg

[Gjest @@siri@@]

Heisan

Vet du, det kommer til å gå framover.Sakte, veldig sakte.Så en dag ser du at alt ikke er så tungt lenger.Jeg har sett det.4 år i behandling, 2 års sykemelding..Nå er jeg på beina igjen.Tøffe dager er det fremdeles, men ikke uoverkommelige.

Etter 20 år med fortregning så løste det seg.lykke til:))

[Blålys]

Hei!

Kan ikke gi deg noe sikkert svar annet enn at jeg tror og håper det! Er litt samme sted selv. Vært helt og delvis sykemeldt i et år nå og har akkurat begynnt å jobbe fullt. Er helt utslitt etter første uken og har grått mange ganger men det gikk. Tar en uke om gangen og er veldig spent på om det kommer til å funke eller om det er for tidlig fremdeles.

Hvis du har vært helt sykemeldt vil jeg anbefale å jobbe deltid en stund hvis det går. Hvis du har en bra arbeidsgiver kan det være veldig ok! Lykke til, og husk at det går an å gå på tryne noen ganger, man lærer seg å komme opp igjen! Prøvde meg noen ganger med for mye i fjor og snublet så det smalt! Kanskje jeg gjør det nå og.. Men har gått litt raskere å komme seg på beina for hver gang.

Fortell gjerne hvordan det går! Skal tenke på deg

Hei

Ja, hverdagen blir bedre. Men kluet er å få bearbeidet traumene skikkelig. Når man har fortrengt overgrepsminner er det så mye i hverdagen som er linket til minnene. Kjempe fint at du har fått hjelp hos psykolog. Det tar gjerne lang tid og flere runder.

Men det går ann å få et godt liv. Min hverdag er mye, mye bedre nå enn før (jeg ble syk). Om det er noen trøst.

Hilsen Renate

www.blalys.no

[annine1365380897]

Hei

Ja, hverdagen blir bedre. Men kluet er å få bearbeidet traumene skikkelig. Når man har fortrengt overgrepsminner er det så mye i hverdagen som er linket til minnene. Kjempe fint at du har fått hjelp hos psykolog. Det tar gjerne lang tid og flere runder.

Men det går ann å få et godt liv. Min hverdag er mye, mye bedre nå enn før (jeg ble syk). Om det er noen trøst.

Hilsen Renate

www.blalys.no

Godt å høre fra andre som har opplevet det samme. Synd at du har blitt syk nå som du kunne kanskje kunne ha fungert uten den store verkebyllen innvendig. Selv sliter jeg med å få energien tilbake. Det skal så lite til før jeg blir "tom" og ikke klarer mer. Kanskje må jeg lære meg å leve slik? Ellers er hverdagen mye lettere etter at alt har kommet til overflaten.

[annine1365380897]

Hei!

Kan ikke gi deg noe sikkert svar annet enn at jeg tror og håper det! Er litt samme sted selv. Vært helt og delvis sykemeldt i et år nå og har akkurat begynnt å jobbe fullt. Er helt utslitt etter første uken og har grått mange ganger men det gikk. Tar en uke om gangen og er veldig spent på om det kommer til å funke eller om det er for tidlig fremdeles.

Hvis du har vært helt sykemeldt vil jeg anbefale å jobbe deltid en stund hvis det går. Hvis du har en bra arbeidsgiver kan det være veldig ok! Lykke til, og husk at det går an å gå på tryne noen ganger, man lærer seg å komme opp igjen! Prøvde meg noen ganger med for mye i fjor og snublet så det smalt! Kanskje jeg gjør det nå og.. Men har gått litt raskere å komme seg på beina for hver gang.

Fortell gjerne hvordan det går! Skal tenke på deg

Hei ! Takk for svar og omtanke. Har fått yrkesrettet attføring da jeg ikke mestrer å gå tilbake til det arbeidet jeg hadde. Jobber to dager i uken på et aldershjem. Trives men blir veldig fort sliten og "tom". Kanskje må jeg lære meg å innstille livet mitt på litt mindre "bluss". Orker ikke å gå på flere smeller. Det ødelegger så mye og angsten for og mislykkes blir større for hver gang. Da er det vel bedre å sette lista litt lavere og holde den der.

[annine1365380897]

Heisan

Vet du, det kommer til å gå framover.Sakte, veldig sakte.Så en dag ser du at alt ikke er så tungt lenger.Jeg har sett det.4 år i behandling, 2 års sykemelding..Nå er jeg på beina igjen.Tøffe dager er det fremdeles, men ikke uoverkommelige.

Etter 20 år med fortregning så løste det seg.lykke til:))

Hei! Takk for svar. Det er godt å høre at andre har klart det. Etter 30 år med fortrengning er jeg nok kommet langt også men energien svikter. Lurer på om jeg klarer å fungere i full jobb noen gang. Føler at tomheten kommer veldig fort hvis jeg kommer over en hvis grense når det gjelder å presse meg selv. Hvordan er det med deg, klarer du å fungere med full jobb og alt annet ansvar ved siden av?

[Gjest Maar]

Godt å høre fra andre som har opplevet det samme. Synd at du har blitt syk nå som du kunne kanskje kunne ha fungert uten den store verkebyllen innvendig. Selv sliter jeg med å få energien tilbake. Det skal så lite til før jeg blir "tom" og ikke klarer mer. Kanskje må jeg lære meg å leve slik? Ellers er hverdagen mye lettere etter at alt har kommet til overflaten.

Tomheten, eller det å bli fort sliten, er det fysisk eller psykisk? Eller kanskje begge deler?Jeg hadde/har det likedan.Det er slik at jeg er et JA menneske,sier ja til alt og alle.Samtidig er det slik at tankespinn stjeler masse krefter,jeg har måtte lære meg å si NEI.Dessuten har jeg begynt å kjenne etter mine egne behov.Jeg har i alle år bare kjørt over mine egne følelser og behov, nå stoppe jeg opp.tenker...og så tar jeg en beslutning.