Hjertefunksjoner og Angst

[timeout1365380575]

Jeg er en mann på 40 år som frem til for 2 år siden var frisk som en fisk. Men i forbindelse med ekteskapsoppbrudd og mye jobbing fikk jeg kastet på meg et kraftig angstanfall etter å ha gått til sengs en kveld. Det snørte seg sammen i brystet, jeg ble kvalm,svimmel og var sikker på at jeg hadde fått hjerteinfarkt.

Det bar med ambulanse til legevakten hvor jeg fikk morfin for å roe meg ned. jeg var sikker på at min siste time var kommet. En mildt sagt spesiell opplevelse. jeg var på dette tidspunkt ikke klar over at det jeg hadde fått hadde med angst å gjøre. Jeg ble så utredet i 3 dager på Diakonsykehuset i Oslo med 24 timers EKG, ultralyd undersøkelse (med et flunkende nytt apparat!) samt belastnings ekg. jeg fikk høre av alle de 5 legene som undersøkte meg at jeg var i fin form og hadde absolutt ingen tegn til hjertesykdom. De nevnte derimot ikke noe om at jeg kanskje hadde hatt et angstanfall, noe jeg faktisk ville blitt glad for å høre akkurat da.

Etter denne opplevelsen følte jeg meg helt nedkjørt og det varte ikke lenge før jeg fikk et nytt anfall av samme type, om ikke så kraftig. Deretter tok jeg meg fullstendig fri et par måneder og fikk roet meg helt ned. Deretter gikk det veldig mye bedre en periode selv om jeg merket at jeg hadde blitt veldig sensitiv på hva hjertet mitt gjorde. jeg merket også etter en tid at jeg ble veldig spent og øm i musklene,spesielt i nakke, mellom skulderbladene og i brystmuskulaturen. Var nylig hos kiropraktor som påviste meget spente muskler på v. side i brystet som er meget vanskelige å løse opp. Disse musklene er ofte ømme og tunge. enkelte ganger får jeg også korte, hissige stikk midt i brystet. Det blir selvsagt til at jeg ofte tolker disse smertene som Hjertesykdom.

Selv om jeg har sjekket helsa flere ganger, sist med en fullstendig hjerte sjekk for ca 6 mnd siden, samt legesjekk senest for en uke siden så vil jeg liksom ikke akseptere at jeg noen ganger får ubehag i brystet som IKKE er hjerterelatert. Dette skyldes vel at det første anfallet lærte hjernen min at brystsmerter = hjertefeil.

Det jeg trenger litt feedback på er rett og slett hva som er vanlige hjerterfunksjoner etter hvaslags aktiviteter jeg gjør. Har jo en sterk mistanke om at hjertet mitt alltid har fungert på samme måte men siden jeg ble så fokusert på det så tar jeg ingenting for god fisk:) Her er noen av mine observasjoner:

Ved Angst/anfall: hjertet gjør ofte ekstraslag og med en gang jeg begynner å bekymre meg ytterligere går pulsen opp og blir der i noen minutter eller så lenge anfallet varer.

Etter måltid: Etter noen minutter går pulsen opp litt , den er også innimellom litt hardere. dette er vel fordøyelses prosessen som må ha litt hjelp?

Ved fysisk anstrengels/trening: Pulsen går opp Normalt. roer seg også ned normalt ved hvile men jeg registrer innimellom ekstraslag i det den er i ferd med å sette seg. jeg jogger og går turer ganske jevnlig og får aldri noe ubehag av dette. Det eneste er hvis jeg begynner å lytte til hjertet og blir overfokusert på at nå er det raskere. da forblir ofte pulsen høy

Om morgenen: jeg våkner som regel med en jevn hvilepuls. etter mer enn middels alkohol konsum kvelden i forveien kan pulsen ofte være høyere. hvis jeg reiser meg veldig fort opp slår hjertet om til ganske rask puls som roer seg ned når jeg setter meg ned eller legger meg igjen.

Kommentarer?

Min status pr i dag er at jeg har begynt hos psykolog for å komme disse tankene til livs. Jeg fikk også utført MR scanning på nakke da kiropraktoren min vil være helt sikker på at presset i brystmusklene ikke skyldes prolaps. Det jeg imidlertid har savnet er harde fakta om hjertet og hjertets funksjon. i følge alle utredninger og undersøkelser jeg har hatt er jeg frisk som en fisk som den siste legen jeg var hos ordla seg. Jeg har innsett at hoved problemet mitt er mer psykisk og ikke fysisk.

takker for svar

mvh

ES,oslo

[Gjest Nickgirl]

Faktisk så virker alt du ramser opp helt normalt.

Jeg har selv en hjertesyk datter som har vært mye igjennom de samme spørsmålene og usikkerheten som du sliter med. Og det er jo helt normalt å være redd iblandt.

Alt du forteller er normal oppførsel fras hjertet og i tillegg skal du vite at hjertet slår raskere om du blir redd. Og veldig mange mennesker har urytmisk hjerte (arytmi) og som regel ligger det ikke noe sykelig til grunn, det er heller ikke farlig.

Håper du klarer å komme ut av redslen og kan fortsette å leve livet ditt i trygg visshet om at hjertet ditt kommer til å gjøre en GOD jobb i mange, mange år til!!!!

Lykke til!!

[Gjest megalo]

For meg ser det ut som du beskriver klassiske angstanfall og tilhørende muskelspenninger, ikke hjertesykdom.

Panikkangst gir ofte slike symptomer som du beskriver, mange tror de har fått hjerteinfarkt, brystet snører seg sammen, du får ikke puste, det stråler ut i armene og er skikkelig vondt. Det gjør vondt i brystet i ukevis på noen, det kommer underlige muskelkramper og skumle saker.

[picachu1365380511]

Faktisk så virker alt du ramser opp helt normalt.

Jeg har selv en hjertesyk datter som har vært mye igjennom de samme spørsmålene og usikkerheten som du sliter med. Og det er jo helt normalt å være redd iblandt.

Alt du forteller er normal oppførsel fras hjertet og i tillegg skal du vite at hjertet slår raskere om du blir redd. Og veldig mange mennesker har urytmisk hjerte (arytmi) og som regel ligger det ikke noe sykelig til grunn, det er heller ikke farlig.

Håper du klarer å komme ut av redslen og kan fortsette å leve livet ditt i trygg visshet om at hjertet ditt kommer til å gjøre en GOD jobb i mange, mange år til!!!!

Lykke til!!

Kjære deg!

Dette er som å høre min historie. Begynte med at jeg kjente et par ekstraslag, som førte til at jeg ble overfokusert på hjertet..Jeg teller puls,registrerer at det slår mye hardere/raskere etter enkelte måltid osv. Jeg utviklet panikkangst pga dette,og går på 15 mg cipralex/daglig.. Jeg er undersøkt med ekg,ultralyd,blodprøver osv...ingenting galt å finne,men allikevel får jeg ofte anfall med hjertebank der jeg blir svimmel og yr,dette som regel etter måltid. Er allergisk, og reagerer på enkelte matsorter, i tillegg til hjertenevrosen min. Skjønner meget godt hvordan du har det, jeg er i samme situasjon!

MVH student-24

[Einar Søyland, spesialist i hjertesykdommer]

Svar til ES,Oslo.

Ditt lange og velskrevne brev inneholder så godt som alle de kriterier vi ønsker oss for å kunne antyde at personen har det vi tidligere kalte "hjertenevrose". Idag bruker vi ikke det begrepet lenger, men omskriver det på forskjellige måter. Imidlertid er forholdet så godt som alltid slik at pasienten (du) har et strukturelt fullkomment friskt hjerte, men at en rekke forhold gjør at personen opplever fysiske fenomèn som gjør ham/henne ovberbevist om at noe er galt med dette vitale og viktige organet.

Du gir mange av svarene på sentrale spørsmål i ditt brev. Hjertet blir påvirket av en rekke forskjellige impulser, både via hormoner, nerver og trykkforhold. Alle disse påvirkningene vil kunne være under sterk og avgjørende inflytelse av overordnede hjernesentra, som atter er kontrollert av vår psyke, d.v.s. sinnsstemning, depressjon, angst, glede, etc.

Dermed er det innlysende at uskyldige fenomèn som ekstraslag vil kunne øke i stor grad ved psykiske reaksjoner. Det er knapt noen av oss som ikke har endel ekstraslag i løpet av et normalt døgn. Noen av oss kan ha flere tusen slike ekstraslag uten å merke noen av dem, mens andre ken ha et eneste ett og nærmest "gå på veggen" av det.

Du har fått det for deg at alt du kjenner i brystet er unormalt og representerer organisk hjertesykdom. Samtidig synes du å være ganske klar over årsakssammenhengen, og dermed turde du være på vei til en løsning, som bl.a. består i å akseptere at du er hjertefrisk.

Du vil utvilsomt kunne ha nytte av psykologhjelp. Jeg har en liten følelse av at du kan ha en form for depressjon, kanskje etter ditt samlivsbrudd. Jeg går ut fra at din psykolog også vil berøre slike mulige sammenhenger.

[Gjest Dior femme]

Du er utrolig flink å skrive! Ville bare si det, jeg:)

Og at du selvsagt ikke er syk, men trenger å komme deg ovenpå psykisk. Lykke til videre da:)

[timeout1365380575]

Hei igjen! Takker for fint og beroligende svar fra Dr. Søyland. Takk også til dere andre som har delt deres opplevelser. Dette er ikke for "Pyser"!!:)om noen har lyst til å ta ytterligere kontakt for å diskutere/samtale om disse tingene så send en email: [email protected]

mvh

ES