Selvskading etter overgrep. NHD

[Gjest vilforstå]

Kan du svare på hva som pleier å være den vanligste begrunnelsen for at man etter å ha vært utsatt for sexuellt overgrep ønsker å skade seg selv..?

Hvor er logikken i dette?

[Velouria]

Jeg vet ikke hvorfor andre skader seg selv, men jeg forstår at man skader seg selv etter overgrep.

Grunnen til at jeg kuttet opp armene mine da jeg var tretten var fordi ingen kunne se smerten jeg bar inni meg, og den var jævlig vanskelig å takle. Derfor skadet jeg meg selv fysisk i stedet fordi det ga meg "rett" til å vise følelser.

Jeg har aldri vært utsatt for seksuelle overgrep, men hadde det ikke spesielt bra av andre grunner.

[bugge -jenta]

Hei!

Det er ikke lett å forstå dette, men som du vil jeg også prøve å forstå. Forhåpentligvis forstår vi litt for hver måned som går.

For det første fordi man har vendt sinne mot seg selv og ikke overgriperen, man skammer seg og synes en selv fortjener straff.

Dette kan være et utgangspunkt for selvskading.

Man kan skade seg ved tanker, seksuelle handlinger og en rekke andre måter.

Selvskadingen tjener mange mål, og er ikke så ulogisk. Den har en klar intensjon og er på et vis rasjonell ut i fra vedkommendes opplevelse av egen virkelighet og smerte. Selv om vedkommende kanskje trenger tid til å se det rasjonelle bak. En har kanskje ikke et helt klart bilde selv av hvordan man opplever sin egen virkelighet og hva det er man trenger og ønsker.

Intensjonen kan være å gjøre smerten mer konkret for eksempel. Inne i seg kan kaoset kjennes uutholdelig, og mange føler at å flytte smerten ut i den fysiske verden, er mer til å holde ut. Noen finner ro. Den er kald og ensom, men for en stakket stund kan en kjenne på en håndgripelig fysisk smerte. Apati, stillhet.

Tårer størkner, angsten roer seg og tankene er ikke i fokus. Bare den håndgripelige smerten, fysisk til stede. Rent fysiologisk kan også smerten kjennes "god" ut for enkelte. Det produseres så mye av ulike stoffer i kroppen,endorfiner, med mer..(biokjemi er ikke min sterke side) slik at smerten ikke oppleves på samme måte som hos en som ikke har denne enorme smerten inne i seg. (Vanskelig å tenke seg for den som får vondt av et lite uhell med kjøkkenkniven.)

Noen føler en form for renselse. Man blir følelsesløs, skammen døyves, ikke så ulikt den selvskadingen mange gjør når de overspiser/tvangsspiser.

Blodet kan bli symbol på gørr som renner ut fra en skammens, infisert kropp.

Men det handler om smerten inne i en. Det er det det handler om. Og selvskadingen er et symptom som tjener noe. Ulike mål kanskje fra den ene dagen til den andre, og fra det ene mennesket til det andre.

Jeg er ingen ekspert på dette. Overspising har vært min form, men jeg vil på det hardeste benekte at det er ulogisk. Det er vanskelig å forstå. Men da er det vi som ikke forstår godt nok, og ikke de som selvskader seg som er ubegripelige. Som begge mine kloke psykiatere har sagt til meg når jeg gjør ubegripelige ting sett fra mitt ståsted. "Det er en grunn for det, ellers hadde du ikke gjort det. Ikke vær så streng med deg selv"!.(Nå sier de det til meg i en situasjon der jeg aktivt prøver å gjøre noe for livet mitt ved å gå i terapi, ellers vet jeg ikke om de hadde sagt det:o))

Målet blir å løse opp smerten og konfliktene dine, skammen og angsten etter overgrep. Da vil behovet for selvskadingen lettere komme under kontroll.

Min tro og erfaring er at overgrep er blant de tingene som det er vanskelig å hanskes med på en god måte selv. Her trenger vi hjelp fra kyndige fagfolk, psykolog eller psykiater.

Jeg håper du får denne hjelpen. Og at du snakker om selvskadingen din, og hvordan den tjener deg. Finnes det andre måter du kan oppnå det samme på? Og hva oppnår du tror du? Hva er det du egentlig trenger?

Vet ikke om dette ble til noen hjelp. Jo mindre jeg selv har kommet til rette med slike vanskelige områder, jo mer kaotiske blir svarene, men forhåpentligvis er det noe her du kan tenke over.

Det du opplevde er mye vanskeligere å forstå enn de ulike måtene vi som offer prøver å takle det på. Jobb med disse tingene, ikke gi deg og en dag har ting forandret seg. Men jo strengere du er med deg selv, jo mer tror jeg du vil selvskade deg. Jeg vet at enkelte terapeuter er strenge med de som selvskader seg, og i noen tilfeller er det muligens nødvendig. Hvis det er så "enkelt" at det er en form for å få oppmerksomhet, er det andre måter en må prøve å få det på. Som oftest tror jeg det er mer komplekst enn som så.

Lykke til med prosessen din, hvem du enn er, og hvor gammel du enn er.

Vennlig hilsen bugge.

[Gjest ticksala]

en kan ofte miste sperren mot å skade seg selv, når andre allerede har skadet deg på det groveste. Og det å skade seg er for mange et uttrykk for vanskelige følelser, sterke sådanne, å bli utsatt for overgrep fører til store følelsemessige problemer. Så der er den, sperren er borte, og fortvilelsen og følelsesmessige smerten som kan føre deg til den handlingen er der.

Hos unge der en ikke klarer å prate ut om det som har skjedd, kan også skadingen være en kommunikasjon for noe en ikke våger si selv. Skammen ved å si rett ut "overgrep" er større enn sårene, og kanskje klarer en ikke en gang si ordet, dermed hakkes det inn i huden og hinter til hva som har skjedd.

[Gjest nebby]

Jeg kan bare svare for meg selv her.

Selvskading for min del var fordi det var lettere å hamle opp med den innvendige smerten ved å påføre en fysisk utvendig smerte.

Man fikk oppleve at man kunne føle smerte. At man ikke var helt ødelagt pga overgrepene.