Hva feiler det han egentlig/NHD?

[Gjest Josefine]

Jeg sitter igjen å undrer hva som egentlig kan være feil med gutten. Vi har vært sammen lenge og jeg føler at dette ødelegger meg og selvtilliten min, vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå.

Jeg bør innse at han ikke er den rette for meg, han er for dominant og vanskelig generelt til at det kan muliggjøre et forhold med forståelse og tillit. Hvordan jeg lager maten og hvordan tøyet skal vaskes, alt på hans måte. Gjør jeg ikke det så surmuler han i lang tid. Gjorde/ sa jeg noe som var "galt" eller oppfattes feil av han så ble han bråsinnt, for så å gå ofte ukesvis å være sur. Han vil ikke ta i mot kjærtegn, eller hengivenhet i det hele tatt etter slike hendelser fordi jeg ikke "fortjente det" i hans øyne, da var jeg plutselig ikke verdt å elske lenger. Han mener at det er opp til meg å muntre han opp etter slike ting. Han kan plutselig forsvinne eller bli borte timesvis uten forklaring, når jeg spurte han hvor han hadde vært, drev jeg med utspørring og var sykelig sjalu, i hans øyne bør jeg bare godta at han plutselig forsvinner. Når jeg ble syk med influensa en gang vi var bedt i selskap så ble han sur, kjeftet fordi jeg hadde blitt syk med vilje og dro alene. En gang fikk jeg store magesmerter og håpte han ville vise forståelse, han dro på helgetur med kamerater. Han gjør det slutt ofte i sinne, og ber meg komme tilbake etter stormen har lagt seg, som kan være alt fra 1 dag til 2 uker. Jeg forstår ikke dette, er det noen som kan fortelle meg hva som feiler han? hva skal jeg gjøre?

Fortvilet hilsen

[Gjest Magna]

Det virker slitsomt det du skriver.

Kan du tenke deg å dele livet med han? Og få barn med han?

Det virker som du må tilpasse deg og utslette deg selv? Har du lyst til det?

[Gjest Lolle]

Jeg hadde gått fra denne fyren på flekken.

Jeg var sammen med en som var dominant. I følge han så måtte jeg ta 5 vitaminer hver dag, spise chips og drikke brus i helgen var jo utenkelig, for han ville ikke at jeg skulle bli feit ( jeg var tynn og jeg kunne spise hva som helst uten og legge på meg ) og det var så vidt jeg fikk lov til og se på tv, for det ble man sløv av ( greit nok det, men se en eneste film på tv gjorde jo han gal )

Hvis jeg gjorde noe som gjorde han sur, fikk jeg ikke lov til og røre han.

Forholdet varte i 4 mnd, da fikk jeg nok og gjorde det slutt.

Vi snakket om og flytte sammen og jeg er glad for at jeg oppdaget hans virkelige jeg før det skjedde, for da hadde jeg vært i det helvete den dag i dag.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Han er umoden og/eller har en personlighetsforstyrrelse.

Jeg tror ikke han vil bli bedre.

[Gjest cinderella]

Han er umoden og/eller har en personlighetsforstyrrelse.

Jeg tror ikke han vil bli bedre.

Hei!

Gutten din er nok en psykopat er jeg redd. Tviler også på at han blir bedre, som NHD.

Vet det er brutalt å få høre sannheten, men du BØR absolutt komme deg vekk fra denne gutten!

Nå vet jeg ikke hvor lenge dere har vært ilag, men slike blir ihverfall ofte bare verre og verre.

Kom deg vekk!

Du vil ikke angre på det senere!

Det er flott at du ser hvordan han er, for ofte blir en "blind av kjærlighet". Men jeg tror du vil bli forundret over alle exemplene du kommer opp med ei stund etter at det er slutt. For jeg tror ikke du greier å se det helt nå, sannssynligheten for at han er mye verre en du beskriver tror jeg er stor.

Lykke til!

Klem fra

[Gjest anonyma]

Han er umoden og/eller har en personlighetsforstyrrelse.

Jeg tror ikke han vil bli bedre.

Det har forundret meg litt at du kan sette slike sterke diagnoser over internett,bør man ikke ha samtaler med et menneske (helst over flere år) før man stiller slike diagnoser.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det har forundret meg litt at du kan sette slike sterke diagnoser over internett,bør man ikke ha samtaler med et menneske (helst over flere år) før man stiller slike diagnoser.

Nå satte jeg ingen eksakt diagnose denne gangen.

Alle mine uttalelser bygger på det dere skriver. Om disse opplysningene ikke er korrekte, blir svaret heller ikke korrekt.

De fleste ganger er disgnoser relativt enkle å stille. Jeg vil tro at det kan gjøres på en time i mer enn 90% av tilfellene dersom en er trenet. Enkelte ganger kan det være vanskelig og kreve flere timers observasjon og utredning.

At det skal kreve års observasjon, har jeg aldri hørt eller lært.

[Gjest psykopatoffer]

Kjære Josefine

Etter å ha lest det du har skrevet er jeg 100 % sikker på at mannen din er psykopat. Jeg var gift med en psykopat i 10 år, og kjenner igjen "symtomene" du beskriver.

Han vil gjøre alt for å få kontroll over deg. Kom deg unna før han knekker deg helt! Han elsker deg ikke, og han vil ikke komme til å forandre seg i POSITIV retning, snarere tvert imot: Jo mere makt han får over deg, jo værre blir han!

Kom deg unna han! For din egen skyld, tenk på deg selv og ditt og dine fremtidige barns livsmuligheter.

Hilsen en som vil deg vel

[Gjest psykopatoffer]

Nå satte jeg ingen eksakt diagnose denne gangen.

Alle mine uttalelser bygger på det dere skriver. Om disse opplysningene ikke er korrekte, blir svaret heller ikke korrekt.

De fleste ganger er disgnoser relativt enkle å stille. Jeg vil tro at det kan gjøres på en time i mer enn 90% av tilfellene dersom en er trenet. Enkelte ganger kan det være vanskelig og kreve flere timers observasjon og utredning.

At det skal kreve års observasjon, har jeg aldri hørt eller lært.

Til NHD Du sier det er lett å sette en diagnose, i de fleste tilfellene klarer du /dere det i løpet av en time. Jeg ble syk etter å ha blitt utsatt for en psykopats handlinger i 10 år. Jeg var syk i 5-6 år og var i denne tiden innlagt på psyk. sykehus mange ganger. Jeg fikk en rekke diagnoser, bla. reaktiv depressiv psykose, langvarig depressiv reaksjon, posttraumatisk stresslidelse, bipolar lidelse, paranoid psykose og ustabil personlighetsforstyrrelse. Det var tøft å få alle disse diagnosene. Jeg følte etterhvert at hjelpeapparatet bare så på meg som et kasus, ikke et medmenneske som hadde det forferdelig vondt. Jeg ble "satt" på en masse medisiner, tror jeg har prøvd ut et 20-talls ulike psykofarmaka, uten at jeg følte at de hjalp. Konklusjonen min er : diagnostisering av psykiske lidelser ser ut til å være vanskelig, og i aller høyeste grad preget av prøving og feiling. Mitt råd til alle med en psyk. diagnose: Ikke fokuser for mye på diagnosen din, du er mer enn en diagnose! Forøvrig vil jeg anbefale en bok om psykopati til Josefine og alle dere andre : "Sjarmør og tyrann" av Alv Dahl og Aud Dahlsegg.

[Gjest (Anonymous)]

Jeg vet det er lenge siden du skrev dette. Jeg fant det da jeg brukte søk-funksjonen.

Jeg lurer på hvordan du har det, om du eventuelt har greid å gjøre noe med han/situasjonen, for jeg har det på akkurat samme måte, og er nå så nedbrutt og eier ikke hverken selvtillit, selvrespekt eller noe.