vaness

[Lee1365380400]

Hei

sitter på jobben og skal jobbe sent. Leste nettopp innlegget ditt og kjenner det er godt at slike som deg finnes!

Har det bedre..den nye leiligheten er det så som så med arbeidet med å retteopp feilene tar lengre tid enn beregnet

Men det bekymrer meg mindre.. har det bedre som sagt var på hyttetur med kjæresten i helga. og jeg fikk forklart noe surr om at når han er sint blir jeg fort redd. ikke for å provosere ikke for at jeg tror han skal skamslå meg men bare fordi..

han virket som han tok den

synes du er tøff som tør ta forelesninger..

lyst å studere selv men ve tikke om jeg tør elevsammenhenger og slikt

litt personlig spm men går du på medisiner?

selv har jeg cipralex

[vaness]

tar tid før jeg får svart. er mye på universitetet for ttttiden.. men jeg ville fortelle deg litt likevel.

jeg går ikke å medisiner, har aldri gjort det. har valgt å takle følelsene mine som de kom, for det har jeg aldri gjort tidligere og om jeg ville komme meg videre måtte jeg gjøre det slik.

tror ikke vi er de eneste som ikke liker å omgås andre mennesker bestandig. har merket at folk er veldig forskjellige, og jeg tror mange burde vært mye reddere enn oss for å gå på universitetet. de er fæle. jeg har svalgt mye dritt så langt, folk er rett og slett kjepphøy og ubehagelig. og på den måten merker jeg kanskje at jeg har like stor rett til å være der jeg også.. tross i at det er utrolig tøft noen ganger. har sovet mye om kveldene, for jeg har vært helt utslitt, men jeg har fått gjort en god del og prøver å ikke legge for mye press på meg selv.

fortsett å kommunisere med kjæresten din. ta ting som de kommer og prøv å forklare han mest mulig hvorfor du reagerer som du gjør. det hjelper mye mer enn du aner.. hvis han ikke blir usikker på hvordan du reagerer, er det lettere for han å forstå.. og det kreves kun at du klarer å åpne deg... men ikke mer enn du føler er nok..

ellers håper jeg det gå rbra med deg! jeg har det bedre enn jeg trodde jeg kunne få detpå en stund. er godt å fylle dagene mine med lesing og slikt.. og jeg tror vi kan klare like mye som alle andre.. jeg vet at jeg er redd til tider, men forskjellen nå er at jeg kan takle det. ikke bare løpe ifra det sopm skremmer meg.. og det gjør det enklere for meg..

glede meg til å høre fra deg igjen!

smil