Cecily

[carma]

Hei,

Mailen min vil av en eller annen grunn ikke skrive til deg i dag, så jeg svarer her i stedet.

Formen fysisk er så godt som upåklagelig. Magen begynner å få tilbake sin normale form og er ikke øm og sår lenger. Jeg kan kjenne det litt i eggstokkene når jeg setter meg og reiser meg, men ikke plagsomt.

Meeen... demon-hormonella har besatt meg og tatt styring i hodet mitt! Disse siste medisinene her, Crinone (progesteron), tar fullstendig knekken på meg. Jeg hisser meg opp for ingenting og bæljer for enda mindre... (ALT på tv er jo rørende nå... herregud!) Alle ting blir liksom fryktelig store, og jeg føler at jeg ikke gjør stort annet enn å grine halve dagen.

Jeg forstår hele tiden at det er hormonene, men det hjelper liksom ikke så mye akkurat der og da, for følelsene er jo like sterke åkke som. Heldigvis "bare" en uke igjen...

Følelsen av om dette går veien for oss eller ikke er like skiftende som humøret. Jeg har ikke veldig store håp egentlig, og har hatt en litt sånn likegyldig følelse frem til nå. Men siden det er litt kjipt for tiden så kjenner jeg at det vil bli skuffende å ha gått gjennom alt dette for "ingenting". (Uendelig glad for de tre vi har på frys da!) Sambo, som har vært litt forsiktig med håp hele veien, er nå plutselig kjempeoptimist.

Ingenting annet å gjøre enn å vente... Det er disse dagene som er de aller verste.

Hvordan går det med dere? Fått sendt inn nye prøver?

[cecily]

Prøven er sendt inn, bare å bite negler og vente på svaret.

Skal bite litt negler for dere også.

c",)