NHD(andre)Mangel på følelser overfor hun jeg er sammen med...

[Jake1365380469]

Jeg har slitt med depresjon. Har brukt anti-dep de senere år.

Jeg har jo merket at man er trist, litt likegyldig, mangler glede osv i de depresive periodene.Har også hatt en del tanker om at ting tar slutt, går over, liv og død osv....Liker ikke alt for mye forandring, men er utadvendt.....

Men det jeg lurer på er om medisiner kan redusere følelser overfor kjæreste/potensiell kjæreste mht forelskelse, følelser osv?

Jeg er følsom på de fleste andre områder,dvs jeg kjenner på kroppen glede, sorg, uro osv, men "savner" forelskelsen og savn av hun jeg har vært med en stund.

Er dette enkelt og greit fordi hun ikke er "den rette", er det meg som har "sperrer" mot å bli forelsket, av frykt for at det skal ta slutt osv? Kan SSRI ha noe med dette å gjøre?

Jeg vet at det er vanskelig å anta for andre, men jeg er selv veldig usikker.....

Noen synspunkter/erfaringer?

[marlenexxx27]

Jeg tror at det kan være begge deler. Det kan være at hun ikke er den rette for deg. Men det kan også være at du har sperrer mot å forelske deg. Man er jo veldig sårbar når man er forelska i noen... man kan bli avvist og det er det verste som finnes.

Det er bare du som kan svare på hvorfor det er slik for deg. Dersom du har hatt problemer med depresjon, så kan det jo tenkes at det er noe inni deg som gjør at det blir vanskelig dette med å ha følelser for andre. Men akkurat hva det er, er jo ikke lett å si...

[Gjest avflatet]

Jeg tror at det kan være begge deler. Det kan være at hun ikke er den rette for deg. Men det kan også være at du har sperrer mot å forelske deg. Man er jo veldig sårbar når man er forelska i noen... man kan bli avvist og det er det verste som finnes.

Det er bare du som kan svare på hvorfor det er slik for deg. Dersom du har hatt problemer med depresjon, så kan det jo tenkes at det er noe inni deg som gjør at det blir vanskelig dette med å ha følelser for andre. Men akkurat hva det er, er jo ikke lett å si...

Tror også ssri tar vekk en del følelser. Er iallefall veldig flat selv.

mvh

[bugge -jenta]

Tror også ssri tar vekk en del følelser. Er iallefall veldig flat selv.

mvh

Jeg vet ikke hvem du er, men det er trist å høre at du er avflatet. Det er nemlig ikke slik at det er en bivirkning en uten å mukke bare skal ta med på kjøpet. Jeg ble avflatet på efexor. Det merket psykiateren min etter en stund, og da skiftet jeg til cipralex. Ja, jeg har prøvd flere andre også før det. Ikke gi deg før du finner en medisin som ikke avflater deg, i hvertfall ikke hvis du har prøvd bare denne medisinen eller svært få.

Jeg fikk mer kontakt med følelsene mine på SSRI.

Det er ikke en selvfølgelig bivirkning du skal godta.

Vh bugge

[bugge -jenta]

Hei Jake!

Jeg vet i hvertfall at langvarig depresjon kan redusere følelser for den en er sammen med, og forsåvidt for andre mennesker rundt en også.

Hvis dette er ei jente du har vært glad i, kjent følelser for, dere har det bra sammen, har nogenlunde de samme ønsker for et framtidig liv, ville jeg gått for det.

Det vil humpe og gå i livet, og det at mange på SSRI, eller som er deprimerte i tillegg opplever at man får nedsatt libido, som det heter så fint på bivirkningslisten, kan også for enkelte føre til et savn, avstand.

Jeg er en romantisk sjel, men svært praktisk på det også. Det er romantisk å tenke på at jeg og mannen min har holdt ut og er hverandres livspartnere på godt og vondt for resten av livet. Det har vært gode perioder, og det har vært mye sykdom.

Det har vært lange perioder med mindre følelser for hverandre, men jeg _vet_ og har alltid visst at det er ham jeg elsker. Og det har snudd, gang på gang. For vilje er en vel så viktig komponent i et forhold som følelser. Et forhold som utelukkende baserer seg på følelser, vil ikke vare livet ut. Av og til må det ligge en vilje og bestemmelse i bunn. I perioder har vi vært mer som venner ( og det antar jeg gjelder for de fleste par, deprimert eller ikke) og jeg har kjent på dette savnet du beskriver. Men det har snudd, fordi vi har bestemt oss for å være hverandres livspartner. Og nå feirer vi 15 års bryllupsdag neste år,(giftet oss pur unge) og vi feirer bryllupsdagene med større brask og bram for hvert år som går. For det er ingen selvfølge å klare å holde sammen i et langt og innholdsrikt liv på godt og vondt. Men for hvert år blir vår kjærlighetshistorie vakrere og vakrere. Men det er vår hemmelighet. Som jeg deler til dere ansiktsløse her inne. For vi har aldri gitt opp, og derfor ser jeg oss gamle sammen, og tror vi skal elske hverandres rynker veldig høyt.(Å, himmel og hav, der skrev jeg en u i ordet rynker først:o))

Jaja, vet ikke hva mer jeg skal si. Tanker og erfaringer fra mitt eget liv. Du gjør dine valg, men følelser er ikke en konstant ting. Husk bare det.

Håper dere /du ikke ble "kvalm" av min kjærlighetshistorie, den er det beste jeg har i livet, og det er godt å fortelle om det av og til. Jeg er velsignet med en god mann. På mange måter mitt livs "under":o) Og min sønn er så vidunderlig lik ham. De to guttene mine....

Klem bugge.

[Jake1365380469]

Hei Jake!

Jeg vet i hvertfall at langvarig depresjon kan redusere følelser for den en er sammen med, og forsåvidt for andre mennesker rundt en også.

Hvis dette er ei jente du har vært glad i, kjent følelser for, dere har det bra sammen, har nogenlunde de samme ønsker for et framtidig liv, ville jeg gått for det.

Det vil humpe og gå i livet, og det at mange på SSRI, eller som er deprimerte i tillegg opplever at man får nedsatt libido, som det heter så fint på bivirkningslisten, kan også for enkelte føre til et savn, avstand.

Jeg er en romantisk sjel, men svært praktisk på det også. Det er romantisk å tenke på at jeg og mannen min har holdt ut og er hverandres livspartnere på godt og vondt for resten av livet. Det har vært gode perioder, og det har vært mye sykdom.

Det har vært lange perioder med mindre følelser for hverandre, men jeg _vet_ og har alltid visst at det er ham jeg elsker. Og det har snudd, gang på gang. For vilje er en vel så viktig komponent i et forhold som følelser. Et forhold som utelukkende baserer seg på følelser, vil ikke vare livet ut. Av og til må det ligge en vilje og bestemmelse i bunn. I perioder har vi vært mer som venner ( og det antar jeg gjelder for de fleste par, deprimert eller ikke) og jeg har kjent på dette savnet du beskriver. Men det har snudd, fordi vi har bestemt oss for å være hverandres livspartner. Og nå feirer vi 15 års bryllupsdag neste år,(giftet oss pur unge) og vi feirer bryllupsdagene med større brask og bram for hvert år som går. For det er ingen selvfølge å klare å holde sammen i et langt og innholdsrikt liv på godt og vondt. Men for hvert år blir vår kjærlighetshistorie vakrere og vakrere. Men det er vår hemmelighet. Som jeg deler til dere ansiktsløse her inne. For vi har aldri gitt opp, og derfor ser jeg oss gamle sammen, og tror vi skal elske hverandres rynker veldig høyt.(Å, himmel og hav, der skrev jeg en u i ordet rynker først:o))

Jaja, vet ikke hva mer jeg skal si. Tanker og erfaringer fra mitt eget liv. Du gjør dine valg, men følelser er ikke en konstant ting. Husk bare det.

Håper dere /du ikke ble "kvalm" av min kjærlighetshistorie, den er det beste jeg har i livet, og det er godt å fortelle om det av og til. Jeg er velsignet med en god mann. På mange måter mitt livs "under":o) Og min sønn er så vidunderlig lik ham. De to guttene mine....

Klem bugge.

Takk for kjempefint og ærlig svar

Setter STOOOR pris på det

Takk