Psykisk mpbbing på jobben

[Gjest Var ikke så sterk]

trodde jeg tålte det, ville ikke vise at jeg haddet det vondt.

Inntil i natt kl 05.Jeg våknet med angst.Sitter her nå med en stor klump i halsen, klarer nesten ikke puste, svelge..

Skal være på jobb om en time.

Jeg må gå, er jo alene der i dag.

Prøver å puste rolig.

[Gjest :-) signatur i dag]

Hev deg over de som mobbet. Jeg ønsker deg en fin dag!

[Gjest Lotte24]

Hei, jeg vil bare si at jeg forstår deg meget godt. Hadde jeg vært deg hadde jeg sagt det til sjefen, eller hva sier du. Så en dokumentar engang om psykisk mobbing og der mente de spesielt på jobben at man må med engang kontakte høyeste hold. for det er ikke noe artig med mobbing på jobb, spesielt ikke hvis man kanskje har dårlig selvtillitt fra før. jeg føler med deg sterkt, snakker om erfaringer. det er trist at det skal være slik. det er tungt men man å bare ikke tillate det, mobbingen.

[Gjest solemaniya]

Hvis du er alene der i dag så går det bra i dag. Siden må du søke hjelp. Jeg vet ikke hvem du føler mobber deg, men kontakt tillitsvalgt eller verneombud. sammen må dere gå til din sjef. Hvis du ikke har tillit til tillitsvalgt eller verneombud må du gå direkte til den sentrale fagforeningen eller hovedverneombudet. Snakk med dem og prøv å dempe den skyldfølelsen du helt sikkert sitter inne med. Bare det å snakke med dem gjør det lettere så legger dere en plan sammen. Lykke til.

[Gjest hvem og hvordan?]

Hvordan foregår denne mobbingen, og hvem utfører den?

[bugge -jenta]

Kjære deg!

Å tåle mobbing og å være sterk. Er du sterk viss du tåler mobbing?

Du skal ikke tåle mobbing, og forsvarsmekanismene dine ser ut til å fungere. At de fungerer, har ingenting med at du er svak. Det er flott at du har grenser.

Som de andre sier, gjør noe med det. Slik viser du din styrke, før du blir helt brutt ned.

Er det ledelsen, snakk med kollegaer for råd, er det kollegaer, snakk med ledelsen.Det er mange grunner til mobbing i arbeidslivet. Og det er de som mobber som har et problem.

Gjør det du kan for at de ikke skal få gjøre det til ditt problem. Få en slutt på det, på en eller annen måte. Og er hele systemet gjennomsyret,(vet at det har vært tilfelle hos noen av mine venner)så kom deg der i fra.

Klem bugge

[Gjest Timari]

kjære deg.

dette må stoppes!!. Du skal ikke tolerere dette her.Vet ikke hvordan mobbingen tar form , om den er direkte eller indirekte.

Har du noen gang gått til vedkommende eller noen av de som mobber der og sagt "at dette her finner jeg meg ikke i"? Ofte må det sånne ting til for at de skal kunne forstå det. Men skjønner at det kan være svært vanskelig

har du noen bekjente, venner som også vet om dette her, som kan støtte deg i denne prosessen. Det er bra å ha noen på laget her, hvis du må gå høyere opp i systemet for å få ordnet det opp.

Men inntil videre så ville jeg faktisk anbefalt å ta en prat med fastlegen og få en sykemelding inntil videre..

[Gjest Var ikke så sterk]

Kjære deg!

Å tåle mobbing og å være sterk. Er du sterk viss du tåler mobbing?

Du skal ikke tåle mobbing, og forsvarsmekanismene dine ser ut til å fungere. At de fungerer, har ingenting med at du er svak. Det er flott at du har grenser.

Som de andre sier, gjør noe med det. Slik viser du din styrke, før du blir helt brutt ned.

Er det ledelsen, snakk med kollegaer for råd, er det kollegaer, snakk med ledelsen.Det er mange grunner til mobbing i arbeidslivet. Og det er de som mobber som har et problem.

Gjør det du kan for at de ikke skal få gjøre det til ditt problem. Få en slutt på det, på en eller annen måte. Og er hele systemet gjennomsyret,(vet at det har vært tilfelle hos noen av mine venner)så kom deg der i fra.

Klem bugge

Jeg jobber alene med henne(sjefen).

Jeg har så mye angst nå at jeg ikke klarer noe konfrontasjon, det er vel det som er problemet, at hun ser at hun kan si og gjøre hva hun vil med meg.Jeg er ikke verdt noe, det er det hun hele tiden har prøvd å få meg til å føle.Og hun har vel lykkes.....

Takk for alle svar.

[bugge -jenta]

Jeg jobber alene med henne(sjefen).

Jeg har så mye angst nå at jeg ikke klarer noe konfrontasjon, det er vel det som er problemet, at hun ser at hun kan si og gjøre hva hun vil med meg.Jeg er ikke verdt noe, det er det hun hele tiden har prøvd å få meg til å føle.Og hun har vel lykkes.....

Takk for alle svar.

Kjære deg!

Da går du til legen din og ber om sykemelding. Og du begynner å tenke på alle de andre jobbene det finnes i verden. Og alle de som er gode medarbeidere. Ingen gjør en god jobb over tid når de blir nedbrutt av andre mennesker. Det er et faktum. Og ingen kan ha det bra, slik de fortjener det.

Tenk på at dette er smertefull episode i livet ditt, og det skal ikke vedvare. Og få samtalehjelp slik at du ikke blir sittende med sår i ettertid. Det er henne det er noe galt med. Men du må nå konsentre deg om nettopp deg.

Er ikke legen din forståelsesfull, ikke gi deg. Et lite tips; Ikke gjør som jeg har gjort mange ganger når jeg har vært langt nede med hensyn til selvtilliten min, nemlig å dresse meg opp med sminke og fine klær. Det har vært den måten jeg klarte å møte omverdenen på. Mange blir ikke forstått da. Gå dit usminket og la legen få se akkurat hvordan du føler deg før fasaden er lagt. Dette har jeg dessverre god erfaring med. (Det er utrolig hvor mye mer forståelse jeg får uten sminke. Sørgelig men sant.)

Lykke til, og lov meg at du gjør noe NÅ. Det blir bare vanskeligere jo lenger ned hun trykker deg.

Eterklem fra bugge.

[Gjest Var ikke så sterk]

Kjære deg!

Å tåle mobbing og å være sterk. Er du sterk viss du tåler mobbing?

Du skal ikke tåle mobbing, og forsvarsmekanismene dine ser ut til å fungere. At de fungerer, har ingenting med at du er svak. Det er flott at du har grenser.

Som de andre sier, gjør noe med det. Slik viser du din styrke, før du blir helt brutt ned.

Er det ledelsen, snakk med kollegaer for råd, er det kollegaer, snakk med ledelsen.Det er mange grunner til mobbing i arbeidslivet. Og det er de som mobber som har et problem.

Gjør det du kan for at de ikke skal få gjøre det til ditt problem. Få en slutt på det, på en eller annen måte. Og er hele systemet gjennomsyret,(vet at det har vært tilfelle hos noen av mine venner)så kom deg der i fra.

Klem bugge

I dag orket jeg ikke mer.Jeg drar aldri mer tilbake.Men hva gjør jeg annet enn å sykemelde meg?Jeg orker ikke tanken på å jobbe ut oppsigelsestiden.Og jeg må søke ny jobb, hvordan kan jeg det når jeg er sykemeldt?

[Gjest marthe02]

I dag orket jeg ikke mer.Jeg drar aldri mer tilbake.Men hva gjør jeg annet enn å sykemelde meg?Jeg orker ikke tanken på å jobbe ut oppsigelsestiden.Og jeg må søke ny jobb, hvordan kan jeg det når jeg er sykemeldt?

snakk med legen din.. Han/hun kan hjelpe deg med alle disse spørsmålene.. lykke til :-)

[bugge -jenta]

I dag orket jeg ikke mer.Jeg drar aldri mer tilbake.Men hva gjør jeg annet enn å sykemelde meg?Jeg orker ikke tanken på å jobbe ut oppsigelsestiden.Og jeg må søke ny jobb, hvordan kan jeg det når jeg er sykemeldt?

Hei!

Jeg synes det er bra på et vis at du ikke orker mer. Det er på en måte å si at nå er nok nok. Du føler deg nok ikke spesielt modig og sterk nå, men prøv å sette et fokus på at dette også er en måte å sette grenser på. Du går ikke tilbake dit. Dermed basta! Du vil ikke utsette deg for dette mer, du orker ikke, og fortjener ikke.

Nå må du få en "hastetime" så fort som mulig med primærlegen din, og spør om det kanskje er mulig for dem å sette opp litt ekstra tid. Da gir du i det minste uttrykk for at du opplever det som tidkrevende å skulle fortelle om hvorden du har hatt det, og hvordan dette har vært en lang prosess hvor du som de fleste andre har latt deg kjøre for langt ned.

Start med det. Nå blir det lett mye om, og hvis og men, men ikke ta alt dette på en dag. Legen din vil sette deg i kontakt med trygdeetatater eller aetat, alt etter hvordan systemet er der du bor og hvordan ting forandrer seg. Og på det området forandrer ting seg kontinuerlig. Så mitt råd er å ta et steg av gangen, hjelpen kommer underveis, dog ikke av seg selv, men ingenting er verre enn å bli i det du var i.

Det finnes mange muligheter.

Kanskje kan aetat, på legens anbefalinger prøve å hjelpe deg til en form for "omplassering". Finne en liknende jobb en annen plass, hvis du har en utdannelse du forholder deg til. Legen din vil nok sørge for at du ikke trenger å komme tilbake til henne. Jeg kan ikke regler, og kjenner ikke systemet rundt dette, men det er hjelp, og få, veien blir til mens du går, ingenting skjer av seg selv, og du kommer kanskje til å måtte kjempe i dette systemet også. Men hva er alternativet? Du kjemper for et bedre liv, og da er det bare å brette opp armene.

Tenk på dette med noen terapitimer for eksempel. Kanskje er det en måte du kan finne styrke i deg selv til det du skal gjøre, og en terapeut kan være den støttepartneren du trenger i systemet, både personlig og i forhold til systemet.

Tenk over om dette har sammenheng med din personlighet, om du i utgangspunktet lett har latt folk få tråkke over deg av ulike grunner opp igjennom oppveksten, eller om det er mer en episode som har oppstått fordi ingen kan stå i mot dette mennesket. Personlig ville jeg lett latt meg tråkke på i en jobbsituasjon for noen år siden, hvis jeg traff på rette sorten, pga mine tidligere mønstre på det området, og bagasje jeg bærer på. Jeg er ikke svakere nødvendigvis av den grunn. Slike ting kan avgjøre om du kunne hatt utbytte av terapi en stund for å komme deg på beina igjen. For det trenger du nå.

Og du er jo arbeidsdyktig,(det er hun som ikke kan være en god sjef) så forhåpentligvis er du om ikke for lang tid tilbake i en annen jobb hvor det er medarbeidere som støtter deg og er normalt fungerende i forhold til endre mennesker.

Nå skal jeg springe på en legetime, men skal ha deg med meg i tankene i dag. Og kanskje gi deg noen tips senere for hvordan du kanskje kan få sykemeldingsperioden til ikke bli bare sorgen..

Synes du har vært modig, jeg. Det ligger et valg og en bestemmelse bak; jeg går ikke tilbake dit! Selv om du føler det sikkert annerledes.

Klem bugge. Gjør noe godt for deg selv i dag!.

[Gjest Mye sterkere i dag]

Hei!

Jeg synes det er bra på et vis at du ikke orker mer. Det er på en måte å si at nå er nok nok. Du føler deg nok ikke spesielt modig og sterk nå, men prøv å sette et fokus på at dette også er en måte å sette grenser på. Du går ikke tilbake dit. Dermed basta! Du vil ikke utsette deg for dette mer, du orker ikke, og fortjener ikke.

Nå må du få en "hastetime" så fort som mulig med primærlegen din, og spør om det kanskje er mulig for dem å sette opp litt ekstra tid. Da gir du i det minste uttrykk for at du opplever det som tidkrevende å skulle fortelle om hvorden du har hatt det, og hvordan dette har vært en lang prosess hvor du som de fleste andre har latt deg kjøre for langt ned.

Start med det. Nå blir det lett mye om, og hvis og men, men ikke ta alt dette på en dag. Legen din vil sette deg i kontakt med trygdeetatater eller aetat, alt etter hvordan systemet er der du bor og hvordan ting forandrer seg. Og på det området forandrer ting seg kontinuerlig. Så mitt råd er å ta et steg av gangen, hjelpen kommer underveis, dog ikke av seg selv, men ingenting er verre enn å bli i det du var i.

Det finnes mange muligheter.

Kanskje kan aetat, på legens anbefalinger prøve å hjelpe deg til en form for "omplassering". Finne en liknende jobb en annen plass, hvis du har en utdannelse du forholder deg til. Legen din vil nok sørge for at du ikke trenger å komme tilbake til henne. Jeg kan ikke regler, og kjenner ikke systemet rundt dette, men det er hjelp, og få, veien blir til mens du går, ingenting skjer av seg selv, og du kommer kanskje til å måtte kjempe i dette systemet også. Men hva er alternativet? Du kjemper for et bedre liv, og da er det bare å brette opp armene.

Tenk på dette med noen terapitimer for eksempel. Kanskje er det en måte du kan finne styrke i deg selv til det du skal gjøre, og en terapeut kan være den støttepartneren du trenger i systemet, både personlig og i forhold til systemet.

Tenk over om dette har sammenheng med din personlighet, om du i utgangspunktet lett har latt folk få tråkke over deg av ulike grunner opp igjennom oppveksten, eller om det er mer en episode som har oppstått fordi ingen kan stå i mot dette mennesket. Personlig ville jeg lett latt meg tråkke på i en jobbsituasjon for noen år siden, hvis jeg traff på rette sorten, pga mine tidligere mønstre på det området, og bagasje jeg bærer på. Jeg er ikke svakere nødvendigvis av den grunn. Slike ting kan avgjøre om du kunne hatt utbytte av terapi en stund for å komme deg på beina igjen. For det trenger du nå.

Og du er jo arbeidsdyktig,(det er hun som ikke kan være en god sjef) så forhåpentligvis er du om ikke for lang tid tilbake i en annen jobb hvor det er medarbeidere som støtter deg og er normalt fungerende i forhold til endre mennesker.

Nå skal jeg springe på en legetime, men skal ha deg med meg i tankene i dag. Og kanskje gi deg noen tips senere for hvordan du kanskje kan få sykemeldingsperioden til ikke bli bare sorgen..

Synes du har vært modig, jeg. Det ligger et valg og en bestemmelse bak; jeg går ikke tilbake dit! Selv om du føler det sikkert annerledes.

Klem bugge. Gjør noe godt for deg selv i dag!.

Takk for langt svar.

Jeg har bare sovet i dag.Tok for første gang i mitt liv en sovetablett i går kveld, er helt utslått i dag.

Jeg har , for å si det sånn vært utsatt for verre ting enn dette.Jeg har en bakgrunn som overgrepsoverlever.Jeg har anmeldt i voksen alder en som misbrukte all min tillit som barn, så jeg vet hva tøffe tak er.Nå må jeg stikke, har unger som må hentes på skolen.skriver mer senere.