Dårlig periode

[Gjest Masete synes jeg]

Er inne i en dårlig periode når det gjelder fibromyalgien og angsten. Måtte derfor droppe en bursdag i familien igår. Begrunnet det med verking i kroppen, skjuler liksom litt det psykiske.

Dagen derpå.....telefon fra moder'n med mange spørsmål. Hun så meg jo ikke i denne bursdagen. Hadde hørt jeg ikke var bra... hva kan det komme av...`?er det været eller.....?noe som tynger deg.....?

Hjelp! Blir så sliten jeg.

Tar det som mas, men det menes vel godt. Nå går det nok en dag eller to så er hun på tråden med de samme spørsmålene.

Jeg synes det egentlig er like bra hver gang å si det står bra til. Nå skulle jeg være ærlig da når det gjaldt denne bursdagen, men kanskje heller jeg skulle sagt jeg hadde en annen avtale.

Noen som kjenner seg igjen eller er det jeg som er vanskelig?

[Gjest LucySky]

Jeg møter meg i døra om jeg skal svare ...

Jeg har til tider kraftige fibromyalgiplager. Jeg har også alltid vært plaget av angst. Jeg misliker at noen maser om det, og skjuler ofte angsten bak det psykiske, som du sier du gjør.

Men jeg er mor til voksen datter og jeg ville nok gjort akkurat som moren din: ringt deg om jeg skjønte det var noe i veien.

Så ja, det er masete og ja, det er forståelig at mor maser, selv om datter syns det er dumt.

That's life!

[Gjest LucySky]

Jeg møter meg i døra om jeg skal svare ...

Jeg har til tider kraftige fibromyalgiplager. Jeg har også alltid vært plaget av angst. Jeg misliker at noen maser om det, og skjuler ofte angsten bak det psykiske, som du sier du gjør.

Men jeg er mor til voksen datter og jeg ville nok gjort akkurat som moren din: ringt deg om jeg skjønte det var noe i veien.

Så ja, det er masete og ja, det er forståelig at mor maser, selv om datter syns det er dumt.

That's life!

"bak det psykiske" skulle selvsagt være "bak det fysiske", som er fibroen.

[Kvinna]

Nei, jeg synes ikke sånn er mas. MEN noen ganger føler jeg en slags skam ved å fortelle hvor dårlig det av og til står til, og en slags skyldfølelse for at noen bekymrer seg. Det er slitsomt å måtte forklare og forklare av og til. Kan en ikke bare å ha en dårlig dag, da?

Før jeg fikk en skikkelig diagnose følte jeg det som kontroll, nå tror jeg sikkert det er omsorg. Og det har nok vært det hele tiden. (Hvis jeg legger godviljen til ;-))

Nå har ikke jeg lenger noen mamma som ringer meg, men det hender svigeforeldrene mine ringer i samme situasjoner. Og når min demente far glimter til og spør, så blir jeg bare glad.

Hvorfor synes du det er masete? Hvordan hadde det vært hvis de aldri ringte/spurte? Kan du tenke ut hva du skal svare, sånn at du minsker belastningen ved slike telefoner?

[Hønemoren]

Nei, jeg synes ikke sånn er mas. MEN noen ganger føler jeg en slags skam ved å fortelle hvor dårlig det av og til står til, og en slags skyldfølelse for at noen bekymrer seg. Det er slitsomt å måtte forklare og forklare av og til. Kan en ikke bare å ha en dårlig dag, da?

Før jeg fikk en skikkelig diagnose følte jeg det som kontroll, nå tror jeg sikkert det er omsorg. Og det har nok vært det hele tiden. (Hvis jeg legger godviljen til ;-))

Nå har ikke jeg lenger noen mamma som ringer meg, men det hender svigeforeldrene mine ringer i samme situasjoner. Og når min demente far glimter til og spør, så blir jeg bare glad.

Hvorfor synes du det er masete? Hvordan hadde det vært hvis de aldri ringte/spurte? Kan du tenke ut hva du skal svare, sånn at du minsker belastningen ved slike telefoner?

Jo, jeg synes det er masete fordi det kommer så veldig mange spørsmål. Hva kan det komme av....været....noe som tynger deg....vært hos legen....osv osv ja, dette hver eneste gang. Dette blir jeg sliten av, i tillegg til at jeg i disse periodene er sliten fra før. Hadde man bare visst hva det kommer av så hadde det jo vært enklere.

Jeg har jo fortalt mange ganger at med denne diagnosen så svinger det veldig, gode og dårlige perioder. Vel, er jeg da inne i en dårlig periode blir jeg så lei av de samme spørsmålene om igjen og om igjen.

Tror ikke jeg hadde brydd meg om de(mest min mor) ikke spurte jeg. Vil ha fred og ro jeg når jeg ikke er i form. Ikke opplagt til å prate så mye sykdom liksom.

Har prøvd flere ganger og sagt at det går opp og ned, svarer det til stadighet og mener det er svar greit nok.

[Kvinna]

Jo, jeg synes det er masete fordi det kommer så veldig mange spørsmål. Hva kan det komme av....været....noe som tynger deg....vært hos legen....osv osv ja, dette hver eneste gang. Dette blir jeg sliten av, i tillegg til at jeg i disse periodene er sliten fra før. Hadde man bare visst hva det kommer av så hadde det jo vært enklere.

Jeg har jo fortalt mange ganger at med denne diagnosen så svinger det veldig, gode og dårlige perioder. Vel, er jeg da inne i en dårlig periode blir jeg så lei av de samme spørsmålene om igjen og om igjen.

Tror ikke jeg hadde brydd meg om de(mest min mor) ikke spurte jeg. Vil ha fred og ro jeg når jeg ikke er i form. Ikke opplagt til å prate så mye sykdom liksom.

Har prøvd flere ganger og sagt at det går opp og ned, svarer det til stadighet og mener det er svar greit nok.

Ja, hehe, opp-og-ned svaret bruker jeg mye også...

Kan du be de ikke spørre deg da? Lett å si sikkert, men siden det plager deg, så er det jo viktig å "rydde det bort", sånn at plagene ikke forverres pga disse samtalene (som jeg skjønner er slitsomme)?

[Dorthe]

Det er enda verre når folk slutter å invitere deg fordi de synes at du har sagt nei for mange ganger. Så vær glad for at du fremdeles blir bedt og at noen bryr seg.

[Gemini]

Jo, jeg synes det er masete fordi det kommer så veldig mange spørsmål. Hva kan det komme av....været....noe som tynger deg....vært hos legen....osv osv ja, dette hver eneste gang. Dette blir jeg sliten av, i tillegg til at jeg i disse periodene er sliten fra før. Hadde man bare visst hva det kommer av så hadde det jo vært enklere.

Jeg har jo fortalt mange ganger at med denne diagnosen så svinger det veldig, gode og dårlige perioder. Vel, er jeg da inne i en dårlig periode blir jeg så lei av de samme spørsmålene om igjen og om igjen.

Tror ikke jeg hadde brydd meg om de(mest min mor) ikke spurte jeg. Vil ha fred og ro jeg når jeg ikke er i form. Ikke opplagt til å prate så mye sykdom liksom.

Har prøvd flere ganger og sagt at det går opp og ned, svarer det til stadighet og mener det er svar greit nok.

Jeg skjønner deg veldig godt jeg.

Har selv en mor som elsker å prate om sykdom, både egen og andres. Allikevel har hun ikke forståelse for at andre må melde avbud eller yte mindre i perioder pga sykdom. Det er særlig min tante (hennes søster) og meg som får merke dette, men også andre.

Nå er jeg kanskje ekstra negativ fordi vi også av andre grunner har et fryktelig dårlig forhold...

[Gjest Timari]

kjenner meg litt igjen. Det er ikke noe særlig å føle at andre synes synd på en...

Men prøv heller å tenke at det hadde vært verre om de ikke hadde ringt. Du var faktisk et viktig element i det bursdagsselskapet

[Gjest Timari]

Jo, jeg synes det er masete fordi det kommer så veldig mange spørsmål. Hva kan det komme av....været....noe som tynger deg....vært hos legen....osv osv ja, dette hver eneste gang. Dette blir jeg sliten av, i tillegg til at jeg i disse periodene er sliten fra før. Hadde man bare visst hva det kommer av så hadde det jo vært enklere.

Jeg har jo fortalt mange ganger at med denne diagnosen så svinger det veldig, gode og dårlige perioder. Vel, er jeg da inne i en dårlig periode blir jeg så lei av de samme spørsmålene om igjen og om igjen.

Tror ikke jeg hadde brydd meg om de(mest min mor) ikke spurte jeg. Vil ha fred og ro jeg når jeg ikke er i form. Ikke opplagt til å prate så mye sykdom liksom.

Har prøvd flere ganger og sagt at det går opp og ned, svarer det til stadighet og mener det er svar greit nok.

nå fikk jeg en glimrende ide.

en dag så tar du opp en svært omfattende forklaring på bånd, om hvorfor du ikke kan komme, hvorfor ting svinger, med din mest tålmodige stemme. Så neste gang de ringer så bare spiller du av den!!. Så får du fred en stund helt til de fatter at det er innspilt

fra spøk til revolver: ta en kortversjon hvis de spør deg om igjen og om igjen, og prøv å pense samtalen inn på noe annet, feks om dem. Folk elsker å snakke om seg selv. Kanskje spør de av plikt fordi de tror det er uhøffelig å ikke spørre deg? at du vil bli såret hvis du ikke får spørsmål?

kjenner meg iallefall igjen. Men som Dorte sier så hadde det tross alt vært verre om du ikke hadde blitt bedt lengre fordi du hadde sagt nei så mange ganger

[Hønemoren]

nå fikk jeg en glimrende ide.

en dag så tar du opp en svært omfattende forklaring på bånd, om hvorfor du ikke kan komme, hvorfor ting svinger, med din mest tålmodige stemme. Så neste gang de ringer så bare spiller du av den!!. Så får du fred en stund helt til de fatter at det er innspilt

fra spøk til revolver: ta en kortversjon hvis de spør deg om igjen og om igjen, og prøv å pense samtalen inn på noe annet, feks om dem. Folk elsker å snakke om seg selv. Kanskje spør de av plikt fordi de tror det er uhøffelig å ikke spørre deg? at du vil bli såret hvis du ikke får spørsmål?

kjenner meg iallefall igjen. Men som Dorte sier så hadde det tross alt vært verre om du ikke hadde blitt bedt lengre fordi du hadde sagt nei så mange ganger

Takk for dine innspill Timari, fint du svarer. Det må å spille av høre lurt ut :-)

Nå er det slik at en del har forandret seg innen familien så av og til synes jeg det hadde vært like greit å slippe å bli invitert. Går litt på at mine søstre har blitt "finere" med årene, lever et annet liv enn meg, snakker finere enn før mm. Dette har nok også noe å gjøre med at jeg ikke føler meg så vel som tidligere, da var vi mere like om du skjønner. Jeg føler å være den jeg alltid har vært, både med språk, økonomi etc. det er de som er forandret.

Ikke lett dette, familie er jo viktig og koselig med kontakt, det er ikke det. Å føle seg "utenfor" , ikke henge med lenger om du skjønner, nei, det er ikke noe hyggelig.

[Osiris]

Vet du- jeg skjønner hvordan du tenker. Jeg har både fibro og polyartritt, men fibroen er så annerledes selv om begge gjør vondt. Jeg har ikke vært plaget med angst eller depresjon så jeg kjenner ikke til hvordan det kan slå ut. Men når jeg har vondt enten det er den ene eller andre varianten så vil jeg bare krype inn under et teppe og bare kjenne varmen til jeg blir bedre. Og når jeg har det bra så vil jeg gjerne slippe å bli påmint om at jeg var sjuk i går. ) Da vil jeg være frisk og pigg der og da. Men jeg har forstått at det er naturlig at folk spør, selv om jeg gjerne vil ha friske dager og slippe å tenke smerte. Men jeg har etterhvert forstått at folk spør fordi de bryr seg.Jeg svarer at jeg hadde store smerter og greide ikke å stille opp, men la meg være frisk i dag for da blir jeg gladere når jeg ikke snakker om smerte. Dette betinger at folk kjenner deg og vet noe om fibro fra før. Print ut fra nettet eller send dem en lenke.

[Hønemoren]

Vet du- jeg skjønner hvordan du tenker. Jeg har både fibro og polyartritt, men fibroen er så annerledes selv om begge gjør vondt. Jeg har ikke vært plaget med angst eller depresjon så jeg kjenner ikke til hvordan det kan slå ut. Men når jeg har vondt enten det er den ene eller andre varianten så vil jeg bare krype inn under et teppe og bare kjenne varmen til jeg blir bedre. Og når jeg har det bra så vil jeg gjerne slippe å bli påmint om at jeg var sjuk i går. ) Da vil jeg være frisk og pigg der og da. Men jeg har forstått at det er naturlig at folk spør, selv om jeg gjerne vil ha friske dager og slippe å tenke smerte. Men jeg har etterhvert forstått at folk spør fordi de bryr seg.Jeg svarer at jeg hadde store smerter og greide ikke å stille opp, men la meg være frisk i dag for da blir jeg gladere når jeg ikke snakker om smerte. Dette betinger at folk kjenner deg og vet noe om fibro fra før. Print ut fra nettet eller send dem en lenke.

Tusen takk for innlegg med tips jeg skal følte. Det er så sant det du skriver, det er så godt å ikke nevne sykdom og smerte i gode perioder. Da vil jeg også bare kose meg og nyte dagen som er god.

[Hønemoren]

Vet du- jeg skjønner hvordan du tenker. Jeg har både fibro og polyartritt, men fibroen er så annerledes selv om begge gjør vondt. Jeg har ikke vært plaget med angst eller depresjon så jeg kjenner ikke til hvordan det kan slå ut. Men når jeg har vondt enten det er den ene eller andre varianten så vil jeg bare krype inn under et teppe og bare kjenne varmen til jeg blir bedre. Og når jeg har det bra så vil jeg gjerne slippe å bli påmint om at jeg var sjuk i går. ) Da vil jeg være frisk og pigg der og da. Men jeg har forstått at det er naturlig at folk spør, selv om jeg gjerne vil ha friske dager og slippe å tenke smerte. Men jeg har etterhvert forstått at folk spør fordi de bryr seg.Jeg svarer at jeg hadde store smerter og greide ikke å stille opp, men la meg være frisk i dag for da blir jeg gladere når jeg ikke snakker om smerte. Dette betinger at folk kjenner deg og vet noe om fibro fra før. Print ut fra nettet eller send dem en lenke.

Tips jeg skal "følge" skal det selvsagt være:-)