Roedme

[nordmannute]

Hallo,

Har vaert plaget av roedme de siste 15 aar. Roedmer for ingenting: I koe paa supermarkedet, naar jeg treffer folk osv. Dette er svaert ubehagelig. Det begrenser ogsaa mitt sosilae liv. Bedre aa sitte inne aa se paa TV enn aa ha alle disse grusomme opplevelsene. Har hoert / let om operasjon men bivirkingene er for alvorlige. Har proevd Inderal og Moxinodine. Hjalp ingenting. Tenker naa mer paa Xanax eller Valium. Har blitt forbigaatt mer enn en gang ved forfremmelser paa jobb, og det er kun en aarsak, uten at noen selvsagt har sagt det. Vaer saa snil og fortell hva slags medisiner som er muige naa.

Paa forhaand tusen takk fra en fortvilet.

[Gjest anonym her]

Jeg kan også rødme mye slik at jeg blir rød og varm, men nå er det nesten borte. Jeg var veldig plaget da jeg gikk på skolen. Jeg kunne ikke gjøre noe, og jeg bekymret meg alltid. Om vi skulle på kino var jeg også nervøs. Vi kunne møte på noen og jeg kunne bli rød.... Jeg kom over det. Kanskje fordi jeg prøver å ikke bry meg? Det var helt forferdelig, og jeg håper du også slutter å tenke på det så det kan gå bort. En periode drakk jeg litt før jeg skulle noe..... Heldigvis sluttet jeg med det! Prøv å vær trygg på deg selv, og skulle du rødme så finn en unnskyldning (f.eks. gå på do eller snakk om noe annet).

[Nina Lindstad, spesialist i allmennmedisin]

veldig viktig at du IKKE begynner med "beroligende" medisiner som du er inne på. Disse hjelper ikke på årsaken, og vil gjøre deg avhengig. De fleste blir heller ikke særlig bedre. Trolig bør du oppsøke en psykolog som har kunnskap om "eksponeringsterapi" for "sosial angst". De fleste blir bra etter slik samtaleterapi, som ikke behøver være langvarig. Les litt om sykdommen her i DOL, mange gode råd har vært gitt. Det gjelder for deg å bryte en ond sirkel, og det gjør du ikke med unngåelsesadferd og vanedannende medisiner. Dersom medisiner skal brukes, er nok såkalte SSRI ( mot angst/depresjon, varain av "lykkepille") det mest aktuelle. Da bør behandlingen vare 6-9 mnd, avhengig av evt. andre plager og bakenforliggende årsaker.

[janmon]

Jeg har selv lidd under ekstrem ansiktsrødme i mange år. Det var et liv levd på angstens rappe føtter; alltid på flukt fra sosial kontakt.

I flere år gikk jeg i psykoterapi og psykoanalyse uten at dette hadde noen nevneverdig virkning.

I 1997 tok jeg operasjonen som kutter stressnerven som styrer rødmerefleksen. Jeg fikk da et nytt liv uten sosial angst. Bivirkningene fra operasjonen har ikke vært nevneverdige og jeg mener at det har vært drevet en useriøs kritikk mot denne behandlingen.

Min erfaring er forøvrig at leger ikke har kunnskap eller innsikt i rødmingens psykologi og dens invalidiserende virkninger. Dette forhindrer imidlertid sjelden leger i å ha meget bestemte oppfatninger om behandling som etter min erfaring er helt forfeilet.

Jeg ser at du omtaler moxonidine. Kan du fortelle litt mer om dine erfaringer med dette medikamentet?

Har du problemer med rødhet i kinnene som følge av utvidede blodkar?

[nordmannute]

  janmon skrev (På 24.9.2005 den 7.19):

Jeg har selv lidd under ekstrem ansiktsrødme i mange år. Det var et liv levd på angstens rappe føtter; alltid på flukt fra sosial kontakt.

I flere år gikk jeg i psykoterapi og psykoanalyse uten at dette hadde noen nevneverdig virkning.

I 1997 tok jeg operasjonen som kutter stressnerven som styrer rødmerefleksen. Jeg fikk da et nytt liv uten sosial angst. Bivirkningene fra operasjonen har ikke vært nevneverdige og jeg mener at det har vært drevet en useriøs kritikk mot denne behandlingen.

Min erfaring er forøvrig at leger ikke har kunnskap eller innsikt i rødmingens psykologi og dens invalidiserende virkninger. Dette forhindrer imidlertid sjelden leger i å ha meget bestemte oppfatninger om behandling som etter min erfaring er helt forfeilet.

Jeg ser at du omtaler moxonidine. Kan du fortelle litt mer om dine erfaringer med dette medikamentet?

Har du problemer med rødhet i kinnene som følge av utvidede blodkar?

Kjaere JanMon,

Tusen takk for dette. Har lest saa mye negativt om operasjonen paa internet. De bivirkningene som noen skriver om er mye verre enn aa leve som dette.

Oensker allikevel aa proeve med piller foerst. Foeler at bivirkningene er mindre med dem, selv om jeg kan bli avhengig.

Ha en fin dag.

Hilsen

Rune

[nordmannute]

  anonym her skrev (På 17.9.2005 den 16.10):

Jeg kan også rødme mye slik at jeg blir rød og varm, men nå er det nesten borte. Jeg var veldig plaget da jeg gikk på skolen. Jeg kunne ikke gjøre noe, og jeg bekymret meg alltid. Om vi skulle på kino var jeg også nervøs. Vi kunne møte på noen og jeg kunne bli rød.... Jeg kom over det. Kanskje fordi jeg prøver å ikke bry meg? Det var helt forferdelig, og jeg håper du også slutter å tenke på det så det kan gå bort. En periode drakk jeg litt før jeg skulle noe..... Heldigvis sluttet jeg med det! Prøv å vær trygg på deg selv, og skulle du rødme så finn en unnskyldning (f.eks. gå på do eller snakk om noe annet).

Tusen takk for svaret.

Jeg er ogsaa selviskker og ikke sky i det hele tatt. Har aldri vaert. Det er defor det er enda mer underlig, for meg i allefall, at jeg sliter med dette.

Vil proeve piller foerst, foer jeg tar skrittet til operasjon, om virkingen uteblir.

[nordmannute]

  janmon skrev (På 24.9.2005 den 7.19):

Jeg har selv lidd under ekstrem ansiktsrødme i mange år. Det var et liv levd på angstens rappe føtter; alltid på flukt fra sosial kontakt.

I flere år gikk jeg i psykoterapi og psykoanalyse uten at dette hadde noen nevneverdig virkning.

I 1997 tok jeg operasjonen som kutter stressnerven som styrer rødmerefleksen. Jeg fikk da et nytt liv uten sosial angst. Bivirkningene fra operasjonen har ikke vært nevneverdige og jeg mener at det har vært drevet en useriøs kritikk mot denne behandlingen.

Min erfaring er forøvrig at leger ikke har kunnskap eller innsikt i rødmingens psykologi og dens invalidiserende virkninger. Dette forhindrer imidlertid sjelden leger i å ha meget bestemte oppfatninger om behandling som etter min erfaring er helt forfeilet.

Jeg ser at du omtaler moxonidine. Kan du fortelle litt mer om dine erfaringer med dette medikamentet?

Har du problemer med rødhet i kinnene som følge av utvidede blodkar?

Hallo, Janmon,

Sorry, sendte svaret foer jeg var helt ferding.

Nei, jeg har ingen sprengte blodkar i det hele tatt.

Moxonidine virket ikke paa noen maate. Kunne likegodt haa spist sukkertoey. Ingen bivirkninger heller

[Gjest anonym her]

  nordmannute skrev (På 26.9.2005 den 9.16):

Tusen takk for svaret.

Jeg er ogsaa selviskker og ikke sky i det hele tatt. Har aldri vaert. Det er defor det er enda mer underlig, for meg i allefall, at jeg sliter med dette.

Vil proeve piller foerst, foer jeg tar skrittet til operasjon, om virkingen uteblir.

Jeg tror ikke jeg ville prøvd piller. Jobb heller med å ikke tenke på dette og ikke bry deg om rødmingen. "Drit i det." :-) Jeg hadde STORE problemer med rødmingen, men den forsvant altså etter hvert.

[Gjest anonym her]

  Nina Lindstad, spesialist i allmennmedisin skrev (På 23.9.2005 den 5.38):

veldig viktig at du IKKE begynner med "beroligende" medisiner som du er inne på. Disse hjelper ikke på årsaken, og vil gjøre deg avhengig. De fleste blir heller ikke særlig bedre. Trolig bør du oppsøke en psykolog som har kunnskap om "eksponeringsterapi" for "sosial angst". De fleste blir bra etter slik samtaleterapi, som ikke behøver være langvarig. Les litt om sykdommen her i DOL, mange gode råd har vært gitt. Det gjelder for deg å bryte en ond sirkel, og det gjør du ikke med unngåelsesadferd og vanedannende medisiner. Dersom medisiner skal brukes, er nok såkalte SSRI ( mot angst/depresjon, varain av "lykkepille") det mest aktuelle. Da bør behandlingen vare 6-9 mnd, avhengig av evt. andre plager og bakenforliggende årsaker.

Jeg har svart under her. Jeg var sterkt plaget av rødming, men så forsvant det. Jeg var redd for å rødme, og bare tanken på at jeg kunne bli rød gjorde meg illrød og varm... Så (av seg selv) sluttet jeg å stresse med dette, og en dag kom jeg på rødmingen og at den hadde sluttet! Jeg kan nok bli litt rød enda, men jeg tenker ikke over det og bryr meg ikke.

[janmon]

  anonym her skrev (På 26.9.2005 den 10.30):

Jeg tror ikke jeg ville prøvd piller. Jobb heller med å ikke tenke på dette og ikke bry deg om rødmingen. "Drit i det." :-) Jeg hadde STORE problemer med rødmingen, men den forsvant altså etter hvert.

Dersom man i voksen alder fortsatt har alvorlige problemer med sterk ansiktsrødme, hjelper det ikke å fortelle seg selv at det gjør ingenting og at det går over. Det gjør det nemlig ikke. Den ekstreme ansiktsrødmen som antakelig er en del av kroppens forsvars- og fluktmekanismer og som forårsakes av angst,blir man antakelig bare kvitt ved å operere stressnerven.De eneste bivirkningene av operasjonen for de fleste, er at man lett fryser på hender og føtter og kan få noe mer svette på legger og lår dersom det er varmere enn normalt.