Kjærlighetssorg

[Gjest hater dette]

Hva gjør dere når dere har kjærlighetssorg? Noe som hjelper?

Aldri tillatt meg å ha det før, men har det nå. Litt spesiell situasjon da vi begge ennå elsker hverandre, men vi får ikke være sammen.

Trenger hjelp her.. Har det så ufattelig vondt..

[Gjest Lurer jeg på da ?]

Hvorfor får dere ikke være sammen ?

[Gjest Piñata]

Prøv å tenke på noe annet: ta en handletur, gå på besøk til venninner, les en bok, se en film, gjør ting som får deg til å tenke på andre ting - om så bare for en kort stund!

Jeg er i samme situasjon. Jeg og en annen har følelser for hverandre, men kan ikke få hverandre. Det er en ufattelig vond situasjon å være i...

[Aryane]

Lenge siden jeg har hatt det da, men sjokolade og shopping er god terapi...

[Gjest snøball]

Gå i alle fall ut av huset og vær med venner. Prøv å aldri være alene, da vil du slippe å tenke på ham hele tiden. Se noen gode filmer, gå på kino, jobb så mye du orker! Alt som får deg til å ikke tenke på han.

[Gjest hater dette]

Hvorfor får dere ikke være sammen ?

Nei fordi jeg fikk et valg jeg måtte ta..er litt spesielt og innvikla..

Går nå gravid i 2. måned med barnet vårt..så det er ikke så kjempeenkelt å glemme han.

men kan ikke møte han mer..og det værste er at jeg må stresse for å holde han unna. han vil og jeg vil, men vi kan ikke. så det er jeg som må si nei, og det er utrolig vanskelig..

[ShitDiddelyDo]

Tja. Du burde i hvert fall vurdere å ligge under dyna og tenke på eksen store deler av dagen, stå opp til realityshowene på tv, sette deg i sofaen, udusjet og berre lækker, mens du dytter i deg store partier sjokolade og majones, for å forsikre deg om at du blir stor og tung og bleikfeit sånn at selvtilliten daler like mye som kiloene legger seg om rumpe og lår, vel vitende om at ingen andre noensinne vil ha deg. Gå minst mulig ut av huset, snakk minst mulig med dine venner og venninner, gjør minst mulig av det du vanligvis gjør, mens du synes utrolig synd på deg selv, fullstendig klar over at det ikke finnes flere gutter der ute; det var bare ham, mens du stirrer på tegningene du tegner av ham, skulpturene du former og som ligner mer og mer på ham, diktene du skriver til ham og om ham men aldri sender, samtidig som du titter igjennom gamle fotoalbum, hører på låten som var deres, ser filmen dere så første gang på kino, om igjen og om igjen.

Eventuelt kan du gjøre det helt omvendt og vite at kjærlighetssorg er en del av livet, noe de fleste av oss opplever, og at det går over - men at det kan ta tid, at du vil vokse på den smerten du føler nå, og at du ikke ville vært foruten den tiden dere hadde sammen, selv om det endte som det endte.

Good luck!

[Snorkfrøken]

Nei fordi jeg fikk et valg jeg måtte ta..er litt spesielt og innvikla..

Går nå gravid i 2. måned med barnet vårt..så det er ikke så kjempeenkelt å glemme han.

men kan ikke møte han mer..og det værste er at jeg må stresse for å holde han unna. han vil og jeg vil, men vi kan ikke. så det er jeg som må si nei, og det er utrolig vanskelig..

Skal han ikke ta del i barnets liv i det hele tatt?

Er han gift og kan ikke forsette forholdet til deg? I såfall høres dette litt vel enkelt ut for hannes del?

Kjærlighetssorg er en ting, men når du venter et barn kan man ikke bare glemme, barnet har tross alt rettigheter her synes jeg.

[Gjest hater dette]

Skal han ikke ta del i barnets liv i det hele tatt?

Er han gift og kan ikke forsette forholdet til deg? I såfall høres dette litt vel enkelt ut for hannes del?

Kjærlighetssorg er en ting, men når du venter et barn kan man ikke bare glemme, barnet har tross alt rettigheter her synes jeg.

Nei han er ikke gift eller noe lignende. Hadde ting vært opp til han så hadde han flyttet inn her og bodd her. Han vil heller det enn det som skjer nå..

Det er nesten umulig å forklare situasjonen.. Men jeg måtte ta et valg. Bestemme meg for å ha han, eller ungen.

Hvis jeg hadde valgt han, hadde jeg blitt utsatt for fare, og også ungen..

Så dette var det vi var nødt å gjøre. Men det er allikavel vanskelig. Selv om vi har valgt dette, er det ikke det vi vil..

Skal møtes i morgen å snakke ut om dette og finne ut hva vi skal gjøre mht ungen..

han vil være pappa..og det får han være.

Men jeg får han ikke..såh..

Er kanskje litt egoistisk her, men har bare så lyst å ha han her hos meg og. Vil at vi skal gjøre alt sammen, bo sammen..

Det hadde vel vært enklere om han ikke ville ha meg, om han var gift eller noe..for da kunne jeg slått meg til ro med det.

Men nå som jeg vet at han vil dette like mye som meg..da er det vanskelig..

jaja..får prøve på shopping og sjokolade jeg..

[Snorkfrøken]

Nei han er ikke gift eller noe lignende. Hadde ting vært opp til han så hadde han flyttet inn her og bodd her. Han vil heller det enn det som skjer nå..

Det er nesten umulig å forklare situasjonen.. Men jeg måtte ta et valg. Bestemme meg for å ha han, eller ungen.

Hvis jeg hadde valgt han, hadde jeg blitt utsatt for fare, og også ungen..

Så dette var det vi var nødt å gjøre. Men det er allikavel vanskelig. Selv om vi har valgt dette, er det ikke det vi vil..

Skal møtes i morgen å snakke ut om dette og finne ut hva vi skal gjøre mht ungen..

han vil være pappa..og det får han være.

Men jeg får han ikke..såh..

Er kanskje litt egoistisk her, men har bare så lyst å ha han her hos meg og. Vil at vi skal gjøre alt sammen, bo sammen..

Det hadde vel vært enklere om han ikke ville ha meg, om han var gift eller noe..for da kunne jeg slått meg til ro med det.

Men nå som jeg vet at han vil dette like mye som meg..da er det vanskelig..

jaja..får prøve på shopping og sjokolade jeg..

Oii, ja det der hørtes skikkelig komplisert ut.

Lykke til med svangerskapet og alt!

Har igrunn min tvil for at sjokolade order opp i denne saken da men... ;o) Det blir vel ialle fall ikke verre av sjokolade hehe

Oppmuntrende hilsen fra