Er det normalt å kaste ting i veggen når man krangler?

[Gjest oppgitt i dag]

JEG synes ikke det, men kanskje ER det normalt uten at jeg har fått det med meg?!

Samboer'n og jeg krangla i går. Det dreide seg om hans lange arbeidstider som jeg ofte beklager meg over, enda det betyr at jeg ikke må jobbe og kan være hjemme med vår lille datter, noe jeg også ønsker.

Han mistet fatningen og begynte å skrike og bære seg, og kastet en tom vannflaske i veggen. Jeg blir helt nervøs av skriking. Har en stefar som har holdt på sånn og jeg takler det bare ikke.

Jeg prøvde å roe ham ned, men han ville ikke høre, fortsatt bare å brøle. Vår datter var i etasjen under oss og begynte å gråte.

Han roet seg etterhvert, dvs. jeg klarte å roe ham. Han gråt fordi han var fortvilet over at han blir så sint på meg og fordi jeg klager/maser på ham.

Det er ikke ofte dette skjer. Lignende episoder har skjedd tre ganger på to år.

Men jeg hater det så intenst.

Vi har planer om å gifte oss til våren, men det er nesten så jeg vurderer å droppe hele greia.

Han er forøvrig en veldig hengiven far, er veldig flink til å gjøre husarbeid og lage mat, har flotte foreldre... men jeg orker ikke disse raseriutbruddene. Selv om de er sjeldne kommer de jo 1-2 ganger i året og da føler jeg noe som ligner HAT.

Noen kommentarer??!

[Gjest uten nick]

føler han at han får respons fra deg når han er sint? Eller sier du bare hysj el lignende? Jeg har en samboer som aldri er sint, han bare tuller eller overser meg når jeg er sint. Han kan irritere på seg en stein. Ingenting er så frustrerende som når han begynner slik.

[Gjest oppgitt i dag]

føler han at han får respons fra deg når han er sint? Eller sier du bare hysj el lignende? Jeg har en samboer som aldri er sint, han bare tuller eller overser meg når jeg er sint. Han kan irritere på seg en stein. Ingenting er så frustrerende som når han begynner slik.

Jepp, han føler han får respons...

[favn]

Jeg hadde ikke tatt det så veldig tungt.

[Gjest uten nick]

Jepp, han føler han får respons...

Jeg synes det er å overdrive å droppe brullypet. det er jo snakk om ca to ganger i året. Jeg har og vært så sint at jeg har kastet ting bortover gulvet enkelte ganger (ikke noe som skjer ofte selvfølgelig). Jeg tror jeg hadde fått sjokk hvis min gubbe hadde sagt at han ville droppe brullypet

[Gjest oppgitt i dag]

Jeg hadde ikke tatt det så veldig tungt.

Men litt?

[favn]

Men litt?

Altså, du alene kan avgjøre helheten i ditt forhold.

Men sånn som du beskriver dette - med to-tre skrålepisoder i året - hadde jeg ikke tatt på vei. Litt høyrøstet temperament er til å leve med såfremt hyppigheten ikke tar overhånd.

Dersom du og barnet blir redde, dersom han er truende, skremmer deg osv... er saken en annen.

PS: Jeg er en stille, rolig og ikke-dramatisk person selv - hvis det skulle ha betydning for å vurdere det jeg sier.

[flisa]

Har du ikke tenkt tanken på at han egentlig har lyst til å skrike til deg at du burde holde kjeft som bare går "hjemme og forlanger"? - DET tror jeg ligger nært opp i dagen når han jobbe så mye for at du skal få være hjemme. Kanskje HAN noen ganger også skulle ønske han hadde mer tid hjemme - men dere har ikke råd. kanksje han føler presset med å være den i familien som skal skaffe til veie alle pengene, -og så vil du at han skal være der for deg også. See? - mulig han har en arbeidsgiver som vet at han vil tjene penger -og pålegger han masse ansvar, kanskje han er midt i et prosjekt som han bare har lyst til å rømme fra, fordi det er vanskelig eller innebærer masse overtid - kanskje, kanskje, kanskje, -kanskje du skulle sette deg inn og finen ut hva dagene hans består av?

Jeg ser da bort i fra om han bruker jobben som "hobby" for å komme unna ansvaret hjemme.

[Aryane]

føler han at han får respons fra deg når han er sint? Eller sier du bare hysj el lignende? Jeg har en samboer som aldri er sint, han bare tuller eller overser meg når jeg er sint. Han kan irritere på seg en stein. Ingenting er så frustrerende som når han begynner slik.

akkurat sånn var eksen min og, det er det mest frustrerende som finns når du er skikkelig sint og han bare står der helt rolig og ikke sier et ord, eller bare tuller og ler av deg. Det fikk iallefall meg til å bli enda sintere, av og til var jeg så sint at jeghadde vondt langt inn i sjelen )

[Gjest Hildegard B.]

Han trenger hjelp til å lære seg å kommunisere. Jeg hadde ikke godtatt slik oppførsel heller. Uansett om de var en gang i jubelåret.

[jubalong70]

Det er ikke så uvanlig å kaste ting i veggen. Det er når ting blir kastet på personer, eller at man kaster personer at det begynner å ringe bjeller hos meg.

[Lillemus]

føler han at han får respons fra deg når han er sint? Eller sier du bare hysj el lignende? Jeg har en samboer som aldri er sint, han bare tuller eller overser meg når jeg er sint. Han kan irritere på seg en stein. Ingenting er så frustrerende som når han begynner slik.

Jeg har en far som er sånn - og jeg blir gaaaaaal av det...

[Gjest oppgitt i dag]

Har du ikke tenkt tanken på at han egentlig har lyst til å skrike til deg at du burde holde kjeft som bare går "hjemme og forlanger"? - DET tror jeg ligger nært opp i dagen når han jobbe så mye for at du skal få være hjemme. Kanskje HAN noen ganger også skulle ønske han hadde mer tid hjemme - men dere har ikke råd. kanksje han føler presset med å være den i familien som skal skaffe til veie alle pengene, -og så vil du at han skal være der for deg også. See? - mulig han har en arbeidsgiver som vet at han vil tjene penger -og pålegger han masse ansvar, kanskje han er midt i et prosjekt som han bare har lyst til å rømme fra, fordi det er vanskelig eller innebærer masse overtid - kanskje, kanskje, kanskje, -kanskje du skulle sette deg inn og finen ut hva dagene hans består av?

Jeg ser da bort i fra om han bruker jobben som "hobby" for å komme unna ansvaret hjemme.

Det er mye i det du sier. Og han har et par ganger nevnt at han synes jeg viser liten interesse for jobben hans og hva jobben hans går ut på.

Han er flink til å hjelpe til hjemme. Han mener at vi skal dele på husarbeidet selv om jeg er hjemmeværende. Jeg gjør alt av rengjøring og klesvask, han gjør hagearbeid, snømåking, storhandling en gang i uka og tar seg av tapesering, maling og annet praktisk arbeid i huset.

Ok, jeg ser at han har et poeng. Men betyr det at det er greit å skrike og bære seg og skremme barnet vårt?!

[Gjest oppgitt i dag]

Han trenger hjelp til å lære seg å kommunisere. Jeg hadde ikke godtatt slik oppførsel heller. Uansett om de var en gang i jubelåret.

Jeg synes selv at slik oppførsel er patetisk.

Men han trenger nok ikke hjelp til å kommunisere. Han er flink til å snakke og diskutere, til å snakke om følelser og til å vise følelser.

Problemet er at når han blir forbannet blir han til de grader forbannet. Men han kaster ikke ting og skriker hver gang vi krangler litt.

[Gjest Hildegard B.]

Jeg synes selv at slik oppførsel er patetisk.

Men han trenger nok ikke hjelp til å kommunisere. Han er flink til å snakke og diskutere, til å snakke om følelser og til å vise følelser.

Problemet er at når han blir forbannet blir han til de grader forbannet. Men han kaster ikke ting og skriker hver gang vi krangler litt.

Problemet er at dersom du reagerer i utgangspunktet. Så vil angsten for at han skal gjøre det igjen hindre deg i å ta opp ting som er viktige for parforholdet.

Og da er maktbalansen feil, synes du ikke?

Det skal føles trygt å være uenig med sin partner.

[collins]

"Det dreide seg om hans lange arbeidstider som jeg ofte beklager meg over, enda det betyr at jeg ikke må jobbe og kan være hjemme med vår lille datter, noe jeg også ønsker." sitat slutt.

Alt har en pris, og den er du tydeligvis ikke villig til å betale? At han blir skikkelig forbanna på at du klager på mye jobbing, når du ikke selv gidder å jobbe ute, er forståelig, selv om han ikke burde kasta flaska i veggen.

[flisa]

Det er mye i det du sier. Og han har et par ganger nevnt at han synes jeg viser liten interesse for jobben hans og hva jobben hans går ut på.

Han er flink til å hjelpe til hjemme. Han mener at vi skal dele på husarbeidet selv om jeg er hjemmeværende. Jeg gjør alt av rengjøring og klesvask, han gjør hagearbeid, snømåking, storhandling en gang i uka og tar seg av tapesering, maling og annet praktisk arbeid i huset.

Ok, jeg ser at han har et poeng. Men betyr det at det er greit å skrike og bære seg og skremme barnet vårt?!

>Nei - det er aldri ok å rope, liekvel så tror jeg det er et tegn på at han ikke vet hvordan han skal gripe det an, han er redd for å såre, si noe galt, for ikke å strekke til - og så bare koker det over.

det har til og med hendt meg en gang - da har man gått på glassskår lenge, vært snill og grei - jobbet dag og natt og så kommer ETT lite kritisk ord - denne kom fra datteren min - og jeg rett og slett slengte mobiltelefonen i veggen - jeg hylte og skrek og bare stakk til skogs - gikk og gikk til sinnet hadde blåst av meg. Det er da man skjønner at man må ta opp problemene lenge før - for jeg er som du, egentlig veldig redd for kjefting og spetakkel.

Snakk med han du - han høres ut som en mann man gifter seg med!

[petter smart]

Jeg kan bli veldig sint, og bli høylydt, men kaster ikke ting i veggen. Men så lenge det ikke er deg han kaster i veggen, eller ting som ødelegges, så ser jeg ikke helt det store problemet. Selv om voksne mennesker burde kunne krangle uten å gjøre det.

Men jeg forstår veldig godt hans frustrasjon. Han ofrer å være hjemme med deg og datter, noe han helt sikkert heller ville vært, og så klager du på at han er så mye borte. Når det i praksis er ditt valg om å være hjemme som gjør at han jobber så mye. Snakk om å tråkke på fyren. Jeg hadde blitt mildt sagt forbanna om det var meg. I tillegg gjør han mye husarbeid og bruker tid på datteren deres. Snakk om å være kravstor.

Hans reaksjon var ikke bra, spesielt ikke fordi datteren deres ble skremt, men du hadde hovedskylden for den. Du må enten akseptere (og sette pris på) at han ofrer familieliv for å tjene penger fordi du ønsker å være hjemme, eller komme deg ut i arbeid selv slik at han kan jobbe mindre og være mer hjemme.

[Lillemus]

Kanskje man kan spørre seg om det er normalt å klage når man får absolutt alt og mere til oppi hendene slik du får?

Jeg skjønner at du er frustrert over at han er lite hjemme og jobber mye overtid, men da får du sørge for barnepass til gullet og komme deg ut i jobb sjøl så han får litt fritid!

[Gjest M.Angelica]

Hvis jeg er jævlig sint og forbanna (skjer en gang i jubelåret) så kan det nok hende at ting flyger veggemellom.

Samboeren min blir redd han og, ved sånne anfall =)