Tvunget av aetat

[Gjest Hildegard B.]

For det første: Jeg er ikke "en av dem", men har jobbet tett med Aetat i perioder da jeg selv er arbeidsgiver. Jeg vet derfor at det er dyktige folk som jobber i etaten, og som forvalter lover og regler nedfelt av storting og regjering.

De fleste mennesker har gjort seg sine erfaringer i arbeidslivet og livet generelt - både på godt og vondt. Så lenge det ikke ligger direkte medisinske årsaker til grunn så kan man vel strengt tatt ikke forlange at Aetat skal ta hensyn til alt hva den enkelte arbeidssøker har av "drømmer og ønsker". Hovedprinsippet er å skaffe arbeid til den ledige!

I ditt tilfelle har altså Aetat oppfylt dette!

Slutt å syt å kom deg ut i jobb!

For en holdning... er det rart folk mistrivs og blir sjuke...

[Gjest Må takke ja til en stilling mot min vilje]

For det første: Jeg er ikke "en av dem", men har jobbet tett med Aetat i perioder da jeg selv er arbeidsgiver. Jeg vet derfor at det er dyktige folk som jobber i etaten, og som forvalter lover og regler nedfelt av storting og regjering.

De fleste mennesker har gjort seg sine erfaringer i arbeidslivet og livet generelt - både på godt og vondt. Så lenge det ikke ligger direkte medisinske årsaker til grunn så kan man vel strengt tatt ikke forlange at Aetat skal ta hensyn til alt hva den enkelte arbeidssøker har av "drømmer og ønsker". Hovedprinsippet er å skaffe arbeid til den ledige!

I ditt tilfelle har altså Aetat oppfylt dette!

Slutt å syt å kom deg ut i jobb!

Det ligger direkte helsemessige årsaker til grunn og dersom disse ikke blir tatt hensyn til, vil det bli til direkte medisinske årsaker.

Selvfølgelig ser du som arbeidsgiver på aetat på en annen måte.

Jeg mener at en god del av de som jobber der mangler en god del erfaring fra det virkelige arbeidslivet. De er nok rimelig forskånet fra en del ting fra virkeligheten der inne i sin lille etat.

[Gjest Må takke ja til en stilling mot min vilje]

sant nok.

Min søster ble nektet å ta en jobb som Aetat syns hadde for liten "brøk" - - hun tok den likevel og har jobbet der nå i mange mange år - tjener bra og stortrives. Noen ganger bør man følge hjertet

Jeg vet, men vi klarer oss ikke på bare en inntekt i 8 uker og jeg kan ikke bli ansatt i drømmejobben uten at det starter med en praksisplass. De kan ikke ansette meg på egenhånd ennå, selv om de har veldig lyst.

Begynner å skjelve og gråte og har fått mageproblemer bare fra i går til i dag, så det er ikke tvil om at dette stikker dypt hos meg.

De trykker meg rett tilbake i søla der jeg var for 1 år siden og som jeg nå hadde kommet meg opp fra.

[Gjest Quanna]

For en holdning... er det rart folk mistrivs og blir sjuke...

Hvilken holdning? Mener du virkelig at man skal kunne velge å takke nei til jobb som blir tilbudt via Aetat fordi denne ikke "passer helt"? Og at man skal kunne fritt velge å gjøre dette og fortsatt ha rett til dagpenger??

Si meg - hvordan ser du for deg at dette skal fungere i praksis? Hvor skal man hente penger fra til å sponse alle de som ikke gidder å jobbe? (og jeg sier "gidde" med hensikt - for det dreier seg ofte om nettopp det)

Velferdsstaten er en fin ting - MEN man må passe seg vel for ikke å gjøre folk til latsabber! Vi VET at passitivetet og det å være utenfor arbeidslivet skaper sosiale kasus. Det viktigste er faktisk å få folk ut i arbeid. Hva slags arbeid er av underordnet betydning.

At trådstarteren allerede før oppstart truer med sykemelding er uhørt!! OM hun starter i jobben og gjør et ÆRLIG forsøk for så å finne ut at dette fører til sykemelding, ja da er saken en helt annen.

[Gjest ingen medlidenhet fra meg dessverre]

Ta jobben, eller slutt å syt!!!!! Aetat har gjort det de skal dersom de skaffer deg en jobb du er kvalifisert til!

Eller skal vi skattebetalere sørge for at du kan gå hjemme i påvente om at drømmejobben din er klar???

Ettersom du legger ut en tråd her må du tåle å få svar-selv om du ikke får den medlidenheten som du tydeligvis ønsker

[flisa]

Jeg vet, men vi klarer oss ikke på bare en inntekt i 8 uker og jeg kan ikke bli ansatt i drømmejobben uten at det starter med en praksisplass. De kan ikke ansette meg på egenhånd ennå, selv om de har veldig lyst.

Begynner å skjelve og gråte og har fått mageproblemer bare fra i går til i dag, så det er ikke tvil om at dette stikker dypt hos meg.

De trykker meg rett tilbake i søla der jeg var for 1 år siden og som jeg nå hadde kommet meg opp fra.

Du MÅ jo bare legge det frem slik du sier det her - at de kanskje trenger en slags forsikring fra din drømmejobb om at du vil få fast ansettelse etterhvert? -

[Gjest Må takke ja til en stilling mot min vilje]

Hvilken holdning? Mener du virkelig at man skal kunne velge å takke nei til jobb som blir tilbudt via Aetat fordi denne ikke "passer helt"? Og at man skal kunne fritt velge å gjøre dette og fortsatt ha rett til dagpenger??

Si meg - hvordan ser du for deg at dette skal fungere i praksis? Hvor skal man hente penger fra til å sponse alle de som ikke gidder å jobbe? (og jeg sier "gidde" med hensikt - for det dreier seg ofte om nettopp det)

Velferdsstaten er en fin ting - MEN man må passe seg vel for ikke å gjøre folk til latsabber! Vi VET at passitivetet og det å være utenfor arbeidslivet skaper sosiale kasus. Det viktigste er faktisk å få folk ut i arbeid. Hva slags arbeid er av underordnet betydning.

At trådstarteren allerede før oppstart truer med sykemelding er uhørt!! OM hun starter i jobben og gjør et ÆRLIG forsøk for så å finne ut at dette fører til sykemelding, ja da er saken en helt annen.

"Hva slags arbeid er av underordnet betydning."

Du er helt på jordet. Du mangler så utrolig mange kunnskaper på dette området at jeg er skikkelig skremt.

Jeg ønsker ikke å diskutere mer med deg.

[petter smart]

For det første er jeg helt enig i at de bør kutte dagpengene dersom du sier nei til jobben. Forventer du å få dagpenger helt til du får drømmejobben? Da ville mange arbeidssøkere takket nei til jobber for å leve på dagpenger. Den holdningen virker noe snobbete.

For det andre så er ikke dette et problem hvis det du sier er sant. Du sier at både du og arbeidsgiver i drømmejobben er veldig gira på at du jobber der. Hvorfor kan ikke de ansette deg fast da? Og ikke på praksisplass. Hvis de likevel er så gira. At de ikke har råd til dette ennå høres ut som en tynn unskyldning fra deres side, og er det sant så kanskje du aldri får fast jobb der. Evt får du vente til de får bedre råd og klare deg selv i mellomtiden.

[Gjest Må takke ja til en stilling mot min vilje]

Ta jobben, eller slutt å syt!!!!! Aetat har gjort det de skal dersom de skaffer deg en jobb du er kvalifisert til!

Eller skal vi skattebetalere sørge for at du kan gå hjemme i påvente om at drømmejobben din er klar???

Ettersom du legger ut en tråd her må du tåle å få svar-selv om du ikke får den medlidenheten som du tydeligvis ønsker

Jeg har fått masse medlidenhet, så svaret ditt overser jeg bare, for du har ikke peiling på hva du snakker om.

[Cumbria]

For det første: Jeg er ikke "en av dem", men har jobbet tett med Aetat i perioder da jeg selv er arbeidsgiver. Jeg vet derfor at det er dyktige folk som jobber i etaten, og som forvalter lover og regler nedfelt av storting og regjering.

De fleste mennesker har gjort seg sine erfaringer i arbeidslivet og livet generelt - både på godt og vondt. Så lenge det ikke ligger direkte medisinske årsaker til grunn så kan man vel strengt tatt ikke forlange at Aetat skal ta hensyn til alt hva den enkelte arbeidssøker har av "drømmer og ønsker". Hovedprinsippet er å skaffe arbeid til den ledige!

I ditt tilfelle har altså Aetat oppfylt dette!

Slutt å syt å kom deg ut i jobb!

Ja dette var nok til god hjelp for vedkommende.

Jeg mener aetat er verdens mest firkantede etat, som ikke greier å være menneskelige i det hele tatt. Hva godt skulle det gjøre å presse vedkommende ut i en jobb som likevel vil resultere i en sykemelding? Vedkommende sier jo selv at det er direkte helsemessige årsaker til å ikke ville ha den tilbudte jobben. Begrepet trivsel på arbeidsplassen er ganske ukjent for deg?

Å sponse en praksisplass må da være uhyre mer lønnsomt enn å ha vedkommende gående på sykemelding fordi den tilbudte jobben ikke er mulig å ha?

[Gjest Må takke ja til en stilling mot min vilje]

For det første er jeg helt enig i at de bør kutte dagpengene dersom du sier nei til jobben. Forventer du å få dagpenger helt til du får drømmejobben? Da ville mange arbeidssøkere takket nei til jobber for å leve på dagpenger. Den holdningen virker noe snobbete.

For det andre så er ikke dette et problem hvis det du sier er sant. Du sier at både du og arbeidsgiver i drømmejobben er veldig gira på at du jobber der. Hvorfor kan ikke de ansette deg fast da? Og ikke på praksisplass. Hvis de likevel er så gira. At de ikke har råd til dette ennå høres ut som en tynn unskyldning fra deres side, og er det sant så kanskje du aldri får fast jobb der. Evt får du vente til de får bedre råd og klare deg selv i mellomtiden.

"Forventer du å få dagpenger helt til du får drømmejobben? Da ville mange arbeidssøkere takket nei til jobber for å leve på dagpenger. Den holdningen virker noe snobbete."

Nei, jeg forventer ikke å få dagpenger helt til jeg får drømmejobben. Saken er at drømmejobben dukket opp i går samme dag som jeg ble tvunget til å takke ja til den andre jobben.

At mange ville takket nei til jobber bare for å få fortsette å gå på dagpenger, tror jeg ikke noe på. Jeg kan love deg at lommeboka ikke blir fet av dagpenger.

Drømmejobben har ikke økonomi til å ansette meg helt på egenhånd ennå, de trenger hjelp av aetat i en overgangsperiode. De er i sterk ekspansjon, men har holdt på i bare litt over 1 år.

[Gjest Må takke ja til en stilling mot min vilje]

Ja dette var nok til god hjelp for vedkommende.

Jeg mener aetat er verdens mest firkantede etat, som ikke greier å være menneskelige i det hele tatt. Hva godt skulle det gjøre å presse vedkommende ut i en jobb som likevel vil resultere i en sykemelding? Vedkommende sier jo selv at det er direkte helsemessige årsaker til å ikke ville ha den tilbudte jobben. Begrepet trivsel på arbeidsplassen er ganske ukjent for deg?

Å sponse en praksisplass må da være uhyre mer lønnsomt enn å ha vedkommende gående på sykemelding fordi den tilbudte jobben ikke er mulig å ha?

Takk for at du forstår. Akkurat sånn er det jeg også tenker, men aetat hører ikke, forstår ikke dette. De har fått meg ut av dagpengestatistikken sin, så de er fornøyde. Uansett hva det gjør med meg og min helse.

[Gjest Quanna]

"Hva slags arbeid er av underordnet betydning."

Du er helt på jordet. Du mangler så utrolig mange kunnskaper på dette området at jeg er skikkelig skremt.

Jeg ønsker ikke å diskutere mer med deg.

Jeg må nok "skuffe" deg å si at jeg har en god del kunnskaper om dette! Har vært arbeidsgiver i veldig mange år, og hatt oppfølging med et ukjent antall personale. Jeg vet mye om arbeidsglede og arbeidsmoral - og det å gjøre en god eller dårlig jobb alt etter nettopp disse momentene - nesten uansett hva jobben dreier seg om.

I ditt tilfelle er det viktige å komme deg ut i jobb, sørge for deg selv. Det offentlige (les; skattebetalerne) skal ikke forsørge deg!

Så får du evt utdanne deg videre eller på annen måte skaffe "drømmejobben" - sånn som vi andre dødelige gjør det!

[Gjest Må takke ja til en stilling mot min vilje]

Du MÅ jo bare legge det frem slik du sier det her - at de kanskje trenger en slags forsikring fra din drømmejobb om at du vil få fast ansettelse etterhvert? -

Jeg tror ikke de godtar noen "forsikring" på at de skal ansette meg selv etterhvert.

Aetat ser kun på dette som et tiltak, en praksisplass. De tenker ikke på hva som kan skje på sikt og at alle parter kan bli fornøyde.

Saksbehandleren min er grei, hun forstår meg og er på min side, men hun har dessverre ikke myndighet når det gjelder det å la praksisplassen gå foran den andre "tvang-jobben".

Hadde vi bare hatt litt oppsparte midler slik at vi kunne klart oss i noen måneder uten mine dagpenger.

Men jeg tror jeg skal ringe saksbehandleren min nå en gang til og si hva jeg tenker å gjøre, dvs. ringe arbeidsgiveren og fortelle at jeg har blitt presset til dette. Kanskje de trekker tilbake tilbudet om ansettelse?

[Gjest Må takke ja til en stilling mot min vilje]

Jeg må nok "skuffe" deg å si at jeg har en god del kunnskaper om dette! Har vært arbeidsgiver i veldig mange år, og hatt oppfølging med et ukjent antall personale. Jeg vet mye om arbeidsglede og arbeidsmoral - og det å gjøre en god eller dårlig jobb alt etter nettopp disse momentene - nesten uansett hva jobben dreier seg om.

I ditt tilfelle er det viktige å komme deg ut i jobb, sørge for deg selv. Det offentlige (les; skattebetalerne) skal ikke forsørge deg!

Så får du evt utdanne deg videre eller på annen måte skaffe "drømmejobben" - sånn som vi andre dødelige gjør det!

Nei, det at du skrev "Hva slags arbeid er av underordnet betydning", vitner om en total kunnskapsløshet.

Og du snakker kun av erfaring fra arbeidsgiversida, ikke rart at du har de holdningene du har.

[Gjest Quanna]

Ja dette var nok til god hjelp for vedkommende.

Jeg mener aetat er verdens mest firkantede etat, som ikke greier å være menneskelige i det hele tatt. Hva godt skulle det gjøre å presse vedkommende ut i en jobb som likevel vil resultere i en sykemelding? Vedkommende sier jo selv at det er direkte helsemessige årsaker til å ikke ville ha den tilbudte jobben. Begrepet trivsel på arbeidsplassen er ganske ukjent for deg?

Å sponse en praksisplass må da være uhyre mer lønnsomt enn å ha vedkommende gående på sykemelding fordi den tilbudte jobben ikke er mulig å ha?

Trivsel på arbeidsplassen er viktig - men vi må ikke glemme at den enkelte arbeidstaker iflg arbeidsmiljøloven faktisk selv plikter til å bidra til et godt arbeidsmiljø. Men dette er helt utenom det saken egentlig dreier seg om.

Hvis det foreligger medisinske årsaker til at man ikke kan ta et arbeid så har man legeerklæring på dette. I de tilfeller påvirker det selvfølgelig saksbehandlingen. Hvis ikke legeerklæring foreligger stiller man selvfølgelig likt med andre.

[Gjest Quanna]

Nei, det at du skrev "Hva slags arbeid er av underordnet betydning", vitner om en total kunnskapsløshet.

Og du snakker kun av erfaring fra arbeidsgiversida, ikke rart at du har de holdningene du har.

Jeg snakker ikke kun på bakgrunn av min role som arbeidsgiver. Jeg har for det første lang fartstid som vanlig ansatt og vet mye om "det vanlige" arbeidsliv, arbeidsglede og arbeidsmoral.

For det andre er jeg skattebetaler - og jeg er ikke villig til at mine skattepenger skal brukes til å sponse noen som ikke gidder å jobbe for å tjene egne penger!!

[Gjest Må takke ja til en stilling mot min vilje]

Jeg snakker ikke kun på bakgrunn av min role som arbeidsgiver. Jeg har for det første lang fartstid som vanlig ansatt og vet mye om "det vanlige" arbeidsliv, arbeidsglede og arbeidsmoral.

For det andre er jeg skattebetaler - og jeg er ikke villig til at mine skattepenger skal brukes til å sponse noen som ikke gidder å jobbe for å tjene egne penger!!

"og jeg er ikke villig til at mine skattepenger skal brukes til å sponse noen som ikke gidder å jobbe for å tjene egne penger!!"

Der ser jeg det igjen, du har virkelig _ingen_ aning. Dette handler svært lite om å gidde.

Ser overhodet ingen grunn til å fortsette å diskutere med deg.

[fyrlykt]

Hvis du mener at du av helsemsssige grunner ikke ta den jobben du har fått tilbud om har du anledning til å be om en legeatttest.

[Gjest Må takke ja til en stilling mot min vilje]

Hvis du mener at du av helsemsssige grunner ikke ta den jobben du har fått tilbud om har du anledning til å be om en legeatttest.

Jeg har legeattest på hvorfor jeg måtte slutte i den forrige jobben min for 1 år siden. Den jobben aetat nå tvinger meg til å ta er av nøyaktig samme sort.