Tvunget av aetat

[Gjest Quanna]

"og jeg er ikke villig til at mine skattepenger skal brukes til å sponse noen som ikke gidder å jobbe for å tjene egne penger!!"

Der ser jeg det igjen, du har virkelig _ingen_ aning. Dette handler svært lite om å gidde.

Ser overhodet ingen grunn til å fortsette å diskutere med deg.

Hvis man er for syk til å jobbe får man uførepensjon, evt går man over i medisinsk attføring hvis dette er mulig.

Hvis dette ikke er tilfelle, og kravene om å være kvalifisert til en jobb som Aetat fremskaffer er oppfylt, men fortsatt ikke ønsker å jobbe - så "gidder" man ikke!

Jeg skjønner at du blir sinna - det fleste blir det når en gode blir fjernet. I ditt tilfelle har dette godet vært i form av dagpenger.

Det veldig mange som har vært utenfor arbeidslivet en stund trenger er nettopp "et spark i ræva" og ikke dilling og stakkars-deg pjatt!

Helse handler veldig ofte om å være i arbeid!

[Gjest KariKruskakli]

Men de har fulgt reglene, fast jobb går foran tiltak, uansett. De tar overhodet ikke hensyn til min forhistorie i arbeidslivet og de tingene jeg har slitt med som gjør at jeg ikke passer til den jobben de har tvunget meg til å både søke på og takke ja til.

Har 1 måneds oppsigelse i prøvetida som er på 6 mndr. Jeg kommer sannsynligvis til å si opp med en gang hvis jeg ikke får til en annen vri.

"Jeg kommer sannsynligvis til å si opp med en gang hvis jeg ikke får til en annen vri"

Det høres jo ut som om du har bestemt deg på forhånd at du ikke skal trives der. Da kommer du sannsynligvis ikke til å gjøre det heller.

[fyrlykt]

Jeg har legeattest på hvorfor jeg måtte slutte i den forrige jobben min for 1 år siden. Den jobben aetat nå tvinger meg til å ta er av nøyaktig samme sort.

Da ville jeg spurt saksbehandleren på aetat hvem som er nærmeste klageinstans. Du har rett til å klage på vedtak, og hvis dette er en jobb som går utover helsa di tror jeg du kan vinne fram ved å klage.

[flisa]

Trivsel på arbeidsplassen er viktig - men vi må ikke glemme at den enkelte arbeidstaker iflg arbeidsmiljøloven faktisk selv plikter til å bidra til et godt arbeidsmiljø. Men dette er helt utenom det saken egentlig dreier seg om.

Hvis det foreligger medisinske årsaker til at man ikke kan ta et arbeid så har man legeerklæring på dette. I de tilfeller påvirker det selvfølgelig saksbehandlingen. Hvis ikke legeerklæring foreligger stiller man selvfølgelig likt med andre.

Jeg tror nok det er ulikt rundt om i landet hvordan Aetat er overfor folk. Det er ofte avhengig av den enkelte saksbehandler. I min familie og omgangskrets så kan jeg fortelle at vårt lokale Aetat-kontor er et sted man nødig går. Der himler de ansatte med øynene når du kommer inn, er frekke, og sier slikt som ;"ja, det kan hende vi sender deg til Finnmark - barna dine kan vel mannen din ta seg av?" etc. etc.

[flisa]

Hvis man er for syk til å jobbe får man uførepensjon, evt går man over i medisinsk attføring hvis dette er mulig.

Hvis dette ikke er tilfelle, og kravene om å være kvalifisert til en jobb som Aetat fremskaffer er oppfylt, men fortsatt ikke ønsker å jobbe - så "gidder" man ikke!

Jeg skjønner at du blir sinna - det fleste blir det når en gode blir fjernet. I ditt tilfelle har dette godet vært i form av dagpenger.

Det veldig mange som har vært utenfor arbeidslivet en stund trenger er nettopp "et spark i ræva" og ikke dilling og stakkars-deg pjatt!

Helse handler veldig ofte om å være i arbeid!

Ja, det er selvsagt medisinsk atttføring denne personen skulle hatt, om hun av legen sin ble "tatt ut" av tilsvarende arbeid. Jeg skjønner ikke at ikke det har skjedd?

[Gjest Må takke ja til en stilling mot min vilje]

Hvis man er for syk til å jobbe får man uførepensjon, evt går man over i medisinsk attføring hvis dette er mulig.

Hvis dette ikke er tilfelle, og kravene om å være kvalifisert til en jobb som Aetat fremskaffer er oppfylt, men fortsatt ikke ønsker å jobbe - så "gidder" man ikke!

Jeg skjønner at du blir sinna - det fleste blir det når en gode blir fjernet. I ditt tilfelle har dette godet vært i form av dagpenger.

Det veldig mange som har vært utenfor arbeidslivet en stund trenger er nettopp "et spark i ræva" og ikke dilling og stakkars-deg pjatt!

Helse handler veldig ofte om å være i arbeid!

Å fy faen stakkars deg.

[flisa]

Jeg tror ikke de godtar noen "forsikring" på at de skal ansette meg selv etterhvert.

Aetat ser kun på dette som et tiltak, en praksisplass. De tenker ikke på hva som kan skje på sikt og at alle parter kan bli fornøyde.

Saksbehandleren min er grei, hun forstår meg og er på min side, men hun har dessverre ikke myndighet når det gjelder det å la praksisplassen gå foran den andre "tvang-jobben".

Hadde vi bare hatt litt oppsparte midler slik at vi kunne klart oss i noen måneder uten mine dagpenger.

Men jeg tror jeg skal ringe saksbehandleren min nå en gang til og si hva jeg tenker å gjøre, dvs. ringe arbeidsgiveren og fortelle at jeg har blitt presset til dette. Kanskje de trekker tilbake tilbudet om ansettelse?

Men om du av medisinske årsaker ikke klarer jobben -så MÅ du ringe legen -ellers har du INGEN sak.

[Gjest Må takke ja til en stilling mot min vilje]

"Jeg kommer sannsynligvis til å si opp med en gang hvis jeg ikke får til en annen vri"

Det høres jo ut som om du har bestemt deg på forhånd at du ikke skal trives der. Da kommer du sannsynligvis ikke til å gjøre det heller.

Jeg kjenner igjen på lang avstand hva denne jobben går ut på, trenger ikke å ha begynt der engang for å vite.

[Gjest Quanna]

Jeg tror nok det er ulikt rundt om i landet hvordan Aetat er overfor folk. Det er ofte avhengig av den enkelte saksbehandler. I min familie og omgangskrets så kan jeg fortelle at vårt lokale Aetat-kontor er et sted man nødig går. Der himler de ansatte med øynene når du kommer inn, er frekke, og sier slikt som ;"ja, det kan hende vi sender deg til Finnmark - barna dine kan vel mannen din ta seg av?" etc. etc.

Det finnes selvfølgelig episoder med dårlig oppførsel av de ansatte på Aetat - som i alle andre etater og arbeidsplasser for øvrig. Dette er selvfølgelig beklagelig og skal ikke forekomme. Jeg vil likevel driste meg å påstå at de aller fleste som arbeider i Aetat (som i de fleste andre bedrifter) er hederlige, kompetente folk som gjør en god jobb med de ressurser og muligheter som er gitt.

Og vi må ikke glemme at i bunnen for Aetats arbeid ligger lover og regler vedtatt av storting og regjering.

[Gjest Quanna]

Å fy faen stakkars deg.

Hvis du ikke har flere argumenter i en diskusjon bør du si det istede for å komme med et slikt innlegg. Dette kommer du iallefall ingen vei med, verken i arbeidslivet, livet generelt eller ovenfor Aetat.

[flisa]

Det finnes selvfølgelig episoder med dårlig oppførsel av de ansatte på Aetat - som i alle andre etater og arbeidsplasser for øvrig. Dette er selvfølgelig beklagelig og skal ikke forekomme. Jeg vil likevel driste meg å påstå at de aller fleste som arbeider i Aetat (som i de fleste andre bedrifter) er hederlige, kompetente folk som gjør en god jobb med de ressurser og muligheter som er gitt.

Og vi må ikke glemme at i bunnen for Aetats arbeid ligger lover og regler vedtatt av storting og regjering.

Skjønner det -men hvor går man når man blir dårlig behandlet. Man er nok også mer var og sårbar når man har mistet jobben -ikke akkurat så man tåler alt heller da. DET burde de som jobber der kurses i - ikke bare der forresten, men på alle offentlige kontorer man må gå i ubehagelige ærend. Jeg blir så forbannet når man ikke blir pent behandlet. De kan selv havne i slike situasjoner, tenker jeg da.

Alle kan komme opp i situasjoner i livet som gjør at de selv føler de har mistet verdigheten.

min mor f.eks. har jobbet siden hun var 10 år, og måtte på Aetat en periode - min sterke, kloke mor - hun kom gråtende ut og hadde fått beskjed om å muligens flytte til finnmark (vi bor i Østfold) - da var min bror 3 år, og det spilte altå ingen rolle.....hun kunne bare flytte, sa de.Fra mann og barn.

jeg trodde det nesten ikke.

Min mor reiste seg igjen - tok seg utdannelse og fikk en jobb hun stortives i.

Fankens folk.

det verste er at det er folk man kjenner.

[Gjest Hildegard B.]

Hvilken holdning? Mener du virkelig at man skal kunne velge å takke nei til jobb som blir tilbudt via Aetat fordi denne ikke "passer helt"? Og at man skal kunne fritt velge å gjøre dette og fortsatt ha rett til dagpenger??

Si meg - hvordan ser du for deg at dette skal fungere i praksis? Hvor skal man hente penger fra til å sponse alle de som ikke gidder å jobbe? (og jeg sier "gidde" med hensikt - for det dreier seg ofte om nettopp det)

Velferdsstaten er en fin ting - MEN man må passe seg vel for ikke å gjøre folk til latsabber! Vi VET at passitivetet og det å være utenfor arbeidslivet skaper sosiale kasus. Det viktigste er faktisk å få folk ut i arbeid. Hva slags arbeid er av underordnet betydning.

At trådstarteren allerede før oppstart truer med sykemelding er uhørt!! OM hun starter i jobben og gjør et ÆRLIG forsøk for så å finne ut at dette fører til sykemelding, ja da er saken en helt annen.

Er du en skikkelig systemfacist?

[Gjest KariKruskakli]

Jeg kjenner igjen på lang avstand hva denne jobben går ut på, trenger ikke å ha begynt der engang for å vite.

Jeg skjønner egentlig ikke dette.

Du søker jobber, går på intervju, blir tilbudt jobb, SÅ plutselig, kan du ikke ta jobben pga helsen.

Fått skriftlig uttalelse fra legen på hva slags jobber som gjør deg syk.

Du er liksom litt sent ute med å reagere.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg skjønner egentlig ikke dette.

Du søker jobber, går på intervju, blir tilbudt jobb, SÅ plutselig, kan du ikke ta jobben pga helsen.

Fått skriftlig uttalelse fra legen på hva slags jobber som gjør deg syk.

Du er liksom litt sent ute med å reagere.

Her ble det en del skrivefeil. Du burde fått skriftlig...., skulle det stått.

[Gjest Quanna]

Er du en skikkelig systemfacist?

Jeg mener at velferdstaten kan være med på å skape sosiale kasus!

Det er helt nødvendig med et system som "plukker opp" de som ligger nede og bidrar med økonomisk hjelp i perioder. Men hovedmålet må være å få folk i arbeid!

Og det er ikke sånn alltid at vi alle kan få drømmejobben straks. Vi må i perioder ta til takke med noe annet for å ha en inntekt.

Vi har per i dag unødvendig mange på trygder og stønader. Dette koster mer enn det behøver. Folk må bli bevisst på at det faktisk er vi selv som er pliktig til å tjene til livets opphold, og kun i de tilfeller der det er helt umulig å være i jobb skal staten trå til.

[Gjest tidligere '!-o-!']

Jeg tror nok det er ulikt rundt om i landet hvordan Aetat er overfor folk. Det er ofte avhengig av den enkelte saksbehandler. I min familie og omgangskrets så kan jeg fortelle at vårt lokale Aetat-kontor er et sted man nødig går. Der himler de ansatte med øynene når du kommer inn, er frekke, og sier slikt som ;"ja, det kan hende vi sender deg til Finnmark - barna dine kan vel mannen din ta seg av?" etc. etc.

Den erfaringen er det nok fler som har, desverre.

[flisa]

Jeg mener at velferdstaten kan være med på å skape sosiale kasus!

Det er helt nødvendig med et system som "plukker opp" de som ligger nede og bidrar med økonomisk hjelp i perioder. Men hovedmålet må være å få folk i arbeid!

Og det er ikke sånn alltid at vi alle kan få drømmejobben straks. Vi må i perioder ta til takke med noe annet for å ha en inntekt.

Vi har per i dag unødvendig mange på trygder og stønader. Dette koster mer enn det behøver. Folk må bli bevisst på at det faktisk er vi selv som er pliktig til å tjene til livets opphold, og kun i de tilfeller der det er helt umulig å være i jobb skal staten trå til.

Det tror jeg vi alle er enig om - men man kan ikke ha en jobb man blir syk av - da må man få legen til å gjøre noe - og det er vel der innskriver bommet - legen fikk henne til å si opp og forlange dagpenger - jeg syns den historien virker litt merkelig.

[fei1365380229]

Jeg tror nok det er ulikt rundt om i landet hvordan Aetat er overfor folk. Det er ofte avhengig av den enkelte saksbehandler. I min familie og omgangskrets så kan jeg fortelle at vårt lokale Aetat-kontor er et sted man nødig går. Der himler de ansatte med øynene når du kommer inn, er frekke, og sier slikt som ;"ja, det kan hende vi sender deg til Finnmark - barna dine kan vel mannen din ta seg av?" etc. etc.

Akkurat den fikk jeg høre når jeg meldte meg arbeidsledig for noen år siden også (, men har vært på Aetat i dag for å søke attføring og traff tre forskjellige personer og alle var like hyggelige og imøtekommende.

Det var skikkelig deilig å ikke bare føle seg som et hår i suppen )

[Gjest Må takke ja til en stilling mot min vilje]

Jeg skjønner egentlig ikke dette.

Du søker jobber, går på intervju, blir tilbudt jobb, SÅ plutselig, kan du ikke ta jobben pga helsen.

Fått skriftlig uttalelse fra legen på hva slags jobber som gjør deg syk.

Du er liksom litt sent ute med å reagere.

Det var aetat som ba meg søke på jobben og ta den når jeg fikk tilbudet.

Jeg visste da jeg søkte at dette ikke var noe for meg.

Aetat har sett på min kompetanse og mener jeg passer til jobben. Saken er at det er nettopp slik type jobb jeg hadde og som jeg ble syk av. Han i aetat som har funnet stillingen visste ikke en gang noe om det som har skjedd før. Det gjorde heller ikke min saksbehandler, for de papirene lå hos de som avgjorde vedtaket om dagpenger for 1 år siden. Hva er vitsen med å ha en egen saksbehandler da?

Og da jeg gikk fra intervjuet håpet jeg inderlig at jeg ikke skulle få jobben.

Jeg håpet at de klarte å gjennomskue på intervjuet at jeg umulig kunne være rett person for jobben, men det gjorde de dessverre ikke.

Så nå har de ansatt meg på helt feil grunnlag og alt slår tilbake på aetat.

Jeg vet ikke om jeg skal ringe den jobben jeg har fått og gjøre dem oppmerksom på at det ikke er av fri vilje jeg tar jobben? Synes de fortjener å få vite at jeg har takket ja og fortsatt vil gjøre mitt beste, men at ting er helt annerledes enn de tror.

[Gjest KariKruskakli]

Det var aetat som ba meg søke på jobben og ta den når jeg fikk tilbudet.

Jeg visste da jeg søkte at dette ikke var noe for meg.

Aetat har sett på min kompetanse og mener jeg passer til jobben. Saken er at det er nettopp slik type jobb jeg hadde og som jeg ble syk av. Han i aetat som har funnet stillingen visste ikke en gang noe om det som har skjedd før. Det gjorde heller ikke min saksbehandler, for de papirene lå hos de som avgjorde vedtaket om dagpenger for 1 år siden. Hva er vitsen med å ha en egen saksbehandler da?

Og da jeg gikk fra intervjuet håpet jeg inderlig at jeg ikke skulle få jobben.

Jeg håpet at de klarte å gjennomskue på intervjuet at jeg umulig kunne være rett person for jobben, men det gjorde de dessverre ikke.

Så nå har de ansatt meg på helt feil grunnlag og alt slår tilbake på aetat.

Jeg vet ikke om jeg skal ringe den jobben jeg har fått og gjøre dem oppmerksom på at det ikke er av fri vilje jeg tar jobben? Synes de fortjener å få vite at jeg har takket ja og fortsatt vil gjøre mitt beste, men at ting er helt annerledes enn de tror.

"Jeg vet ikke om jeg skal ringe den jobben jeg har fått og gjøre dem oppmerksom på at det ikke er av fri vilje jeg tar jobben? Synes de fortjener å få vite at jeg har takket ja og fortsatt vil gjøre mitt beste, men at ting er helt annerledes enn de tror."

Du må jo først og fremst ha en legeattest å vise til.